Inversjon er betegnelsen for en situasjon der temperaturen øker med høyden, i motsetning til den vanligste situasjonen der temperaturen faller med en grad for hver 100 meter over bakken. På grunn av at kald luft er tyngre enn varm luft vil inversjoner føre til at det nederste luftlaget blander seg lite eller ikke i det hele tatt med luft høyere oppe over bakken. Årsakene til at det oppstår inversjoner er at bakken blir kaldere enn den nærmeste lufta over og avkjøler denne, samt at varmere luft blåser inn fra sjøen over et luftlag som er avkjølt fra bakken.
En inversjon kan starte fra bakken og nå opp til fra 10 meter til et par km høyde. En inversjon som starter ved bakken kalles en bakkeinversjon, i motsetnig til en høydeinversjon der lufta nederst ved bakken har en vanlig temperaturfordeling, mens den øker med høyden et stykke lenger opp.
Målinger NILU har utført i Oslo viser at over sentrum er den vanligste ”bunnen” for en høydeinversjon 150 – 200 meter. Inversjoner forsvinner, eller ”brytes opp” ved oppvarming nedenfra, redusert avkjøling eller at de ”blåser bort ” fordi det kommer inn kraftig nok vind mot inversjonsområdet. Dersom det skyr over, vil dette føre til redusert avkjøling.
I større bykjerner fører boligoppvarming og bilkjøring til at det nederste luftlaget blir noe oppvarmet og blandet, slik at temperaturfallet reduseres. Dermed kan inversjonen forsvinne i det helt nederste laget.
Under inversjonssituasjoner er vindstyrken alltid lav. Når luften ikke blandes mye med høyden samtidig som vindstyrken er lav, fører dette til dårlige spredningsforhold. Hvis et forurensningsutslipp er konstant, vil det bli høyere forurensningskonsentrasjoner i lufta når det er inversjoner enn ellers. I tillegg vil utslipp av forurensning fra oppvarming som bruker brensel øke når temperaturen synker, noe som gir enda høyere konsentrasjonsnivå av forurensning.
Målinger av luftkvalitet er tilgjengelige på nettstedet www.luftkvalitet.info. Her er det også informasjon om helseeffekter av luftforurensningen.
