God luftkvalitet er svært viktig for folks helse og trivsel. De fleste byene i Norge opplever befolkningsvekst og økt urbanisering, noe som kan bidra til mer forurensning i byene våre.
For å møte disse utfordringene, er det behov for mer kunnskap om hvordan vi sikrer bærekraftig byutvikling og god luftkvalitet i årene som kommer.
NILU bidrar til grønn samfunnsutvikling ved å tilby forskning, tjenester og rådgivning til offentlig forvaltning og næringsliv.
Hva forurenser norske byer og tettsteder?
Luftforurensning er et betydelig helseproblem verden over, og påvirker også helsen til befolkningen i norske byer og tettsteder. De viktigste forurensningskomponentene i norske byer er nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5).
Nitrogenoksider
Nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) er reaktive gasser som dannes ved forbrenning ved høy temperatur. I norske byer er utslipp fra veitrafikk (eksos) den viktigste kilden til NOx. De viktigste helseeffektene av NO2 er nedsatt lungefunksjon og forverring av luftveis-sykdommer, som for eksempel astma og bronkitt.
Svevestøv
Svevestøv er partikler som er så små at de oppfører seg som gass og blandes og transporteres med lufta. Svevestøv deles inn i to størrelsesfraksjoner. PM2,5 er de minste partiklene, med diameter mindre enn 2,5 mikrometer. PM10 er partikler opp til 10 mikrometer i diameter.
PM2,5 kommer i hovedsak fra forbrenning (vedfyring, bileksos), mens de større partiklene kommer fra oppvirvling av støv fra vei og dekkslitasje. De minste partiklene kan transporteres langt med luftmassene, og slike langtransporterte forurensninger kan også bidra betydelig til konsentrasjonene av PM2,5 i norske byer.
Svevestøv kan gi ulike helseeffekter avhengig av partiklenes fysiske og kjemiske egenskaper. For eksempel vil størrelsen ha betydning for hvor dypt partiklene inhaleres i luftveiene. Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Eksponering for svevestøv kan sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-karsykdommer. Forskning tyder også på sammenheng mellom svevestøveksponering og effekter på fosterutvikling, nervesystem og stoffskifte.
Kilder til forurensning
Den største kilden til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder er veitrafikk med utslipp av eksos og veistøv fra piggdekkbruk.
I tillegg bidrar vedfyring i boliger og utslipp fra industri og skipstrafikk. Langtransporterte forurensninger fra andre europeiske land bidrar også.
Det er viktig å være oppmerksom på at utslipp er ikke det samme som konsentrasjon eller mengde i lufta, Foregår utslippet langt fra folk eller høyt over bakken bidrar det relativt mindre til forurensningsnivåene der folk oppholder seg enn tilsvarende utslipp midt i byen og som slippes ut nær bakken, som er tilfelle for trafikkutslipp.
Luftforurensningen kan variere mye
Det er flere forhold som påvirker forurensningsnivået: Hvor mye forurensning som slippes ut fra ulike kilder, nærhet til forurensningskildene og lokale meteorologiske og klimatiske forhold.
De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra vegtrafikk, vedfyring og industri, samt utslipp fra skip i havn. Variasjoner i utslippsmengde fra de ulike forurensningskildene både over døgnet og året, samt variasjoner i lokale meteorologiske forhold, gjør at forurensningsnivået lokalt i byer og tettsteder kan variere mye fra sted til sted og over tid.
I Norge er det mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det er da man har høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, veistøv fra piggdekkbruk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. År med mange og lange inversjonsepisoder vil typisk ha høyere forurensningsnivåer enn år med få inversjonsepisoder.