En ny rapport ”PCB på Svalbard” bekrefter at PCB ennå ikke er forsvunnet fra Svalbard. Flere kilder er blitt identifisert i lokale gruvesamfunn.
Rapporten er et samarbeid mellom Sysselmannen og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Arbeidet er gjennomført i regi av KliF med bidrag fra en rekke forskningsmiljøer, blant annet NILU.
Fortsatt høye PCB nivåer
– PCB er en forurensningstype som fortsatt finnes i høye konsentrasjoner i Svalbardmiljøet, sier Roland Kallenborn, Professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap og seniorforsker ved NILU under prosjektgjennomføringen. – PCB-nivåene i Svalbardmiljøet er på et så høyt nivå at det er blitt påvist skader på dyr. Det er en kjensgjerning at slike stoffer, som akkumuleres i planter og dyr, kan anrikes i menneskevev gjennom næringskjeden, forteller Kallenborn.
Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe miljøgifter som består av 2009 enkeltkomponenter. PCB har vært brukt i tekniske applikasjoner siden 40-tallet, til stoffene ble helt forbudt fra midten av 70-tallet. PCB er likevel så stabilt og lite nedbrytbart at de fortsatt gjenfinnes i miljøet og kan påvises i miljøprøver i Arktis. PCB kan skade både mennesker og miljø, og kan påvirke hormonbalansen, immunsystemet og det nevrologiske systemet. I dag regnes PCB som en av få miljøgifter som kan påvises hvor som helst i hva som helst av miljøprøver i verden. PCB overføres fra atmosfæren til jordoverflate (jord, is, vann) via nedbør. Deretter blir det tatt opp igjen i dyrelivet (bioakkumulering).
I perioden 2003 til 2008 økte PCB-nivået i luftprøvene som ble tatt fra Zeppelin stasjonen som NILU driver i Ny-Ålesund, Svalbard. Etter 2008 er PCB igjen i en nedgående trend. Målingene fra Zeppelin stasjonen registrerer stort sett kun langtransporterte forurensinger. I arbeidet med denne rapporten viser det seg imidlertid at PCB som ble funnet i miljøprøver på Svalbard, kommer fra en kombinasjon av lokale kilder og langtransport (transport med havstrøm og luftmasser over lange strekninger). Komplekse prosesser i atmosfæren påvirker både transport, fordeling, nedbryting og akkumulering av miljøgifter.
Gruvedriften en viktig kilde
I utarbeidelsen av den lokale forurensningsprofilen for PCB i rapporten, har man særlig tatt for seg gruvedriften på Svalbard. Det ble påvist betydelige lokale kilder for PCB i tekniske installasjoner, spesielt i Russiske bosetninger som Grumant, Barentsburg og Pyramiden. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og NILU har gjennomført et toårig luftovervåkingsprogram for PCB i Barentsburg og Longyearbyen. – Resultatene viser at PCB-nivået er høyere i Barentsburg enn i Longyearbyen. Men for alle bosettingene var PCB-nivåene langt over bakgrunnsnivået som er dokumentert gjennom luftmåleprogrammet på Zeppelin, forteller Kallenborn.
PCB er en av mange stoffer
Kallenborn viser til at PCB er blitt påvist i levende organismer over hele verden. -Men PCB er kun én av mange miljøgifter som finnes i atmosfæren og som kan påvirke helse av mennesker og dyr. Blandinger av giftstoffer kan ha giftige effekter som kan avvike betydelig fra summen av virkingene påvist for enkeltstoffene. Det er klart at det er behov for forskingsfokus rundt blandingseffekter av miljøgifter også i arktiske strøk, hvor PCB-effekter allerede er påvist i sjøpattedyr som sel, isbjørn og hval og i fugler som ismåke, sier Kallenborn.
Effektene av klimaendringer
Klimaendringene vil ha negativ effekt på spredning og reaktivering av PCB som er lagret i grunnen. Når gjennomsnittstemperatur i atmosfæren stiger, blir havvannet varmere og havisen trekker seg tilbake i utbredelsen. PCB som er lagret i vann og is vil blitt frigjort igjen, og bidra til forurensning og opphopning i miljøet. Det samme skjer med PCB-forurensning fra breer og jord når permafrosten trekker seg tilbake.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard (SMS), Klima- og Forurensings Direktoratet (KliF), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Akvaplan-NIVA, UNIS, Norsk Polarinstitutt (NPI) og NILU.