Klimameldingen 2012 slår fast at det fortsatt skal satses på forskning på effekter og tiltak, og på selve klimasystemet. Forskningen er også høyt prioritert i regjeringens nordområdesatsing, hvor kunnskap beskrives som selve navet i hele utviklingen av Nordområdene. Men spørsmålet er, satses det like sterkt på miljøovervåkningen, selve hjørnesteinen i klimaforskningen?
Av Adm. Dir. Kari Nygaard
(Leder fra NILUs Årsmagasin 2012 – høydepunkter fra 2011)
En kikk på overvåkningsbudsjettene viser at bevilgningen i dag er lavere enn den var for tjue år siden. Dette rimer dårlig med fortsatt høy innsats på klimaforskning.
Overvåkningsbudsjettene står stille
Klimameldingens positive budskap om mer forskning bør også sees i sammenheng med satsing på overvåkning og lange tidsserier. For samtidig med at det signaliseres at det skal satses på forskning, står overvåkningsbudsjettene stille. Miljøovervåkning og lange tidsserier er fundamentet for klima- og miljøforskningen, og behovet for grunnleggende overvåkningsdata med relevans for nordområdene er økende. Selv med en liten økning de siste fem årene, er det totale overvåkningsbudsjettet til Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, i dag lavere enn det var for tjue år siden. Justert iht konsumprisindeksen mottok Klif i overkant av 90 millioner til overvåkning i 1990, mot knapt 77 millioner i 2011.
Stramme rammer gjør at Klif prioriterer hardt. I denne vurderingen taper tilsynelatende overvåkning som ikke har like stor interesse for umiddelbare forvaltningsoppgaver, men som har stor verdi for de mer langsiktige nasjonale kunnskapsbehovene og for forskningen. For å få plass til nye prioriteringer, foreslår nå Klif bl.a. å redusere overvåkningen av forsurende stoffer. NILU ser med stor bekymring på at nesten 40 år gamle og meget verdifulle måleserier nå kan gå tapt. Resultatet vil bli en overvåkning som ikke tilfredsstiller faglige eller internasjonale krav til atmosfæreovervåkning.
Deler av dette programmet ble i sin tid etablert for å overvåke sur nedbør, men bruken er i dag langt bredere. For dataene gir også grunnleggende informasjon om atmosfærens sammensetning, klimasystemet og effekter av klimaendringer. Dette er en typisk utvikling for mange atmosfæriske måleserier, hvor anvendelsen av resultater ofte viser seg å bli samfunnsnyttige på flere områder enn det opprinnelige formålet tilsa.
Marginale kostnader
Overvåkning har marginale kostnader sett i forhold til konsekvenser for miljø og helse. Tiltak for å unngå eller redusere negative effekter innebærer kostnader av en helt annen størrelsesorden. Det er derfor avgjørende å se overvåkning, forskning og tiltak i en samfunnsøkonomisk sammenheng, for å vurdere den sanne verdien av lange tidsserier.
I lys av ovenstående blir det åpenbart at overvåkningsbudsjettene må økes. Videre må grunnleggende miljøovervåkning skjermes og ha en langsiktighet som både ivaretar forvaltningens behov for å forstå klima- og miljøutviklingen, og som sikrer disse seriene for langsiktig kompetansebygging. Dette vil være nyttig for både samfunn og forvaltning.
I dette årsmagasinet gir vi høydepunkter fra vår forskning i 2011. De fleste prosjektene som omtales, benytter overvåkningsdata i større eller mindre grad. Det gir en liten illustrasjon på miljøovervåkningens betydning.