Bensofenon, et kjemisk stoff som brukes for å beskytte en lang rekke produkter mot UV-stråling, er nå påvist som forurensning i både luft, bunnslam og avløp fra renseanlegg. Stoffet ble avslørt med en ny metode som nå gjør det svært vanskelig for miljøgifter å skjule seg, nesten som å finne nåla i høystakken.
Bensofenon er en kjemisk sammensetning som benyttes i produksjonen av maling, blekk, plastinnpakninger, kosmetikk og mange andre produkter som beskyttelse mot ultrafiolett lys (UV-stråling). Bensofenon er mistenkt for å være en blant flere nye miljøgifter, og stoffet er ett blant flere UV-beskyttende kjemikalier som har fått mistankens lys rettet mot seg. Forskere har nå funnet rester av stoffet i flere forskjellige miljøprøver, med en banebrytende ny metode.
Eksempelet med bensofenon viser at den tekniske utviklingen nå har gjort det mulig å påvise nær sagt alle slags miljøgifter i alle slags prøver. Det kan til og med påvise miljøgifter som ennå ikke er kjent. På denne måten oppnås viktig kunnskap som kan bruke aktivt i det internasjonale arbeidet med å begrense bruken av miljøgifter i industrien.
Let først, bestem etterpå
Tidligere måtte forskerne først bestemme seg for hvilke miljøgifter de skulle se etter i en miljøprøve, og deretter kunne de gjennomføre kjemiske analyser for å påvise nettopp disse stoffene. Det betød at forskerne gikk glipp av alle ukjente forbindelser og alle stoffer som var valgt bort ved starten, selv om de kunne være tilstede i høye konsentrasjoner eller utgjøre et betydelig toksisk potensial.
De siste årene har det imidlertid skjedd en rivende teknisk utvikling som gjør at man nå kan detektere nær samtlige stoffer som er tilstede i en prøve. Det er med andre ord ikke lenger nødvendig å bestemme seg på forhånd for hvilke miljøgifter man skal lete etter. Det åpner for helt nye muligheter.
Den nye metoden kalles ikke-spesifikk screening (sikting eller masseundersøkelse). Et viktig aspekt ved den nye metoden er at hele analysen kan lagres i datamaskiner, slik at man om noen år kan gå tilbake til analyseprofilen for å finne stoffer vi ikke er oppmerksomme på i dag. Dette gjør at ikke-spesifikk screening har et potensial til å bli et supplement til tradisjonelle miljøprøvebanker.
Testet teori og praksis
Det er NILU – Norsk institutt for luftforskning som har gjennomført en utredning av ikke-spesifikk screening, på oppdrag for Miljødirektoratet. NILU har både sett på teorien bak ikke-spesifikk screening, og prøvd ut metoden i praksis. Prosjektet omfattet de fleste typer av miljøprøver som kan være relevante i forskning og overvåkning av miljøet, så som sedimentprøver, prøver av avløpsslam og biologisk materiale.
Rapporten fra prosjektet fastslår at ikke-spesifikk screening er en metode som er praktisk gjennomførbar. Den kan også bli et veldig nyttig verktøy for identifikasjon av ukjente stoffer og nye miljøgifter. I denne studien var det mulig å påvise et stort antall nye eller tidligere ikke identifiserte stoffer i de forskjellige studerte typer miljøprøver.
Vil vite mer om UV-kjemikalier
– Vi vet hittil ikke nok om hvordan UV-kjemikalier sprer seg i naturen, og hvordan de oppfører seg der. Men vi mistenker dem altså for å være miljøgifter, og derfor har Miljødirektoratet i år satt i gang en egen undersøkelse av disse stoffene i norsk miljø. Hvis de virkelig er miljøgifter, vil vi gjerne stanse bruken av stoffene før de gjør stor skade i naturen, forteller miljødirektør Ellen Hambro.