Verdens helseorganisasjon (WHO) har publisert nye tall som viser at på verdensbasis døde 7 millioner mennesker i 2012 som følge av innendørs og utendørs luftforurensing. NILUs luftkvalitetsforvaltning i urbane strøk verden over tar sikte på å redusere helsebelastningen for befolkningen.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) publiserte nylig nye resultater om overdødelighet knyttet til luftforurensning i verden. På verdensbasis kan 7 millioner dødsfall knyttes til felles effekter av innendørs og utendørs luftforurensning i 2012. Luftkvalitet og helsevurdering er en del av luftkvalitetsforvaltningen NILU utfører i urbane områder rundt om i verden.
Utfordringer og løsninger
WHOs oppsiktsvekkende tall, basert på globale opplysninger om helse og luftkvalitet, viser at det er behov for økt fokus på helserelatert og luftkvalitetsforvalting og forebyggende evalueringer i fremtiden.
NILU har bidratt med forskning på luftkvalitet i mange av de hardest rammede byene i verden. En erfaring fra dette arbeidet er at det er et stort behov for å bygge opp institusjoner og lære opp lokale eksperter for å bevisstgjøre befolkningen og identifisere lokale løsninger.
Dermed kan løsningen på de globale problemene WHO påpeker være å finne lokalt, og med fokus på innsats i de største og mest forurensede byene. Her kan NILU bidra med nødvendig kunnskap for å løse disse problemene – forutsatt at selskaper som NORAD og Verdensbanken bidrar økonomisk.
NILUs rolle i den internasjonale luftforurensningsproblematikken
NILU har bidratt til luftkvalitetsforvaltning og institusjonsbygging i mange av verdens hardest rammede storbyer. Målet med NILUs arbeid har vært å kartlegge luftforurensningen, vurdere mulige helseeffekter og søke løsninger for å redusere helsebelastningen for befolkningen. I fremtiden vil NILU fortsette dette arbeidet, med økt fokus på helseeffektene.
Dødelighet relatert til luftforurensning skriver seg oftest fra eksponering for små partikler på 10 mikron eller mindre i diameter (PM10) – det vi ofte kaller svevestøv. Svevestøvet forårsaker kreft, kardiovaskulære og respiratoriske sykdommer, og selv i meget lave konsentrasjoner har disse små partiklene stor påvirkning på menneskers helse. Faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at svevestøv ikke utgjør noen helsefare. Derfor er WHOs veiledende grense fra 2005 satt til så lavt som overhodet mulig.
For å redusere den luftforurensningen mennesker utsettes for i urbane strøk, må det satses tungt på mer miljøvennlige transportløsninger, energieffektive boliger, renere kraftproduksjon og industri, samt bedre kommunal avfallshåndtering. I tillegg må utslipp fra kull- og biomasseforbrenning fra husholdningene reduseres. Men den positive virkningen av disse tiltakene vil det ta tid før blir merkbar…
Verdens mest forurensede byer
I 2010 publiserte Gurjar m.fl. en liste over hvilke storbyer som har den høyeste overdødelighetsraten (dvs. total dødelighet) knyttet til luftforurensning per år. På topp lå byene Dhaka (14 700 per år), Kairo (14 100 per år), Beijing (11 500 per år) og Delhi (10 500 per år).
Følgelig er disse byene kjennetegnet ved en forhøyet helserisiko på grunn av luftforurensning i forhold til andre storbyer. NILU har jobbet i alle disse byene, i tillegg til en rekke andre storbyer i utviklingsland, der nivåene av partikler klart oversteg det helsemessig forsvarlige.
Luftforurensning i Dhaka
NILU har nylig avsluttet en tre-årig studie i Dhaka finansiert av NORAD og Verdensbanken. Hovedmålet var kompetansebygging og opplæring slik at lokale institusjoner selv kunne gjennomføre luftkvalitets- og helsevurderinger.
I Dhaka er svevestøv (PM10) den potensielt viktigste forurensningen når det gjelder sykelighet og dødsfall. Høye svevestøvkonsentrasjoner kan knyttes til spedbarnsdødelighet, sykehusinnleggelse i forbindelse med hjerte- og luftveissykdommer, samt økt dødelighet som følge av luftveis-, hjerte- og karsykdommer. Langtidseksponering vil også kunne føre til økt dødelighet som følge av lungekreft og kronisk lungebetennelse, i tillegg til luftveisplager som bronkitt hos både barn og voksne.
NILU har nylig studert de kort- og langsiktige helseeffektene av luftforurensning i Dhaka for året 2010. Dødelighet på grunn av luftveis-, hjerte- og karsykdommer samt lungekreft utgjorde til sammen ca 6700 dødsfall blant befolkningen over 30 år.
Svevestøvet i Dhaka stammer fra en rekke menneskeskapte kilder, for eksempel mursteinsbrennerier og brenning av biomasse, kraftverk, industriprosesser, kjøretøyer og transport over grensen. En hovedkilde for partiklene i Dhaka er de tusen mursteinsbrenneriene som står rundt omkring i byen. Hvis denne ene kilden fortsetter å operere som nå frem til år 2030, vil antall dødsfall relatert til svevestøv øke til over 8300 personer.
Og selv om mursteinsbrenneriene utstyres med ny og mer miljøvennlig teknologi, vil det fortsatt dø mer enn 8000 mennesker hvert år som en direkte følge av luftforurensning. Dhaka er med andre ord nødt til å gjennomføre en rekke strenge tiltak for å få ned overdødeligheten som følger av den alvorlige luftforurensningen i byen.