Vi vet alle at klimaendringene skjer, det er ikke nytt. Det som er nytt er at vi vet bedre hvordan, hvorfor og hva vi kan gjøre med det, sier Asuncion St. Clair (Cicero), hovedforfatter av første kapittel i IPCC-rapporten som ble lagt fram 31. mars.
Vi må handle – sammen
Andre delrapport av FNs klimapanels (IPCC) femte hovedrapport handler om virkninger av klimaendringer på mennesker, samfunn og natur, og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner. Rapporten ble presentert på en pressekonferanse i Miljødirektoratet 31. mars.
– Skal vi klare å unngå de farligste klimaendringene, må vi begrense temperaturøkningen til to grader. Alle verdens land er allerede enig om dette, men nå må det handles, sa direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i sin innledning. Hun sa også at hun hadde store forventninger til delrapport 3, om tiltak og virkemidler, som lanseres 13. april.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft understreket også i sin avslutning at tiden for å handle er nå. Seks medforfattere var til stede under pressekonferansen i Miljødirektoratet. De presenterte sannsynlige følger for både mennesker, samfunn og natur og viste gjennom eksempler hva som kan skje dersom temperaturøkningen fortsetter i samme takt som i dag – og hva som vil skje om den begrenses.
Forskerne, som er forfattere av forskjellige deler av rapporten, viste at det ennå er tid til å redusere risikoen, men det fordrer at samfunnet som helhet legger en forskningsbasert forståelse av klimaendringene og følgene av disse til grunn. Et fortsatt høyutslippssamfunn er ikke et alternativ.
Et sammensatt bilde
Togradersmålet er grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene. Blir det mer enn 2 grader varmere, øker risikoen for at mange plante- og dyrearter på land og i vann dør ut. Jo høyere temperaturstigningen er, dess større er risikoen for at arter ikke klarer å finne områder med mer egnet klima. Sammen med andre faktorer, som menneskeskapt forurensning og endring av leveområder, kan dette påvirke økosystemene på flere nivåer og bidra til økt erosjon og større mulighet for flom i utsatte områder.
Raskest går utviklingen i polarområdene, der vi allerede ser de største følgene av klimaendringene. En rekke dyrearter utsettes for store endringer, både når det gjelder utbredelse, antall og migrasjonsmønstre.
Verdenshavene endres også som følge av temperaturstigningen. Høyere havtemperatur betyr at vannet har lavere evne til å holde på oksygen – noe som betyr at de marine økosystemene påvirkes. Det betyr endringer i produktivitet, forflytning av arter, samt endringer både i artsmangfold og i strukturen i næringsnettet, og til slutt påvirkning på levevilkårene for alle de som lever av eller nær havet.
«Fattigdomsfeller»
Med en temperaturøkning på mellom 2 og 4 grader vil deler av verden oppleve havnivåheving, kystflom, springflo og mer ekstremvær. Andre deler av verden vil oppleve tørkeperioder og økt fare for skogbrann. Dette kan i sin tur føre til økt risiko for menneskers liv og helse, svekket matsikkerhet, ødelagte levekår og fare for sammenbrudd i infrastruktur og kritiske tjenester.
Alt dette vil ha langt større følger for land med stor sosial ulikhet, eller land som er lite forberedt. Risikoutsatte grupper vil rammes hardere, og fattige grupper vil oppleve at levevilkårene blir dårligere. Mange som i dag lever på grensen til fattigdom vil bli tvunget over til marginaliserte eller mer risikofylte aktiviteter eller boforhold, såkalte «fattigdomsfeller» det er vanskelig å komme seg ut av.
En følge er at flere flytter inn til større byer og møter helt andre levevilkår og klimatrusler enn de er kjent med – og som de da heller ikke er i stand til å håndtere på en god måte. Befolkningsfortetning kan også medføre ressursknapphet og påfølgende konflikter, samt overbelastning av kritisk infrastruktur som kloakk, veinett, strømlinjer og telekommunikasjon.
Hva kan vi gjøre videre?
Klimasystemet reagerer langsomt, derfor kan det gå lang tid fra utslipp finner sted til temperaturøkningen kan registreres. Dette betyr at historiske utslipp fremdeles kan bidra til klimaendringer i vår framtid, selv om dagens samfunn skulle klare å holde dagens konsentrasjon av klimagasser på et uendret nivå. Et hovedpoeng i det forskerne trakk fram er at klimaendringer og samfunnsendringer virker sammen. Hvilket omfang virkningene får er dermed et resultat av hvor godt forberedt det enkelte samfunn er – og hvilken tilpasningsevne det har.
Neste delrapport kommer 13. april, med en vurdering av ulike klimatiltak og virkemidler. Det er fremdeles mange veier å velge, men det som er klart er at vi alle – fra enkeltpersoner til næringsliv, forskningsmiljøer og politikere – må ta ansvar. Målet må være å sette inn klimareduserende tiltak der de får størst effekt, og bruke forskning på aktuelle områder som vurderingsgrunnlag for dette.