Forskere lurer på om metanutslipp fra havbunnen kan være én kilde til de økte metannivåene i atmosfæren. Nå koordinerer de målinger fra skip, fly og havbunnen, samt fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard for å finne ut mer om dette
De siste årene har forskere sett at mengden metan i atmosfæren øker. Metan er en drivhusgass som bidrar til at temperaturen på jorda stiger, og en endring i de naturlige metanutslippene kan derfor gjøre at temperaturen stiger både mer og raskere enn tidligere antatt.
Metan er den nest viktigste klimagassen i atmosfæren, og utslipp skriver seg hovedsakelig fra landbruk, rismarker, søppelfyllinger og fyring. I tillegg frigjøres gassen naturlig fra dyr, branner, våtmarker – og fra havbunnen.
Fra havbunn til atmosfære
Seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU forklarer at forskere lurer på om metanutslipp fra havbunnen kan være én kilde til de økte metannivåene i atmosfæren. Metan ligger lagret som metanhydrat – en isliknende substans – under havbunnen, og forskerne vet at metangass lekker fra disse lagrene og bobler opp mot overflaten.
Avhengig av vanndybden kan gassboblene enten nå havoverflaten eller oppløses i havet før gassen når atmosfæren. Hvis temperaturen i havet stiger kan dette øke utslippet fra havbunnen til havet, og igjen bidra til at mengden metan som når atmosfæren øker – med økte temperaturer på jorda og i havet som følge.
MOCA: et forskningssamarbeid
For å finne ut mer om sammenhengen mellom metanhydrater på havbunnen og metannivåene i atmosfæren ble forskningsprosjektet MOCA opprettet i 2013. Prosjektet er et samarbeid mellom NILU, CAGE – Senter for arktisk gasshydrat ved Universitetet i Tromsø og CICERO Senter for klimaforskning.
I løpet av de 3 ½ årene prosjektet varer, skal MOCA og CAGE kombinere og koordinere målinger fra skip, fly og på havbunnen, samt fra Zeppelinobservatoriet på Svalbard.
Hovedhensikten er å finne ut hvor mye av metangassen som slippes ut fra havbunnen som når opp gjennom havet og ut i atmosfæren.
Videre skal resultatene brukes til å kvantifisere de effektene metan fra gasshydrater i havbunnen har på atmosfæren i dag, og hva en potensiell endring av disse prosessene kan bety for klimaet i fremtiden.
Forskningstokt i polare områder
Målingene startet opp sommeren 2014, og i midten av juni la forskningsfartøyet «RV Helmer Hanssen» ut fra UiT ut på et seks uker langt tokt for å foreta hav- og atmosfæriske målinger i havområdene mellom Tromsø, Svalbard og den nordlige delen av Svalbard. I det samme området plasserer CAGE ut overvåkingsutstyr nede på havbunnen, for å blant annet måle havstrømmer, temperatur og metanutslipp.
I tillegg til dette er to ulike flykampanjer en del av arbeidet i år, for å måle metankonsentrasjon og variasjon oppe i atmosfæren. Det første flyet tok av i juni 2014, og foretok målinger mellom Kiruna i Sverige og Longyearbyen på Svalbard, nord for Svalbard og over våtmarksområder i Sverige og Finland. Dette ble gjort i samarbeid med Universitet i Cambridge.

Den neste flykampanjen finner sted i Russland i månedsskiftet september-oktober, fra Novosibirsk, over Sibir og våtmarksområdene der, og opp til området over Karahavet og Salekhard.
