Fra NILUs årsrapport 2014: NILU og Meteorologisk institutt (MET) samarbeider om et prosjekt for utvikling og etablering av et nasjonalt beregningsverktøy for lokal luftkvalitet. Første fase varer ut 2016, og da skal ny informasjon om luftkvalitet for hele Norge være klar til bruk.
Christine F. Solbakken, kommunikasjonssjef, NILU
– Dette nye nasjonale beregningsverktøyet skal brukes av forvaltning, forskere og konsulenter for å løse ulike oppgaver relatert til eksisterende regelverk for lokal luftkvalitet, forklarer forskningsdirektør Leonor Tarrasón ved NILUs avdeling for by og industri.
På vegne av Klima- og miljødepartementet (KLD) identifiserte Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet sju hovedoppgaver det nye nasjonale beregningsverktøyet (NBV) skulle kunne løse. NILU og MET fikk det videre oppdraget om å hente inn de nødvendige inngangsdataene og gjennomføre arbeidet i første fase av prosjektet innen 2017.
Bred bestilling
Prosjektet skal utvikle verktøy som kan brukes til å løse de mest sentrale oppgavene som kreves av dagens regelverk for lokal luftkvalitet:
- Årlige statuskart av den geografiske utbredelsen av luftforurensning i forskjellige områder
- Luftsonekart i henhold til eksisterende regelverk
- Framskrivninger av den geografiske utbredelsen av luftforurensning i forskjellige områder
- Tiltaksberegninger for konsekvensutredninger etter krav fra regelverket i norske byer
- Studier av kildeallokering (beregne hvor mye ulike kilder bidrar) etter krav fra regelverket i forskjellige områder
- Fremvisninger av varslet luftkvalitet for informasjon ved brudd på alarmterskelen og støtte gjennomføring av kortsiktige tiltak i utvalgte områder
- Helseeksponeringskart for luftkvalitet, dvs. antall personer utsatt for skadelige nivåer av luftforurensning i utvalgte områder
Verktøyet, som er basert på åpen kildekode, skal gi kunne gi resultater på tre nivåer – for hele Norge, for de syv største byene og for utvalgte tettsteder og industri. I den første fasen, som skal være ferdig i 2017, vil hovedfokus være å generere kart som viser årlig status, luftsonekart, kildeallokering og helseeksponering. I neste fase vil prosjektet jobbe med å etablere tre ulike interaktive verktøy på basis av informasjonen samlet i første fase.
Mer og bedre data
Per i dag finnes det informasjon om luftforurensningsutbredelse i hele Norge på luftkvalitet.info. I tillegg finnes det en del informasjon om luftkvaliteten i norske byer, blant annet organisert under Bedre Byluft-prosjektet, og i form av tiltaksberegninger for hovedsakelig Oslo/Bærum og Trondheim.
Tarrasón forklarer at hovedårsaken til at det ikke finnes mer utbredt informasjon om luftkvaliteten i Norge er mangel på data fra relevante utslippskilder og meteorologiske data for ulike steder. Dette er nødvendig for å få til solide beregninger. Derfor har NILU og MET foreslått at første prioritet i utviklingen av det nye nasjonale beregningsverktøyet er å sørge for en systematisk anskaffelse av nødvendige inngangsdata for meteorologi og utslipp, med etablerte rutiner som garanterer regelmessig oppdatering.
I rute
Ved inngangen til 2015 var prosjektet godt i rute. De har så langt levert en rapport med forslag til dataflyt og IT-løsning, samt engasjert firmaet Netlife Research for å bistå i utviklingen av et nettsted. Firmaet skal også vurdere en redesign av luftkvalitet.info, forteller Tarrasón.
Ellers har forskerne jobbet systematisk med å identifisere utslippsdatakilder for de sju norske byene og 100 tettstedene som skal inngå i prosjektet, og begynt jobben med å produsere operasjonelle meteorologiske prognoser for hele Norge. De har også utviklet ulike beregningsmodeller for å kartlegge forurensningssituasjonen i både byene og tettstedene.
– Vi er i tett dialog med våre oppdragsgivere for å sikre videre fremdrift, avslutter Tarrasón, – og vi har også stor nytte av den gode kontakten med forumet for Bedre Byluft, som drives av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet.