KJELLER/SAN FRANCISCO, 16. desember — Klimaendringene fører til at innsjøer over hele verden varmes opp i høyt tempo, ifølge en ny studie.
Mer enn 60 forskere fra dusinvis av forskningsinstitusjoner over hele verden, blant dem NILU – Norsk institutt for luftforskning, tok del i studien som spenner over seks kontinenter. Den ble publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters i går kveld norsk tid, under høstseminaret til the American Geophysical Union.
Studien viser at innsjøer varmes opp med et gjennomsnitt på 0,34 grader Celsius hvert tiår. Dette er høyere enn oppvarmingsraten for både havet og atmosfæren, og ifølge forskerne kan det få alvorlige konsekvenser.
Raskest oppvarming i Nord-Europa
Per i dag anslår forskerne at algeoppblomstringer, som kan bruke opp oksygenet i vannet, vil øke med 20 prosent i innsjøer over det neste århundret. Andre algeoppblomstringer, som er giftige for fisk og dyr, vil øke med fem prosent. En slik stigning innebærer i tillegg at utslippene av metan, en klimagass 25 ganger kraftigere enn karbondioksid (CO2), øker med fire prosent i løpet av det neste tiåret.
– Denne forskningen er banebrytende, sier Philipp Schneider, seniorforsker ved NILU og leder for studiens satellittdataanalyse. – Den kombinerer for første gang globale satellittdata om innsjøers overflatetemperaturer, med verdens så langt største samling av bakkebaserte temperaturmålinger fra innsjøer. De to datasettene utfyller hverandre, og gir oss bedre mulighet til å se endringsmønstre for globale innsjøtemperaturer i både tid og rom. I tillegg forbedrer vi vår forståelse av de underliggende mekanismene.
Selv om ingen innsjøer i Norge var inkludert i studien, indikerer forskning at de innsjøene som varmes opp raskest befinner seg i Nord-Europa (i hovedsak i Sverige, Finland, Baltikum og Nordvest-Russland). Det er derfor sannsynlig at norske innsjøer varmes opp på samme måte.
Temperatur endrer livet i sjøene
Temperatur er en av vannets mest grunnleggende og kritiske fysikalske egenskaper. Den styrer en rekke andre egenskaper, blant dem intrikate levende prosesser som har utviklet seg innenfor strenge rammebetingelser. Når temperaturen svinger raskt og mye fra normen, kan livsformer i en innsjø endre seg dramatisk, og til og med forsvinne.
Studien, som er delfinansiert av NASA og the National Science Foundation, er den største i sitt slag. Den er også den første som benytter en kombinasjon av langsiktige bakkebaserte temperaturmålinger og temperaturmålinger gjort fra satellitter, noe som til sammen veier opp for svakhetene ved hver metode.
Satellittmålingene gir oversikt over innsjøtemperaturer over hele kloden, men måler kun overflatetemperaturen. Bakkebaserte målinger kan derimot oppdage endringer i temperaturen i hele innsjøen. I tillegg går satellittmålingene bare 30 år tilbake i tid, mens for enkelte innsjøer har man målinger som strekker seg mer enn et århundre tilbake.
Tilsammen er 235 innsjøer overvåket i minst 25 år. Selv om dette kun utgjør en brøkdel av alle innsjøene på jorden, inneholder de samlet mer enn halvparten av verdens ferskvannstilførsel.
Mer dramatisk i nord
Forskerne konstaterer at ulike klimafaktorer påvirker denne oppvarmingstrenden. I nordlige klimasoner mister innsjøer isdekket tidligere, og i områder over hele verden er det mindre skydekke. Dette fører igjen til at innsjøer utsettes for mer av solens varmende stråler.
I mange innsjøer stiger temperaturen raskere enn den gjennomsnittlige lufttemperaturen. Noen av de største endringene forekommer på nordlige breddegrader, og spesielt i Nord-Europa. Der kan økningen nå opp i et gjennomsnitt på 0,72 grader Celsius per tiår. Varme, tropiske innsjøer gjennomgår mindre dramatiske temperaturstigninger, men oppvarming av disse innsjøene kan fortsatt føre til store negative effekter for fisken. Dette er spesielt viktig i de store afrikanske innsjøene, blant dem Victoria- og Tanganyikasjøen. Disse inneholder en fjerdedel av jordens ferskvannstilførsel, og er dessuten viktige kilder til matfisk.
Forskerne skriver videre at: «Den gjennomgripende og raske oppvarmingen vi har observert, signaliserer et sterkt behov for å innlemme klimaeffekter i sårbarhetsvurderinger og tilpasningstiltak for innsjøer.»
