Denne uken er det varslet høye nivåer av fint svevestøv i lufta. Årsaken er at det er kaldt, og når det er kaldt fyrer nordmenn med ved for å holde varmen.
Av Seniorforsker Cristina Guerreiro, NILU.
Luftforurensning er skadelig for helsen. I en rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) slås det fast at luftforurensning i form av fint svevestøv (PM2,5) sto bak 1700 for tidlige dødsfall i Norge i 2013, mens til sammenligning førte eksponering for NO2 til 200 for tidlige dødsfall.
Hva består luftforurensning av?
De viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder er nitrogenoksider (NO og NO2, omtalt som NOx) og svevestøv (PM2,5 og PM10).
NOx er reaktive gasser som dannes ved forbrenning. Eksosutslipp fra dieselkjøretøy – både tunge og lette – er den absolutt viktigste bidragsyteren til NOx-nivået i luften i byene våre, hele året gjennom.
I tillegg bidrar veitrafikken til forurensning i form av svevestøv. Svevestøv deles inn etter størrelsen på partiklene. Det som kalles PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer, og består hovedsakelig av partikler fra piggdekkslitasje på vei, oppvirvling av veistøv, langtransport samt et lavere bidrag fra eksos. Vedfyring utgjør også et vesentlig bidrag til PM10 i byer om vinteren.
Blant PM10-partiklene finner vi også finere partikler. Disse kalles PM2,5, fordi de er 2,5 mikrometer eller mindre i diameter. Dette fine svevestøvet har mange kilder. Rundt halvparten av det vi finner i byer og tettsteder føres hit med vind og vær fra andre steder, såkalt langtransportering. Resten står lokale kilder for. Blant dem er vedfyring den viktigste i vintermånedene, fulgt av eksos og veistøv.
Fint svevestøv er helsefarlig
Disse fine partiklene utgjør den største helsemessige risikoen. Selv i lave konsentrasjoner har PM2,5 negativ påvirkning på helsen vår – faktisk har forskerne ikke kunnet finne noen konsentrasjon som er lav nok til at det ikke utgjør noen helsefare. Særlig er luftveis-, hjerte- og karsykdommer forbundet med PM2,5, og over tid kan det også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse.
Hvor mye svevestøv fra vedfyring?
Nøyaktig hvor mye fint svevestøv som kommer fra vedfyring er vanskelig å estimere. Det avhenger av hvor mye folk fyrer, hva slags ovner de har og type ved de brenner – og ikke minst hvordan de fyrer. Peis og gamle vedovner er verstinger her, men nye vedovner utgjør også et viktig bidrag.
Mer forskning er derfor nødvendig, både for å finne ut nøyaktig hvor stort bidraget fra vedfyring til svevestøvnivåene i norske byer er, men også for å utrede de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere det bidraget.
Ikke gjort i en håndvending
Det som er sikkert, er at svevestøvet fra vedfyring har negativ effekt på helsen vår. Dermed må vi få på plass tiltak som kan føre til mindre vedfyring eller mindre utslipp fra vedfyring.
Å forby vedfyring har vært nevnt i debatten, men siden mange har vedfyring som hovedvarmekilde er ikke det mulig. I stedet må man planlegge langsiktig, og innføre tiltak som bedre etterisolering av boliger, økt bruk av varmepumper, knytte flere til fjernvarme og oppmuntre til å erstatte gamle vedovner med nye.
I mellomtida kan de av oss med vedovn hjemme sørge for at veden er tørr, og at vi fyrer riktig i kulda. Slik bidrar vi også til bedre luft der vi bor.
Innholdet er tidligere publisert i Romerikes blad (www.rb.no) 21. januar 2016