Ingen luftforsker vil bestride at røyking, høyt alkoholforbruk og fedme er helseskadelig. Men samtidig fremhever WHO at luftforurensning er vår tids største miljørelaterte helseutfordring.
Av forskningsdirektør Leonor Tarrasón, NILU – Norsk institutt for luftforskning
Per Søstrand og Sverre Langård stilte 26. januar spørsmål ved hva forskere vet om luftforurensningen i Norge, og hvordan målinger av luftforurensning foregår. Gode spørsmål, og vi forklarer gjerne.
Ulike typer luftforurensning
Lokal luftforurensning i norske byer består hovedsakelig av nitrogenoksider, der hovedkilden er eksosutslipp fra dieselkjøretøy, og svevestøv.
Svevestøvet deles inn etter størrelse. PM2,5 er partikler mindre enn 2,5 mikrometer, og lokale kilder er vedfyring om vinteren, eksos og veistøv. PM10 er partikler mindre enn 10 mikrometer. Dette omfatter PM2,5-partiklene i tillegg til litt større partikler, med veistøv fra piggdekkbruk som en hovedkilde i Norge.
Først når man vet hva slags forurensningssituasjon man står i, vet man hva som hjelper. Når målingene viser høye nivåer av PM10 er miljøfartsgrenser og færre piggdekk gode tiltak. Men om vinteren, når folk fyrer og det i tillegg oppstår inversjon, kan PM2,5 overta som hovedforurensning. Da er tiltak for å redusere vedfyring det mest effektive.
Slik måles luftkvaliteten
Målestasjoner for luftkvalitet står der befolkningen antas å bli eksponert for mest forurensning. Det er ikke norske myndigheter eller NILU som bestemmer hvor disse målestasjonene skal stå. Alle målestasjoner i Norge plasseres og måler i henhold til Forurensningsforskriften og EUs luftkvalitetsdirektiv fra 2008.
I byer og tettsteder står det to ulike typer målestasjoner. Bybakgrunnsstasjoner står slik at de måler den samlede luftforurensningen fra alle mulige kilder (trafikk, oppvarming, bynær industri, etc.), og viser det generelle luftforurensningsnivået i byen. De trafikknære stasjonene måler i tillegg ekstrabidraget fra trafikken.
Målestasjonene registrerer data om forurensningstype og -nivå hver time, og opplysningene legges åpent ut på portalen www.luftkvalitet.info. Slik informasjon er særlig viktig for alle med sykdommer som kan forverres av høy luftforurensning.
Vurderingen fra WHO
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere kalt utendørs luftforurensning «den største miljøhelseutfordringen» i både vestlige land og utviklingsland. For 2013 anslo Det europeiske miljøbyrået (EEA) at luftforurensning sto bak mer enn 430 000 for tidlige dødsfall i Europa – ca. 1900 av disse i Norge.
Av luftforurensningen utgjør PM2,5-partiklene den største helsemessige risikoen. Særlig er luftveis-, hjerte- og karsykdommer forbundet med PM2,5, og det kan også øke risikoen for lungekreft og kronisk lungebetennelse. Og det er ikke slik at forskerne ikke vet hva den laveste helseskadelige konsentrasjonen av dette svevestøvet er. Faktum er at det ikke finnes noen nedre grense for når PM2,5 ikke utgjør noen helsefare.
Debattinnlegget har tidligere vært publisert i Aftenposten 5. februar 2016.