Rekordhøye nivåer av metan i atmosfæren

Metanivåene viser en kraftig økning fra 2013 til 2014, og foreløpige resultater fra målingene i 2015 indikerer fortsatt kraftig økning. I tillegg til rekordhøye nivåer av metan, viser målingene også rekordhøye nivåer av CO₂. Men utviklingen for CO₂ er, i motsetning til for metan, som forventet.

NILU – Norsk institutt for luftforskning måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelin-stasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Aust-Agder. Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Resultatene presenteres i en årlig overvåkningsrapport som NILU utarbeider på vegne av Miljødirektoratet.

Metan øker mest i nord

Metan er den nest viktigste klimagassen fra menneskelig aktivitet etter CO₂.

Og sammenlignet med den gjennomsnittlige økningen globalt, øker nivåene av metan langt mer ved de norske målestasjonene.

Nivået av metan over Norge har økt de siste åtte årene, men i 2014 gjør nivåene av metan et hopp, her i nord. Konsentrasjonen i atmosfæren øker med 0,6 prosent på Svalbard (12 parts per billion – ppb), og med nesten 0,8 prosent (15 ppb) i Sør- Norge.

I 2014 var årsmiddelkonsentrasjonen for metan i atmosfæren 1917 ppb ved målestasjonen i Aust-Agder og 1910 ppb på Svalbard.

I 2006, da økningen startet etter en lang stabil periode, var konsentrasjonen på Svalbard 1853 ppb.

– Det er store variasjoner i konsentrasjonene av metan fra år til år, men de siste årene har vi sett en stadig økning. Samtidig ser vi også nye rekordnivåer for CO₂ ved begge observatoriene, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU. Hun leder det nasjonale overvåkningsprogrammet på oppdrag for Miljødirektoratet.

Mange kilder til metanutslipp

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor metanet, som nå øker i atmosfæren, kommer fra.

– Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om de skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som gir mer metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre.

Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.

I den senere tid er det fokus på at lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner kan være en økende kilde, og at dette bør undersøkes mer.

De naturlige metanutslippene utgjør cirka 40 prosent av de årlige metanutslippene. Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som våtmarker og permafrost i taiga og tundra. Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og frigir metan både til havet og kanskje også videre til atmosfæren.

– Det er viktig å finne ut om økningene i utslippene av metan kommer fra kilder vi kan sette inn direkte tiltak for, eller om det skyldes klimaendringer. Dersom årsaken er frigjøring av metan fra tinende permafrost og fra arktisk hav, er det alarmerende. Det vil kunne gi klimaendringene en selvforsterkende effekt, sier miljødirektør Ellen Hambro.

CO₂ stiger også

I tillegg til rekordnivåer av metan viser målingene for 2014 på Svalbard også rekordhøye nivåer av CO₂.

Siden de første internasjonale CO₂-målingene startet på 1950-tallet, har verdiene økt jevnt og trutt. Så rekordnivåene til tross: de økte CO₂-nivåene i atmosfæren er som forventet.

Fra 2013 til 2014 øker konsentrasjonen av CO₂ målt på Svalbard med 2,3 parts per million (ppm). Dette er noe kraftigere enn den globale økningen samme år, som var på 1,9 ppm.

I 2014 var nivåene av CO₂ på Svalbard over 400 ppm i de fleste månedene, noe som endte med et årsgjennomsnitt på 399,6 ppm.

– Vi regner med at CO2- nivåene på Svalbard for 2015 vil komme opp i en årlig middelverdi på over 400 ppm, sier Cathrine Lund Myhre.