Jo lenger en miljøgift klarer seg ute i miljøet, jo større potensiale har den for å skade mennesker, dyr og natur. Noen miljøgifter klarer seg hele veien fra Ekvator til Arktis, men ikke uten å oppdages underveis.
20. juni monterer doktorgradsstudent Helene Lunder Halvorsen og forsker Ingjerd Sunde Krogseth fra NILU – Norsk institutt for luftforskning en luftprøvetaker på taket av den NILU-merkede leiebilen i Kirkenes, setter seg inn, og starter sommerens vakreste forskningseventyr. De skal kjøre Norge på kryss og tvers, fra Hopseidet i nord til Birkenes i sør, og underveis sette ut til sammen rundt 50 UFO-lignende luftprøvetakere. Prosjektet går ut på å måle gamle og nye organiske miljøgifter i lufta over hele landet, som en del av Forskningsrådets program Økosystempåvirkning – naturens respons på endringer i klima og miljø (OKOSYSTEM).
Miljøgifter over hele Norge
Miljøgiftene de skal måle er såkalte POP-er, persistente organiske miljøgifter (pollutants). Disse stoffene utgjør et stort globalt miljøproblem, blant annet fordi de brytes svært sakte ned i miljøet (persistens), oppkonsentreres i organismer (bioakkumulering), gjør skade på helse og/eller miljø, og kan transporteres over lange avstander.
– Når disse stoffene slippes ut i miljøet kan de bli værende der lenge, forklarer Lunder Halvorsen. – I tillegg kan de altså flytte seg ved hjelp av vind, havstrømmer og elver, men transport via luft er den raskeste måten POP-ene kommer seg fra kilden til mer avsidesliggende områder som Norge og Arktis.
Så lenge miljøgiftene holder seg i lufta har de liten direkte effekt på dyrs og menneskers helse. Men idet de avsettes på bakken eller i havet kan de bli spist av dyr eller fisk, og da blir de en del av næringskjeden. Derfra er veien kort til oss mennesker.
Ikke alle kilder til slike miljøgifter er i land langt borte. Noe kommer også fra lokale kilder i Norge og Norden, og Lunder Halvorsen ønsker å se nærmere på forholdet mellom de langtransporterte miljøgiftene og de mer lokale kildene i løpet av doktorgradsarbeidet sitt. Dette er kunnskap som vil komme miljømyndigheter og beslutningstakere til gode, når de skal vurdere om
lokale/nasjonale tiltak eller internasjonalt samarbeid vil være mest effektivt for å redusere miljøgiftbelastningen.
Ut på turné
– Vi har allerede satt ut ti luftprøvetakere i Oslo og omegn, pluss noen i Tromsø og på Svalbard, men den egentlige «turnéen» starter i Kirkenes og varer fram til midten av juli, forteller Krogseth. – Prøvetakerne vi bruker er passive luftprøvetakere av typen PUF-PAS, men på grunn av formen kaller vi dem ofte UFO-er.
UFO-ene er satt sammen av to stålboller, og i midten sitter det et skive av polyuretanskum. Filteret fanger opp halvflyktige organiske forbindelser fra lufta, som for eksempel miljøgiften PCB, utfasede eller regulerte plantevernmidler (blant annet DDT) og også en del av de nyere miljøgiftene forskerne ønsker å lære mer om. Betegnelsen «passiv» er fordi denne typen bare tar imot det som kommer svevende forbi, den er ikke utstyrt med noen innsugingsmekanisme.
Prøvetakerne skal stå ute i tre måneder, så i månedsskiftet september/oktober skal Lunder Halvorsen og Krogseth ut på innsamlingsrunde igjen. Alle filtrene skal deretter analyseres ved NILUs laboratorium på Kjeller, og resultatene fra analysen blir plottet inn på et kart.
100 UFO-er i Europa
Helene Lunder Halvorsen skal også gjennomføre en koordinert kampanje i Europa, der over 100 UFO-er skal plasseres ut på luftmålestasjoner som utgjør en del av det europeiske målenettverket EMEP (European Monitoring and Evaluation Programme).
Samlet håper Halvorsen at disse opplysningene vil gi en grundig oversikt over hvilke miljøgifter som finnes i norsk og europeisk luft, hvor de ulike stoffene befinner seg, i hvilke mengder, samt avdekke ukjente kilder og kildeområder nasjonalt og internasjonalt. Opplysningene skal videre brukes til evaluering av datamodeller og endringer i miljøgiftbelastning over tid. Kanskje blir sommerens UFO-turné grunnlag for nye eller mer effektive tiltak mot miljøgifter?
