Om noen få år håper luftforskere over hele Europa at det å sjekke den lokale luftkvaliteten skal bli like enkelt og selvsagt som å sjekke værmeldingen.
Oslo har vært en av pilotbyene for prosjektet CITI-SENSE, der NILU – Norsk institutt for luftforskning har fått med seg frivillige på testing av ny luftmåleteknologi.
Parkeringsvakter med målere
– De første som fikk prøve den nye generasjonen bærbare målere var faktisk parkeringsvaktene i Oslo, forklarer seniorforsker Núria Castell ved NILUs avdeling for by og industri.
– Disse nyutviklede bærbare målerne er utstyrt med mikrosensorer som kan måle ulike typer forurensninger til en rimelig pris, forklarer hun. – Tar man i bruk tilstrekkelig mange, får man et bra bilde over luftforurensningen i området de brukes. Og hvis man ønsker å se egen direktemålte informasjon, er den tilgjengelig i form av et noe forenklet bilde av forurensningsnivåene man selv ble utsatt for.
Parkeringsvaktene fikk utlevert målerne i 2014, og det første forskerne fant ut var at teknologien hadde mye å gå på. Datakvaliteten var så som så, de var ikke så enkle å bruke, og designet kunne også vært bedre. Disse erfaringene ble delt med produsenten, som brukte tilbakemeldingene til å forbedre både den fysiske utformingen av målerne, samt sensorene inni.
Mye informasjon fra mange steder
Det oppdaterte utstyret, som måler nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og ozon (O3), var klar til neste runde med testing i perioden april-juni 2016. Til sammen deltok 32 frivillige i denne kampanjen, og etter ni uker hadde forskerne målinger fra 26801 ulike steder i Oslo. Tilbakemeldingene fra testpersonene tydet på at enhetene var blitt noe mer brukervennlige, og i laboratorietestene kunne forskerne også fastslå at datakvaliteten var blitt mye bedre.
– Vi kan fortsatt ikke sammenlikne kvaliteten på data fra disse målerne med kvaliteten på data fra de stasjonære målestasjonene for luftkvalitet som står rundt om i Oslos gater, sier Núria Castell, – men de bærbare bidrar med enorme mengder opplysninger. Det i seg selv er verdifullt, selv om vi må ta hensyn til unøyaktigheten når vi tolker resultatene.
Castell regner med at utviklingen av denne typen sensorteknologi fortsetter å foregå i rivende fart, og med stadig flere bruksområder.
– Folk er interessert i sin egen helse, kvaliteten på maten de spiser, trening – selvfølgelig er de også opptatt av lufta de puster. Ergo vil markedet for slike «personlige luftkvalitetsmålere» bli stadig større, med krav om gode og enkle løsninger. Slik sett er prosjekter som dette verdifulle for produsentene, som får tilgang til koordinerte tilbakemeldinger fra både forskere og brukere.
Barnehagedata
I løpet av sommeren plasserte NILU også ut en annen type nye måleinstrumenter med samme miniatyriserte teknologi i 51 barnehager og 13 gater i Oslo. Dette er relativt små, rimelige sensorenheter som måler luftkvaliteten i sitt nærområde. Har man tilstrekkelig mange slike instrumenter kan man i analysene dra nytte av antallet for å få mer nøyaktig informasjon over et område enn enkeltmålinger kan gi.
Informasjonen fra barnehagesensorene, i tillegg til data fra de bærbare målesensorene og fra mobiltelefonappen CityAir, ble gjort tilgjengelig via en nettside. Der kunne de involverte i prosjektet (og andre interesserte) til enhver tid følge med på målinger og opplevelser av luftkvaliteten i hele byen.
– For ansatte i barnehager er dette informasjon de kan bruke til å planlegge aktiviteter, forklarer Núria Castell, – så som å f.eks. legge opp til inneaktiviteter på de tidspunktene det vanligvis er mest forurensning ute.
Teknologi til nytte
Núria Castell er nøye med å understreke at dette ikke bare handler om teknologi og målinger. Det handler også om bevisstgjøring og kunnskapsdeling. Underveis har forskerteamet lagt stor vekt på dialog med publikum og de frivillige i prosjektet, for å få vite mer om hva folk vet, tenker og ønsker å få vite om luftkvaliteten i byen sin. Dette skal forskerne bruke til å videreutvikle nye tjenester som gjør det lett å lære mer om luftkvalitet og hva den har å si for helse og trivsel.
Et eksempel på en slik tjeneste er et «tidskart» over byen, der data fra barnehagemålerne er kombinert med beregningsmodeller for hvordan luftforurensning sprer seg. Resultatet er et kart som endrer seg gjennom døgnet, og der vi klart kan se hvordan rushtidene inn og ut av byen får hovedveiene til å lyse opp – samtidig som store arealer for øvrig ligger uberørt.
– Dette tar luftkvalitet fra noe abstrakt til noe veldig konkret, sier Núria Castell.
– Et slikt kart kan folk bruke, om de er vanlige mennesker på vei til jobb eller barnehage, eller om de er politikere, byplanleggere eller andre fagfolk. Tilbakemeldingene vi sitter igjen med på tampen av prosjektet er at deltakerne ønsker å få vite mer. Dermed blir det vår oppgave å finne gode måter å dele informasjonen på. Målet er at informasjon om luftkvalitet skal være like enkelt og selvsagt å oppsøke som værvarselet.
Animasjon: Gjennom 70 timer endrer luftkvaliteten i Oslo seg mange ganger. Størst variasjon ser vi langs de store veiene. (Animasjon: NILU)