I programmet «Forbrukerinspektørene» onsdag 12. oktober lurer NRK på om produsentene følger regelverket når det gjelder innhold av bisfenol A (BPA) i forbrukerartikler laget av polykarbonatplast. NILU har bidratt med analyser av plastproduktene NRK har med i programmet.
Produkter laget av polykarbonatplast kan inneholde stoffet bisfenol A, med forkortelsen BPA. Avhengig av mengde kan bisfenol A være blant annet hormonforstyrrende, skadelig for øynene, allergifremkallende og irriterende for luftveiene. Et forslag om strengere helsefareklassifisering for bisfenol A er til behandling i EU, og i Norge står bisfenol A på myndighetenes liste over stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Målet er at BPA-utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020.
Disse restriksjonene har ført til at en rekke produkter, så som tåteflasker, drikkeflasker og matbokser, nå fremstilles uten bisfenol A. Disse produktene er merket «BPA-free» eller liknende. Journalistene i NRK-programmet «Forbrukerinspektørene» lurte på om merkingen holdt mål, så de ba seniorforsker Pawel Rostkowski ved NILUs avdeling for miljøkjemi om å teste et utvalg tilfeldige drikkeflasker, matbokser og skåler. Hensikten var å finne ut om de inneholdt bisfenol A eller ikke.
Tilfredsstillende resultat
Rostkowski forklarer at forskere tidligere har funnet ut at bisfenol A kan vandre fra beholderen og over i innholdet, for eksempel mat og drikke. Derfra kan stoffet transporteres videre til mennesker og miljø. Det er derfor viktig at forbrukeren får god informasjon om hva forskjellige produkter inneholder.
Pawel Rostkowski forteller videre at testene som ble utført i NILUs laboratorium er egnet for å simulere normal, daglig bruk av drikkeflasker og matbokser/skåler man oppbevarer varm mat i, eller som man varmer opp mat i (se faktaboks).
– De aller fleste produsenter av matemballasje for hverdagsbruk er seriøse og følger regelverket, sier han. – Derfor fant vi da også bisfenol A i kun tre av produktene som var merket «BPA-free», og i svært små mengder. Skålen som inneholdt mest bisfenol A inneholdt under 12 nanogram (0.000000000012 kg), og dette er i tråd med gjeldende regelverk.»
Bisfenoler hermer hormoner
Dr. Maria Dusinska er seniorforsker og vitenskapelig ansvarlig for Helseeffektlaboratoriet på NILU og forsker på nanotoksisitet – giftigheten av nanomaterialer.
– Det er gjort mange studier på toksisiteten av bisfenol A, forklarer Maria, – og vi vet en del om de skadelige effektene dette stoffet har. Men det finnes også en rekke andre bisfenoler som brukes i stedet for bisfenol A i ulike produkter. Mange av disse har flere av de samme negative effektene som bisfenol A, så som hormonforstyrrende virkning, skader på celler, nerver eller gener, skader på reproduksjonssystemene våre, og ulike dioksinliknende effekter – noen av dem i samme eller enda høyere grad enn bisfenol A.
Dette betyr også at forskerne må finne ut mer om hvor potensielt farlige disse bisfenolene er i samlet flokk – såkalt «co-eksponering» eller cocktaileffekt.
Legg maten på en tallerken
Pawel Rostkowski forteller videre at de fant små mengder av andre bisfenoler i flere flasker og bokser (se faktaboks). Mengdene i alle de testede produktene er lave, men for å si noe om hvor mye man faktisk får i seg må man også vite noe om hvor ofte de ulike gjenstandene brukes.
Han understreker at det er viktig at vanlige forbrukere får øynene opp for hva slags plastemballasje vi har i kjøkkenskapet, og hvordan vi skal bruke den.
– Er matboksen eller drikkeflasken din ikke merket «BPA-free» bør du ikke bruke den til å oppbevare mat og drikke, sier han. – Det gjelder særlig for varm mat eller oppvarming, for når innholdet er varmt er det lettere for bisfenolene å vandre fra emballasjen og over i maten.
Er du usikker, er forskerens råd enkelt: Legg maten over på en tallerken før du varmer den opp, og bruk drikkeflasker eller termoser laget av glass og metall.
