Den internasjonale ozondagen 16. september: På 80-tallet oppdaget forskere at gasser mennesker brukte mye av skadet ozonlaget. Disse funnene førte til inngåelsen av den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen, som først ble signert i 1987. Altså feirer den 30 år i år!
Seniorforsker Tove Svendby i NILUs avdeling for atmosfære og klima forteller at de ozonnedbrytende gassene blant annet ble brukt som drivgasser i hårspraybokser, kjøleskap og mye annet. Disse gassene, blant dem klorholdige stoffer (KFK-er), førte til at ozonlaget ble brutt ned og større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) kunne nå jordoverflaten.
Suksesshistorie med bismak
Alle land i verden har skrevet under Montréalprotokollen, og med det forpliktet seg til å slutte å bruke disse ozonnedbrytende gassene. Så historien om Montréalprotokollen er på mange måter en suksesshistorie: Nivåene av KFK, haloner og andre ozonreduserende stoffer har sunket dramatisk siden den gang, i Norge med mer enn 99% fra 1986 og fram til i dag.
Men, alt er ikke bare fryd og gammen. Dessverre har det vist seg at stoffene vi bruker for å erstatte KFK-ene og halonene, blant dem hydroklorfluorkarboner (HKFK) og hydrofluorkarboner (HFK), også har vist seg å være kraftige klimagasser. Dermed risikerer vi at «vinninga går opp i spinninga».
– Det jobbes politisk med å få også disse erstatningsstoffene regulert av Montréalprotokollen, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre.
– NILU overvåker også disse gassene, og vi ser at KFK-erstatningsstoffene HKFK og HFK økte i perioden 2001-2015 – for HKFK dog med en liten demping i utviklingen det siste året.
Så hvordan står det til i dag?
NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåker ozonlaget på oppdrag fra Miljødirektoratet, og observasjoner presentert i den siste overvåkningsrapporten viser at ozonlaget over Norge har stabilisert seg. Men, ozonnivåene er fortsatt på et lavere nivå enn før nedbrytingen startet på 1980-tallet.
I 2014 utga FNs miljøprogram (UNEP) og FNs World Meteorological Organization (WMO) en rapport der de fastslo at om den positive utviklingen fortsatte, ville ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050. Men til tross for den vellykkede utfasingen av de ozonnedbrytende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er restituert til nivået før 1980.