I en ny rapport NILU har laget for Klima- og miljødepartementet fremheves behovet for nye samarbeidsformer for å fremme overgangen til en sirkulær økonomi.
Forskningsinstituttet NILU har bistått Klima- og miljødepartementet (KLD) med en utrednings- og medvirkningsprosess for å se på muligheten for etablering av et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi i Norge. Prosessen er oppsummert i sluttrapporten “Trenger Norge et målrettet samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi?“.
En nasjonal overgang til en sirkulær økonomi er en kompleks og sammensatt prosess.
— Den krever derfor mer enn tradisjonell porteføljestyring gjennom innovasjon og forskning. Vi mener at etablering av et samfunnsoppdrag vil være en effektiv samarbeidsform for å lykkes med overgangen. Omstilling til sirkulær økonomi må involvere forskjellige aktører innen sivilsamfunn, industri og næringsliv, forskning og akademia, finansiering og offentlig forvaltning, sier NILU-forskningsdirektør Leonor Tarrasón.
Utrednings- og medvirkningsprosessen NILU har bidratt til har hatt over 400 medvirkende aktører fra alle disse fem områdene.
Forventning om samfunnsoppdrag
Tarrasón, som har vært prosjektleder og en av forfattere i rapporten, forteller at prosessen har skapt en forventning blant deltakerne om at det etableres et målrettet samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi (se faktabokser).
— Rapporten peker på at det allerede finnes betydelig kompetanse og interesse for sirkulær økonomi i Norge, og at et samfunnsoppdrag vil være en effektiv samarbeidsform for å koordinere innsatsen, sette ambisiøse mål og skape synergier mellom ulike aktører, forklarer Tarrasón.
Regjeringen skal etter planen ta en beslutning denne vinteren om hvorvidt det skal etableres et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi i Norge.
Legge til rette for prosess
Utredningen er et oppdrag under KLDs rammeavtale for klima- og miljøkunnskap. I regjeringens «Handlingsplan for en sirkulær økonomi» er et av handlingspunktene å utrede et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.
— Målet med dette oppdraget var å legge til rette for en prosess som kan identifisere mulige overordnede mål og delmål og etablere rammen for et mulig nasjonalt samfunnsoppdrag. Det har vært inspirerende å bidra under KLDs ledelse, sier Tarrasón.
Hun forteller at aktivitetene i denne fasen inkluderte en serie med koordinerte samskapingsmøter for å mobilisere og engasjere relevante samfunnsaktører og komme fram til en felles forståelse om vurdering av målene for et mulig målrettet samfunnsoppdrag.
— Nøkkelen til å løse trippelutfordring
Regjeringens la våren 2024 fram denne visjonen i Handlingsplan for en sirkulær økonomi:
«Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet.»
Ifølge NILUs rapport vil en nasjonal overgang til en sirkulær økonomi kreve samfunnsendringer på alle nivåer, for å oppnå en mer effektiv bruk av felles ressurser: fra enkeltindividers adferd og en mer effektiv bruk av samfunnets felles ressurser, hele veien til nye samhandlingsmodeller mellom både offentlige og private aktører.
— Omstilling til en sirkulær økonomi krever nye organiseringsmåter. Det er nøkkelen til å løse vår tids trippelutfordring med klima, miljø og naturmangfold, avslutter Tarrasón.