London, Leipzig og Trondheim: Ekstremturister som krysser noen av de tøffeste polarområdene på jorden bidrar til å sette fart på kartleggingen av mikroplastforurensning i atmosfæren.
Global Atmospheric Plastics Survey (GAPS) har inngått et samarbeid med det norske polareventyr-selskapet Ousland Explorers. Dermed kan Ouslands kunder bidra med å samle inn prøver av uberørt snø fra avsidesliggende isbreer i løpet av ekspedisjonene sine. Samarbeidet vil gjøre det mulig for GAPS å samle prøver av snø fra isbreer over hele verden raskere enn forventet. Samtidig gir det Ouslands kunder mulighet til å bli «folkeforskere» og delta i den første kartleggingen av mikro- og nanoplastforurensning.
Vil skape et globalt «øyeblikksbilde» av atmosfærisk mikroplast
Ledet av profesjonelle forskere og et erfarent team av amatørfjellklatrere tar GAPS prøver av overflatesnø fra isbreer høyt over havet. Snøen fanger opp partikler av det som finnes i luften, og fungerer som et naturlig depot for luftbårne forurensninger som mikro- og nanoplast. GAPS bruker en nyutviklet teknikk som muliggjør en skalerbar «folkeforsker-tilnærming». Tidligere krevde måling av atmosfærisk mikroplast enten at profesjonelle forskere reiste til avsidesliggende områder, eller bruk av dyrt utstyr. Begge deler la store begrensninger på antallet steder man kunne ta prøvene.
Målet med GAPS’ ekspedisjoner er å lage det første globale kartet over atmosfærisk mikro- og nanoplastforurensning. Undersøkelsene vil fortelle oss nøyaktig hva slags mikro- og nanoplast som har spredt seg i atmosfæren vår. De vil også avdekke hvilke spesifikke polymerer – kjedeformede molekyler – som er mest utbredt, i hvilke konsentrasjoner, hvor store plastpartiklene er, hvor langt de har blitt ført med luftstrømmer, og hvor de har kommet fra.
For å få laget dette «globale øyeblikksbildet» anslår GAPS at det vil være behov for 50 ekspedisjoner. Siden oppstarten sommeren 2024 har 14 ekspedisjoner med hell samlet prøver fra Antarktis, Himalaya, steppene i Sentral-Asia, høyarktiske områder på Grønland og Svalbard, samt i alpine regioner over hele Europa. Ytterligere fem ekspedisjoner er for tiden i felt, og minst et dusin til er planlagt.
Mål: Å kvantifisere utslipp
Dr. Nikolaos Evangeliou ved klima- og miljøforskningsinstituttet NILU i Norge er spesialist på atmosfærisk spredningsmodellering. Hans tidligere arbeid omfatter studier av partikler fra skogbranner og radionuklider fra Tsjernobyl-katastrofen. De siste årene har han også undersøkt hvordan mikro- og nanoplastpartikler transporteres gjennom atmosfæren. Han og andre beskrev dette i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications tilbake i 2020.
– Jeg ble involvert i GAPS for å forstå hvordan mikro- og nanoplast når avsidesliggende steder på jorden. Vårt fremtidige mål er å bruke slike målinger i våre modelleringsverktøy for å prøve å kvantifisere globale mikro- og nanoplastutslipp og identifisere hotspot-områdene, sier han.
Akkurat nå har Børge Ousland med seg plastfrie prøvesett levert av UFZ i Tyskland. Han skal bruke dem til å samle snøprøver, som deretter blir sendt til UFZ for analyse.
– Etter analysen vet vi mer om innholdet av polymerer eller kjedeformede molekyler i disse prøvene. Den kunnskapen gjør det det mulig for oss her ved NILU å kjøre modellene våre videre for å identifisere mikro- og nanoplastens potensielle kilder. Vi kan til og med kvantifisere de eksakte fluksene eller strømmene, forklarer Evangeliou.
Evangelious arbeid vil bli utført innenfor rammen av GAPS-prosjektet, med finansiering via Norges forskningsråds FRIPRO-prosjekt MAGIC (Airborne Microplastic Detection, Origin, Transport and Global Radiative Impact).
Samarbeid heller enn konkurranse
GAPS-ekspedisjonsleder Dr. Al Gill fikk den opprinnelige ideen til GAPS under Covid-nedstengningen. I samarbeid med den vitenskapelige lederen Dr. Materić ved Helmholtz-senteret kom han opp med denne nye tilnærmingen for å måle atmosfærisk mikroplast: Å bruke «folkeforskere» med spesialkompetanse til å ta prøver i en skala som ikke kan oppnås kun ved hjelp av profesjonelle forskere.
– I det 20. århundre kjempet oppdagelsesreisende som Amundsen og Scott om å komme først til verdens mest avsidesliggende regioner. I det 21. århundre har vi besøkt dem alle. Det nye «uoppdagede landet» er vitenskapen, og å utforske den gjøres best i samarbeid snarere enn i konkurranse, sier Gill.
Bygger broer
– Det er en fantastisk mulighet for oss til å inkludere litt forskning i ekspedisjonene våre. Det bygger også bro tilbake til vår historiske opprinnelse. Vi er svært takknemlige for arbeidet til Al Gill og GAPS-teamet, sier Sindre Rødsten Sivertsen, daglig leder i Ousland Explorers.
Den første Ousland-ekspedisjonen som samlet inn snøprøver for GAPS var på Svalbard i april 2025. Børge Ousland selv leder nå en traversering av Ellesmere Island som en del av sitt Ice Legacy-prosjekt. Dette vil være den mest avsidesliggende prøvetakingen for GAPS så langt.
