Kunstig intelligens (KI) krever mengder med strøm, og behovet for mer strøm gjør at vi må bygge ned mer natur. Likevel er kunstig intelligens nøkkelen til å nå klima- og miljømålene. Hvis myndigheter, næringsliv og forskere trekker i samme retning, kan vi klare det før det er for seint.
Av Tomas Eric Nordlander, administrerende direktør i NILU, Pål Molander, administrerende direktør i NIVA og Norunn Myklebust, administrerende direktør i NINA
Vi står overfor en rekke alvorlige dilemmaer. Fornybar energi er en forutsetning for å kutte klimagassutslipp. Kan vi da si nei til nye vannkraftverk i elvene våre eller vindparker på land og til havs for å bevare naturen? Dette er eksempler på såkalte “wicked problems” – kompliserte floker uten enkle løsninger.
Miljøpåvirkninger og tap av naturmangfold og uberørt areal skjer i et alarmerende tempo. FNs konvensjon om biologisk mangfold anslår eksempelvis at verden mister 150 arter hver eneste dag. I Norge blir 79 kvadratmeter natur omdisponert til veier, bygninger eller lignende hvert eneste minutt. KI kan bidra med gode løsninger på mange slike problemområder.
KI kan være løsningen
Samtidig står verden midt i en geopolitisk uro vi trenger kløkt og ressurser for å løse opp i. Og den rivende KI-utviklingen bringer sine egne dilemmaer: KI-teknologien bruker enorme mengder strøm, kjølevann og mineraler. Kan vi likevel forsvare å satse på KI for å løse klima- og miljøkrisen?
Vårt svar er ja – men kun dersom det gjøres på riktig måte. Norske forskere har gjennom flere tiår samlet inn enorme mengder miljødata og utviklet løsninger basert på dem. Likevel er det vanskelig å få forvaltningen til å ta disse løsningene i bruk. Altfor ofte tas avgjørelser på fragmentert grunnlag. I verste fall er det sterke lobbyinteresser som får siste ordet i diskusjoner om hvordan vi forvalter miljøet vårt. Miljøkrisen i Oslofjorden er ett eksempel, der blant annet viktige fiskebestander har kollapset og mangel på felles forståelse blant aktørene hindrer nødvendige tiltak.
Med KI har vi nå en enestående mulighet til å sammenstille og forstå den enorme mengden informasjon vi sitter på. Et menneske eller et regneark alene klarer ikke å se helheten, men med KI kan vi avdekke mønstre og sammenhenger. Allerede i dag bruker forskningsmiljøene KI til å kombinere data fra satellitter, droner og sensorer, og på den måten utlede ny kunnskap om miljøet. Eksempler er SeaBee-prosjektet – et dronesystem utviklet av norske miljøinstitutter – der KI identifiserer arter og kartlegger kystnatur automatisk med et detaljnivå vi aldri før har hatt. Og TV-serien Oppsynsmannen og artikkelen “Norge i rødt, hvitt og grått” på NRK, viser hvordan vi ved hjelp av KI har avdekket tap av arealer og natur i et omfang vi tidligere ikke var klar over.
KI kan bistå oss med å løse konkrete oppgaver på en måte ingen mennesker får til. Den kan forbedre værvarsling og klimamodeller og gi tidligere varsler om ekstremvær og mulige «vippepunkter» i klimasystemet. Den kan også identifisere arter og overvåke naturmangfold automatisk gjennom bilde- og lydgjenkjenning, og slik oppdage endringer i økosystemene langt raskere enn vi får til når et menneske observerer ute i felt. KI kan optimalisere energibruk, logistikk og industrielle prosesser for å redusere utslipp. Kort sagt kan den gi oss bedre beslutningsgrunnlag og ressursutnyttelse på tvers av sektorer.
Vår tids største mulighet
Vi trenger et helhetlig perspektiv for å møte klima- og naturkrisen. Samfunnet vårt er tett sammenvevd med økosystemene i naturen, og de påvirker hverandre hele tiden. Men dette samspillet er komplekst, og det er vanskelig å forutsi hvordan systemene reagerer på ulik påvirkning. Fordi forvaltningen tradisjonelt har vært styrt sektor for sektor, har politikere ofte vedtatt ensidige tiltak som ikke har virket etter hensikten. Vi må gi beslutningstakerne verktøy som lar oss håndtere hele kompleksiteten – og kunstig intelligens kan bli nettopp et slikt verktøy.
Norge skal nå bruke en milliard kroner på KI, blant annet på å etablere flere KI-sentre. Ett av dem må sette søkelys på klima, natur og miljø. NIVA, NINA, NILU står klare: Vi vil utvikle åpne, tillitsskapende KI-løsninger som kombinerer kunnskap om klima, natur og samfunn med den nyeste KI-teknologien. Vi skal også lage konkrete verktøy som kan tas i bruk av forskere, forvaltning og næringsliv for en mer bærekraftig forvaltning av våre felles naturressurser.
KI blir ofte omtalt som den største teknologiske muligheten i vår tid. Da er det vår plikt å ta den i bruk på vår tids største utfordringer. Klimakrisen og naturkrisen er komplekse, globale og akutte – nettopp derfor må de stå i fokus når vi investerer i forskning og innovasjon. Hvis vi mener alvor med at KI er fremtiden, må vi begynne med å la KI redde den.
Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 7. juni 2025
