God luftkvalitet i landlige strøk, men for mye bakkenært ozon, viser ny rapport.
På oppdrag for Miljødirektoratet overvåker klima- og miljøinstituttet NILU såkalt langtransportert luftforurensning, altså forurensning som fraktes langt av sted med luftstrømmene.
Rapporten presenterer resultater for 2024. Den dekker målinger av uorganiske og organiske forbindelser, partikler og bakkenært ozon, og vurderer påvirkning på miljø, helse og klima.
Viktige funn i rapporten
- Sør-nord-gradient av forurensningen: Forurensningsnivåene viste en gradvis endring fra sør til nord, med de høyeste forurensningsnivåene i sørvest. Dette skyldes langtransport fra Europa.
- God luftkvalitet i landlige strøk, men for mye bakkenært ozon: Nivåene av luftforurensning i landlige strøk var blant de laveste nivåene i Europa. Konsentrasjoner av SO₂, NO₂, PM10 og PM2,5 lå godt under nasjonale og EU-grenseverdier. Nivåene av bakkenært ozon var over anbefalingene for helse.
- Vulkansk aktivitet på Island fanget opp: Det var tre episoder hvor det ble registrert høyere nivåer av SO2 ved de landlige målestasjonene, to av disse var trolig knyttet til vulkansk aktivitet på Island.
- To episoder med høyere nivåer av partikler ble registrert: Disse var assosiert med luftmasser fra Øst-Europa og antas å være knyttet til uvanlig høye temperaturer.
- Nivåene av forurensning fortsetter å gå ned: Det har vært en betydelig reduksjon i forurensningsnivåene de siste 20 årene, særlig for svovel- og nitrogenforbindelser samt partikler.
- Indikasjon på langsommere reduksjon av utslipp fra vedfyring: En markør for biomasseforbrenning (levoglucosan) viste noe lavere reduksjon enn elementært karbon (EC), noe som tyder på at reduksjonen i utslipp fra vedfyring har vært langsommere enn for fossile brensler.
Rapporten inkluderer også analyser av svart karbon, ultrafine partikler og levoglucosan, i tråd med nytt luftkvalitetsdirektiv. Dette direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen og norsk lov ennå, men forventes å bli tatt inn.
Sommerutfordringer med bakkenært ozon
Ozon i atmosfæren er helt nødvendig som beskyttelse mot skadelig UV-stråling fra sola. Men ozonet som befinner seg nær jordoverflata, såkalt bakkenært ozon, er en giftig gass.
Bakkenært ozon dannes når karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), metan og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys og varme. Det betyr at denne typen luftforurensning først og fremst forekommer om sommeren.
Høye nivåer av bakkenært ozon kan føre til skader på vegetasjon, reduserte avlinger og negative helseeffekter. Det kan også bryte ned materialer. I tillegg regnes ozon som en såkalt kortlivet klimagass. Eksponering for bakkenært ozon kan gi betydelige økonomiske tap for landbruket, særlig lenger sør i Europa.
Selv om de norske maksnivåene for ozon var lave og under målsettingsverdien fastsatt i EU og norsk lovverk, lå de over anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Ozonverdiene var også høyere enn angitt i de norske luftkvalitetskriteriene samt de langsiktige målene for bakkenært ozon i EU og Norge.
– Anbefalingene fra WHO og det norske luftkvalitetskriteriet for sesongmiddel (seks måneder) er på 60 mikrogram per kubikkmeter luft. Målingene våre viser at det ble overskredet på alle stasjonene i 2024. Det understreker at vi fortsatt har utfordringer med å oppfylle anbefalinger og kriterier som ligger nært bakgrunnsnivået, sier seniorforsker Wenche Aas ved NILU.
