NILU fortsetter å hevde seg når det gjelder prøvetaking og analyse av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø.
Sammen med Miljødirektoratet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er NILU stolte av å kunngjøre lanseringen av et nytt verktøy for prioritering av kjemikalier som gir grunn til bekymring.
PikMe (Prioritering og identifisering av kjemikalier effektivt) er et innovativt verktøy designet for å prioritere kjemikalier av økende bekymring i ulike miljøscenarier. Verktøyet presenteres med åpen kildekode og er fritt tilgjengelig for nedlasting.
— Vi forventer at databasen og det justerbare skåringssystemet i dette verktøyet vil være av stor interesse for miljøbyråer og institusjoner som jobber med målinger og følger av farlige kjemikalier, sier seniorforsker Pawel Rostkowski ved NILU.
Utviklingen av PikMe og valget om å la andre institusjoner og land bruke og dra nytte av vår forskning er i tråd med en av NILUs grunnleggende verdier: Samfunnsnytte. NILU er et anvendt forskningsinstitutt som i hovedsak skal utføre forskning som raskt kan bidra til å løse utfordringer og problemer i samfunnet gjennom publisering, rådgiving og utvikling av nye tjenester eller produkter.
Utfordrende å forutsi
I dag er det over 350 000 kjemikalier i omsetning og mer enn 100 000 i bruk i EU-markedet. Imidlertid har bare omtrent 23 000 av disse kjemikaliene detaljerte registreringsdata under REACH (EUs forskrift om registrering, evaluering, godkjenning og begrensning av kjemikalier), noe som resulterer i betydelige hull i vår kunnskap om deres miljø- og helsepåvirkninger. Dette gjør det utfordrende å forutsi hvilke stoffer som kan påvirke menneskers helse og miljøet negativt.
For å møte denne utfordringen ble PikMe utviklet.
— PikMe er et verktøy utviklet for å støtte identifisering og prioritering av farlige kjemikalier og kjemiske grupper som for tiden er på markedet. Det finnes fortsatt datahull for mange stoffer, inkludert flere POPs (persistente organiske miljøgifter). PikMe utnytter tilgjengelig informasjon for å fremheve kjemikalier som potensielt er problematiske og bidrar til veiledning i videre vurdering og til datainnsamling, sier Rostkowski.
Miljødirektoratet har ansvar for overvåking av farlige kjemikalier i Norge, men miljøprøvetaking og kjemikalieanalyse er ressurskrevende. Dette begrenser antall kjemikalier som overvåkes kvantitativt hvert år. Derfor er prioritering av kjemikalier med både høyt skadepotensial og minimert sannsynlighet for ikke-deteksjon avgjørende for å sikre kostnadseffektiv datainnsamling og risikoreduksjon.
Et svært justerbart verktøy
Utfordringene med begrensede data og behovet for en mer effektiv, evidensbasert tilnærming til kjemisk prioritering førte til opprettelsen av PikMe. På forespørsel fra Miljødirektoratet har NILU og NIVA bidratt likt og med godt samarbeid om denne utviklingen.
Kjerneinformasjon fra PikMe er strukturert i en backend-database, offentlig tilgjengelig gjennom CERN-plattformen Zenodo. Disse dataene kan effektivt brukes i egendefinerte instrumentbord, som brukere kan opprette ved hjelp av Microsoft Power BI eller tilgjengelige alternativer med åpen kildekode.
Disse dashbordene lar brukere utnytte backend PikMe-dataene fleksibelt, skreddersydd spesielt for deres prosjektbehov og preferanser.
I stedet for å stole på en statisk global risikoscore, gjør PikMe det mulig for brukere å skreddersy vurderinger ved uavhengig eller kollektivt å evaluere kritiske risikoparametere som utholdenhet (P), mobilitet (M), bioakkumulering (B), toksisitet (T) og en rekke andre parametere.
Dataene fra PikMe er ikke bare nyttige for å planlegge målrettede overvåkingskampanjer, men kan også brukes til å konstruere screeninglister for mistanke, noe som forbedrer effektiviteten og omfanget av miljøkjemisk analyse.
— Denne fleksibiliteten sikrer at PikMe kan tilpasses for å møte spesifikke prosjektbehov og prioriteringer på tvers av ulike scenarier og land, forklarer Rostkowski.
Miljødirektoratet har allerede brukt PikMe for å velge kjemikalier for sitt screeningprogram, noe som viser dens praktiske verdi i virkelige scenarier.