Målinger gjort på Zeppelinobservatoriet på Svalbard viser at lystgass også i 2024 økte til rekordhøye nivåer i atmosfæren.
– Lystgass er en 273 ganger kraftigere klimagass enn karbondioksid (CO2). Den blir værende i atmosfæren i over hundre år, sier seniorforsker og klimaekspert Stephen Matthew Platt ved klima- og miljøinstituttet NILU.
Lystgass er 273 ganger kraftigere enn CO2
Klimagassmålingene utføres av klima- og miljøinstituttet NILU, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Disse målingene inngår i et globalt nettverk som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren, og samles i en årlig rapport.
Rapporten viser også rekordhøye nivåer av CO2 og metan. Sammen med lystgass utgjør denne trioen de mest sentrale klimagassene globalt.
Lystgass er ikke bare en kraftig klimagass, men nå også det stoffet som bidrar mest til nedbryting av ozonlaget. Før var det KFK-gasser, men sistnevnte er regulert under Montrealprotokollen og nå forbudt å bruke i alle land.
– Økningen av lystgass i atmosfæren er alvorlig og gjør det enda vanskeligere å nå 1,5-gradersmålet. I tillegg bryter det ned ozonlaget og kan derfor påvirke avlinger og øke faren for hudkreft og øyesykdommer, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Økningen skyldes hovedsakelig menneskelig aktivitet
Globalt har konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren økt med 25 prosent siden førindustriell tid. Det er utslipp fra menneskelig aktivitet, og hovedsakelig jordbruk, som nå driver økningen. Mye av utslippene fra jordbruket stammer fra bruk av nitrogengjødsel og husdyrgjødsel på dyrket mark, der bakterieprosesser omdanner nitrogen i gjødsel til lystgass.
Industriprosesser, forbrenning av biomasse og avfall slipper også ut lystgass, men dette utgjør mindre utslipp enn fra jordbruk.
Siden den største andelen av de menneskeskapte lystgassutslippene er tett knyttet til produksjon av mat, er det krevende å kutte utslippene. Verden trenger å øke matproduksjonen for å fø en stadig voksende befolkning. Samtidig bidrar økt bruk av gjødsel til økt matproduksjon.
Gjødseleffektiviteten har blitt bedre i mange deler av verden, slik at det trengs mindre mengder gjødsel, og dermed dannes mindre lystgass. Likevel fortsetter den totale mengden lystgass å øke, spesielt i tropiske områder og landbruksområder i rask utvikling.
Flere tiltak for å redusere utslipp av lystgass i Norge
I Norge er det en rekke aktuelle tiltak for å redusere lystgassutslipp fra jordbruket, som for eksempel redusert forbruk av rødt kjøtt og matsvinn, mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel, restaurering av organisk jordbruksjord og stans i nydyrking av myr og drenering.
Utslippene av lystgass i Norge har gått ned siden 1990. Mye av nedgangen skyldes bruk av katalysatorer i produksjon av mineralgjødsel, som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra produksjonen. Også redusert bruk av mineralgjødsel har vært viktig.
