Den giftige (kultur)arven

Klima- og miljøinstituttet NILU har, på oppdrag fra Telemarksforsking og Norsk Folkemuseum, analysert en rekke miljøgifter i luft- og støvprøver fra ni fredede bygg i Norge. NILU har også analysert materialprøver fra tre av bygningene.

Resultatene viser blant annet nivåer av både tungmetaller, PAH og pesticider i støvprøvene som gir grunn til bekymring.

– Vi fant høye konsentrasjoner av de stoffene vi på forhånd mistenkte at ville være der, sier senioringeniør Ingeborg Lysberg. Hun er prosjektleder for prosjektet hos NILU.

Målet til kartleggingsprosjektet Gift i bygningsvernet er økt kunnskap om hvilke miljøgifter som har blitt brukt og fortsatt er til stede i gamle bygg i Norge, og konsekvensene dette kan ha. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren.

Kjent problemstilling

Den giftige arven kulturminnene bærer på er ikke overraskende.

– Det er en kjent problemstilling i museumsbransjen at man tidligere i konserveringen har brukt kjemiske stoffer som siden har vist seg å være helseskadelige, sier Lysberg.

Noe man har ønsket svar på er hvor høye nivåer av disse stoffene som fortsatt finnes i bygninger som ble behandlet på 1900-tallet.

Mange av stoffene som tidligere ble brukt til insekt- og trebeskyttelse er i dag forbudt eller strengt regulert i internasjonale avtaler. Det er fordi de er skadelige både for mennesker og miljø.

– Samfunnet trenger mer kunnskap om konsekvensene av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Det gjelder også bygningsvernet, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Støv- og materialprøvene NILU har analysert viser høye konsentrasjoner av miljøgifter som PAH-er, pentaklorfenol (PCP), insektmidlene DDT og Lindan, samt tungmetaller.
Nivåene av Lindan i støv fra Urnes og Kaupanger stavkirker er i samme størrelsesorden som det som regnes som farlig avfall i jord. Materialprøver fra Nordland avdekket farlige nivåer av pentaklorfenol.

Brukt i beste mening

Den kjemiske industrien fikk sin storhetstid i etterkrigstida, noe som resulterte i mange nye midler for å beskytte bygninger mot sopp, råte og skadedyr.

Forskerne presiserer at miljøgiftene i sin tid ble brukt i beste mening for å ta vare på kulturarven vår. Man visste stort sett ikke bedre.

Nå vet vi både at disse stoffene er skadelige for mennesker og miljø, og at de brytes svært langsomt ned i naturen. Det betyr at de kan forbli i naturen i flere tiår etter de er tatt i bruk. De har evnen til å hope seg opp i levende organismer, særlig hos rovdyr og mennesker.

Stoffene påvirker også fugleliv, vannlevende organismer og hele økosystemer negativt. I tillegg spres de via luft og vann og finnes i dag over hele kloden, også langt unna der de ble brukt.

Tungmetaller som bly, arsen, krom og kobber kan forstyrre utvikling hos barn, skade organer og gi varige nevrologiske effekter. Kvikksølv er særlig farlig for nervesystemet og fosterutviklingen, og spres lett i luft og vann før det akkumuleres i fisk og mennesker.

– Det er viktig for samfunnets del at man er klar over problemstillingen, både for menneskers helse og miljøet rundt bygget, sier Lysberg

– Dette er stoffer vi overvåker på landsbasis både i lufta og i næringskjeden. Det er spesielt å se så høye konsentrasjoner av stoffer som har vært forbudt i så mange år.

Vil fortsatt besøke kulturminner

Undersøkelsene som er gjort i dette prosjektet sier lite om hvor mye mennesker som jobber og besøker kulturminnene eksponeres for de farlige stoffene.

– Vi har ikke grunnlag for å si så mye om eksponeringen. Vi vet ikke hvor stor del av støvet som virvles opp i luften og kan pustes inn. Det er nok en viss eksponering, men vi kan ikke si hvor høy den er uten mer passende målinger, forteller Lysberg.
Lysberg påpeker likevel at man ikke blir akutt syk av å besøke noen av de gamle kulturminnene. Det er kun ved langvarige opphold eller under vedlikeholdsarbeid at man må ta spesielle forholdsregler.

– Jeg kommer til å fortsette å besøke slike kulturminner selv, sier hun.

I tillegg til å kartlegge forekomster av miljøgifter i støv tok NILU også prøver av luften innendørs. Det ble gjort gjennom såkalt passiv prøvetaking, som baserer seg på diffusjon.

Hensikten var å få et bredere bilde av kjemikalieforekomsten ved å også måle andre typer stoffer enn dem man finner i støv.

Ønsker flere og mer detaljerte studier

I lufta har forskerne sett etter flyktige organiske forbindelser (VOC) og gjort en masseundersøking av dem, mens i støvet ble det målrettet sett etter pesticider, PAH og tungmetaller. Luftprøvene viste ikke høye nivåer av flyktige organiske forbindelser.

– Fordi dette ble gjort på vinterstid, da avdamping og frigjøring av kjemikalier til luft er på sitt laveste, er det større usikkerhet i de resultatene, forklarer Lysberg.

For å få en bedre forståelse for hva miljøgiftene betyr, for mennesker og miljøet rundt bygningene, anbefaler NILU sterkt videre og mer detaljerte studier. Forskerne håper også at de får undersøke flere fredede bygninger i årene som kommer.