Siri (14) gjør en viktig jobb for miljøovervåkningen i Norge

Hver mandag går 14 år gamle Siri Leifsen fra familiegården i Vikedal til der nedbørsbeholderen fra NILU står plassert. Dette må hun gjøre mellom klokka 7 og 9 om morgenen. Hun tar med seg beholderen hjem, og måler opp hvor mye vann som har kommet i beholderen den siste uka.
– Så fyller jeg ut et skjema med stasjonskoden, dato og hvor mye vann det var i beholderen, forteller hun.

Hun får ikke fri alle merkedager

Siri tar også en vannprøve fra beholderen over i en 100ml flaske. Den merker hun med dato og total mengde vann. Denne må hun straks sende sammen med skjemaet i posten til NILUs laboratorium for analyse. Hun må også rense beholderen med destillert vann og sette den på plass igjen.
– Dette gjør jeg også den første dagen i hver måned, forteller 14-åringen.
Det betyr at Siri hverken får fri fra jobben på første nyttårsdag, andre påskedag, første mai eller andre pinsedag. Hvis hun drar på ferie sørger hun for at noen naboer gjør jobben for henne.

Da programmet startet var sur nedbør et stort problem

Beholderen i Vikedal er en del av NILUs miljøovervåkning og er en såkalt bakgrunnsstasjon. NILU har til sammen 17 ulike stasjoner over hele landet, inkludert på Svalbard.
Miljøovervåkningen har pågått siden 70-tallet, og er en del av de nasjonale overvåkningsprogrammene til Miljødirektoratet. Noen tidsserier finansieres også av Klima- og miljødepartementet.
Seniorforsker Wenche Aas er ansvarlig for miljøovervåkningsprogrammet på NILU. Hun forteller at det først og fremst var sur nedbør myndighetene var opptatt av da programmet startet. Dette var på grunn av massiv fiskedød i norske ferskvann.
– I tillegg kan nitrogenet føre til overgjødsling, både på land og i vann. Forurensningen av svovel og nitrogen har blitt mye mindre siden den tid. Fisken er tilbake i vannene, men det er fortsatt sensitive områder som mottar for mye, sier Wenche.

Jobben er en familietradisjon

NILUs 10 bakgrunnsstasjoner står gjerne i nærheten av bondegårder. Det er som regel de som bor der som utfører de ukentlige og månedlige målingene. De kalles stasjonsholdere, og mottar et honorar som lønn for arbeidet.
Stasjonsholder er en jobb som gjerne går i arv fra generasjon til generasjon. Det har den også gjort i Siris familie.
– Besten hadde jobben fra lenge før jeg ble født. Senere fikk storebroren min ta over. Da han flyttet, gikk jobben over til min storesøster. Når hun begynte på videregående fikk jeg jobben, forteller Siri.

Stasjonsholderne er førsteleddet

Stasjonen i Vikedal har vært med siden 1984. Siri synes det er en fin familietradisjon å ha en deltidsjobb som bidrar til NILUs miljøovervåkning.
Wenche, som jobber i NILUs avdeling for atmosfære og klima, forteller at stasjonsnettverket er helt essensielt for NILUs forskning.
– Stasjonsholderne er førsteleddet. Hvis ikke de gjør en god jobb faller alt sammen, sier hun.

– En viktig forpliktelse

Senioringeniør Sébastien Oftedal Barrault, i NILUs avdeling for måle- og instrumentteknologi, er Siris kontaktperson på NILU. Han roser innsatsen stasjonsholderne gjør.
– De er kjempeviktige for arbeidet vårt. Takket være dem kan vi vise til lange tidsserier med målinger over flere tiår, sier Sébastien.
Han synes det er ekstra gøy at unge mennesker som Siri og søsknene hennes tar på seg dette ansvaret.
– Det er jo en stor og viktig forpliktelse. Stasjonsholderne må være veldig nøye med hvordan de samler inn og dokumenterer prøvene.

Hva skjer med prøvene Siri sender til NILU?

Når vannprøvene Siri har tatt kommer til NILU, er det avdeling for miljøkjemi og helse som tar seg av analysene.
På laboratoriet registreres notert dato og mengde nedbør i NILUs system. Nedbørsprøver kan analyseres direkte, og NILU trenger derfor ikke gjøre noe med prøvene før analysen.
Vannet i flasken fra Siri helles over i mindre prøverør som settes på et avansert instrument. Der analyseres prøven for anioner (klorid, nitrat og sulfat) og kationer (natrium, ammonium, kalium, magnesium og kalsium). NILU analyserer også vannets pH og ledningsevne (konduktivitet). (Se faktaboks).

Forskerne følger med på om tålegrenser blir overskredet

Alle disse resultatene rapporteres videre til seniorforsker Wenche Aas. Sammen med andre NILU-forskere lager hun en rapport til Miljødirektoratet hvert år. Dataene blir også brukt av andre forskere, både på NILU og andre institutter. Blant annet brukes de til å utvikle modeller som kan si noe om hva vi kan forvente i fremtiden.
Hvert femte år lages det også en rapport i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Her ser man om tålegrensene er overskredet og om det har oppstått forsuring eller eutrofiering. Eutrofiering er en økning i næringssalter (fosfor og nitrogen) i vann, som blant annet fører til algeoppblomstring.

Disse norske tidsseriene er spesielt verdifulle

Et mål med bakgrunnsstasjonene er å finne ut hvilke typer forurensninger som befinner seg i lufta over Norge. Særlig viktig er måling av forurensningen som føres hit med vær og vind – såkalt langtransport. Derfor står også stasjonene plassert slik at de påvirkes minst mulig av lokale utslipp.
Alle ting som kan påvirke vannprøvene må dokumenteres nøye. Dersom noen maler hus og låve i nærheten, eller jordene gjødsles, må stasjonsholderne passe på at det blir rapportert.
Ansatte på NILU drar ut på kontroll til stasjonsholderne en gang i året. Da sørges det for at de er oppdatert på eventuelle nye rutiner og at de har det utstyret de trenger.

Siden målingene er såkalte akkrediterte målinger, blir NILU og stasjonsholderne også inspisert av Norsk Akkreditering med jevne mellomrom. Akkreditering er den offisielle godkjenningen for at tjenester blir utført i samsvar med en internasjonal standard.
Flere av de lange tidsseriene NILU har målt har pågått uavbrutt i over 40 år. Internasjonalt finnes det få tidsserier som strekker seg over så lang tid. Dette gjør disse norske tidsseriene spesielt verdifulle også innen internasjonal forskning.