I 2016 nådde konsentrasjonen av metan et nytt rekordnivå i atmosfæren. Samtidig fortsetter CO2 å stige – som forventet, ifølge atmosfæreforskerne på NILU.
På oppdrag fra Miljødirektoratet måler NILU – Norsk institutt for luftforskning hele 46 ulike klimagasser på to stasjoner i Aust-Agder og på Svalbard.
– Det er svært bekymringsfullt at konsentrasjonen av metan og CO2 øker. Det viser nok en gang at det haster med å sette i verk tiltak som reduserer utslippene av klimagasser på kort og lang sikt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Nye estimater: Metan enda viktigere for klimaet
– Nest etter CO2 er metan er den viktigste klimagassen som blant annet dannes som følge av menneskelig aktivitet. Over en hundreårsperiode er metan 32 ganger så kraftig som CO2, forklarer seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.
Nye estimater fra en studie publisert av CICERO i 2016 viser at metan har et strålingspådriv som er 25% sterkere enn forskerne tidligere har lagt til grunn for bl.a. IPCC-rapportene. Det betyr også at metan spiller en enda større rolle for den globale klimaoppvarmingen enn tidligere antatt.
Så at konsentrasjonen av metan ifølge 2016-målingene nådde et nytt rekordnivå er Lund Myhre ikke fornøyd med. Og økningen er stor, ifølge resultater som presenteres i den årlige overvåkningsrapporten NILU utarbeider på vegne av Miljødirektoratet.
Fra 2015 til 2016 har metanet i atmosfæren økt med så mye som 12 ppb (0,62 %) (parts per billion) på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og så ekstremt som 16 ppb (0,83 %) på Birkenesobservatoriet i Aust-Agder. Den globale økningen i metan fra 2015 til 2016 var 9 ppb, altså noe mindre enn det NILU-forskerne måler på de norske stasjonene.
For 2016 er de gjennomsnittlige metannivåene på Zeppelin 1932 ppb, og på Birkenes 1942 ppb. Det er enda høyere enn det globale gjennomsnittsnivået av metan i atmosfæren, som nå er oppe på 1853 ppb.
Sterk økning siden 2005 – forskerne usikre på hvorfor
– Endringene vi ser fra 2005 og fram til i dag er store i forhold til utviklingen av metannivået i perioden 1998-2005, forklarer Lund Myhre.
– Da var endringen nær null både på Zeppelinobservatoriet og globalt. Fra vinteren 2005 ser vi den første tydelige økningen, som fortsetter gjennom årene 2007-2009. At vi kan følge utviklingen såpass langt tilbake i tid, understreker hvor viktig det nasjonale overvåkningsprogrammet er.
– Vi vet fortsatt ikke sikkert hvorfor metannivåene stiger så raskt nå, sier Lund Myhre.
– Men det er viktig å finne ut om økningen siden 2005 skyldes høye utslipp fra menneskeskapte kilder, eller om den er forårsaket av klimaendringer og påvirkning på naturlige prosesser som frigir metan til atmosfæren, f.eks. tining av permafrostlaget, endringer i våtmarker eller prosessene i havet.
De senere årene har forskere også mistenkt at lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner kan være en økende kilde til de høye metannivåene. Det må undersøkes nøyere, mener Lund Myhre.
Samtidig peker pågående vitenskapelige diskusjoner mot økte utslipp fra både tropiske og arktiske våtmarker. Naturlige metankilder står for ca. 40 prosent av de årlige metanutslippene verden over, men forskerne mistenker at et varmere og våtere klima kan føre til at utslippene fra disse våtmarkene øker.
Kan metan fra havbunnen påvirke atmosfæren?
I tillegg ligger en del metan lagret som hydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen. Slike hydrater har forskerne funnet mange blant annet i nærheten av Spitsbergen og Grønland. Om havet blir varmere kan det igjen føre til at metanhydratene løser seg opp og frigir metan både til havet og kanskje også videre til atmosfæren. Dette er hovedtema for det nylig avsluttede polarforskningsprosjektet MOCA – Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere: Present and Future Climate Effects, et samarbeid mellom NILU og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), http://cage.uit.no.
– Et av funnene fra MOCA er at metangass blir frigjort fra hydratene under havbunnen i Arktis, men overraskende lite av den metangassen som stiger opp gjennom havet når atmosfæren om sommeren, forklarer Cathrine Lund Myhre.
