Luftforurensning førte fortsatt til en betydelig belastning i form av for tidlig død og sykdom i Europa i 2019. Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte en ny analyse i dag. Den viser at å forbedre luftkvaliteten til de nivåene Verdens helseorganisasjon (WHO) nå anbefaler kan forhindre mer enn halvparten av de for tidlige dødsfallene forårsaket av eksponering for fint svevestøv.
Orienteringen “Health impacts of air pollution in Europe, 2021” presenterer de siste estimatene for hvordan de tre viktige luftforurensningstypene fint svevestøv (PM2,5), nitrogendioksid og ozon påvirket europeeres helse i 2019. Orienteringen vurderer også de potensielle fordelene ved å forbedre luftkvaliteten i tråd med de nye retningslinjene anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Nøkkelbudskap
- I 2019 førte luftforurensning fortsatt til en betydelig belastning i form av for tidlig død og sykdom i de 41 landene som rapporterer til EEA (blant dem Norge). 373 000 for tidlige dødsfall skyldtes kronisk eksponering for fint svevestøv alene.
- Minst 58% eller 216 000 av disse dødsfallene kunne vært unngått om alle de 41 landene hadde oppfylt WHOs nye retningslinjer for luftkvalitet på 5 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3) for PM2,5.
- Luftkvaliteten i Europa var bedre i 2019 enn i 2018. Det førte også til færre negative helseeffekter. Nedgangen i forurensning følger en langsiktig trend, drevet av bevisste tiltak for å redusere utslipp og forbedre luftkvaliteten.
- Som del av Grønn giv (European Green Deal) har EUs Handlingsplan for null forurensning (Zero Pollution Action Plan) som mål å redusere antallet for tidlige dødsfall som følge av eksponering for fint svevestøv med 55% innen 2030, sammenlignet med 2005. Basert på EEAs analyser er EU på vei til å oppnå dette målet, da antallet slike dødsfall har gått ned med ca en tredjedel fra 2005 til 2019.
– Å investere i renere oppvarming, mobilitet, landbruk og industri gir bedre helse, produktivitet og livskvalitet for alle europeere, og spesielt for de mest sårbare. Disse investeringene redder liv og bidrar også til å fremskynde utviklingen mot karbonnøytralitet og sterkt biologisk mangfold, sier Hans Bruyninckx, administrerende direktør for EEA.
Samkjører EU-direktiver og WHOs retningslinjer
Luftforurensning er en viktig årsak til for tidlig død og sykdom. Det er også den største enkeltstående helserisikoen knyttet til miljø i Europa. Hjertesykdom og hjerneslag er de vanligste årsakene til for tidlig død som følge av luftforurensning, deretter kommer lungesykdommer og lungekreft.
Det europeiske luftkvalitetsdirektivet setter standarder for viktige luftforurensningstyper. Grenseverdiene angitt i luftkvalitetsdirektivet tar hensyn til WHOs retningslinjer fra 2005, samt teknisk og økonomisk gjennomførbarhet på tidspunktet for innføringen.
Tidligere i år etablerte WHO nye globale retningslinjer for luftkvalitet for å beskytte folkehelsen. De nye retningslinjene tar utgangspunkt i oppdatert forskning på hvordan luftforurensning påvirker menneskelig helse. Den viser at luftforurensning skader helsen vår ved enda lavere konsentrasjoner enn vi tidligere har visst.
Å bringe grenseverdiene for PM2,5 nærmere WHOs retningslinjer for luftkvalitet fra 2021 vil bety betydelige helsegevinster for mange europeiske innbyggere. EUs luftkvalitetsdirektiv er et avgjørende politisk verktøy for å drive frem forbedringer i luftkvaliteten. Å knytte EUs luftkvalitetsdirektiv og WHOs anbefalinger tettere sammen vil dermed representere et viktig steg på veien mot renere luft i Europa.
Potensiell helsegevinst av å redusere PM2,5
For å møte både grenseverdiene fastsatt av EU og WHOs retningslinjer, foretok EEA en foreløpig vurdering av potensielle helsegevinster ved å redusere luftforurensning av fint svevestøv (PM2,5) over hele EU.
Gjeldende EU-grenseverdi for PM2,5 er 25 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3). Hvis WHOs nye retningslinjer for luftkvalitet for PM2,5 på 5 µg/m3 hadde blitt oppnådd over hele Europa allerede i 2019, ville de relaterte for tidlige dødsfallene i 2019 til sammen vært ca 58% lavere i de til sammen 41 europeiske landene som er med i beregningene.
Disse beregningene ble gjort av EEAs eksperter, i samarbeid med forsker Joana Soares og forskningsdirektør Cristina Guerreiro fra NILU – Norsk institutt for luftforskning, innenfor rammeverket av temasenteret ETC/ATNI (European Topic Centre on Air Pollution, Transport, Noise and Industrial Pollution).
Dr. Soares forklarer at for Norge ville antallet for tidlige dødsfall vært 20% lavere dersom WHOs nye retningslinjer for PM2,5 på 5 µg/m3 hadde blitt oppnådd i 2019.
I forbindelse med revisjonen av EUs luftkvalitetsdirektiver jobbes det nå for å avgjøre om det er teknisk mulig å oppnå PM2,5-konsentrasjoner nede i 5 µg/m3 over hele EU, gitt den geografiske påvirkningen i enkelte områder.
– Den norske standarden for PM2,5 er også under vurdering og er foreslått innskjerpet til den gamle WHO-retningslinjen på 10 µg/m3, sier Guerreiro.
Helseeffekter som følge av luftforurensning i Europa og Norge i 2019
EEAs orientering gir også estimater av dødeligheten i 2019 knyttet til eksponering for de typene luftforurensninger som anses som mest skadelige for menneskers helse.
2019-tall for de 41 landene som rapporterer luftkvalitetsdata til EEA:
- ca 373 000 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for fint svevestøv (PM2,5)
- ca 47 700 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for nitrogendioksid (NO2)
- ca 19 070 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for ozon (O3)
Tall for Norge i 2019:
- ca 1200 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for fint svevestøv (PM2,5)
- ca 30 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for nitrogendioksid (NO2)
- ca 80 for tidlige dødsfall ble tilskrevet eksponering for ozon (O3)
Fint svevestøv, PM2,5
Den største helserisikoen i form av for tidlig død og tapte leveår som kan tilskrives PM2,5-eksponering per 10 000 innbyggere observeres i sentral- og østeuropeiske land (der de høyeste konsentrasjonene av PM2,5 også blir observert). Dette gjelder Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kosovo, Nord-Makedonia og Bulgaria. De minste relative påvirkningene ser man i landene nord og nordvest i Europa, der PM2,5-konsentrasjonene er lavest.
Nitrogendioksid, NO2
Den største helserisikoen i form av for tidlig død og tapte leveår som kan skyldes NO2-eksponering per 100 000 innbyggere ser man i Hellas, Romania, Italia, Bulgaria og Spania. De minste relative helsepåvirkningene finner man i de nordiske og baltiske landene.
Ozon, O3
Den største helserisikoen når det gjelder totale for tidlige dødsfall og tapte leveår som kan tilskrives O3-eksponering så man i Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Albania, Kroatia og Hellas. Landene med lavest relative helsepåvirkning fra O3-eksponering var Island, Irland, Storbritannia, Norge og Finland.
Ytterligere informasjon om dataene og metoden som er brukt finnes i Eionet ETC/ATNI-rapporten 10/2021, Health risk assessments of air pollution.
