330 kvinner har fått undersøkt blodet sitt for parabener. Seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU i Framsenteret i Tromsø fant en klar sammenheng mellom den selvrapporterte bruken av hudkremer og innholdet av parabener i blodet.
Analysene legges nå merke til internasjonalt. EUs vitenskapelige komité har besluttet å se nærmere på bruk av parabener i kosmetikk.
Parabener er konserveringsmidler som brukes i en lang rekke kosmetikkprodukter. De mistenkes for å ha hormonforstyrrende og kanskje kreftfremkallende virkninger. Nå er en studie fra et av Framsenterets forskingsflaggskip “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse” med på å danne grunnlaget for en varslet regelendring som har som mål å minske bruk av parabener.
– Jeg har fått bekreftet at arbeidet vårt er sitert i den siste vurderingen fra Scientific Committee on Consumer Safety (SCCS). Dette er en fjær i hatten for oss, sier Torkjel Sandanger.
SCCS er et EU-organ som gir råd om helse- og sikkerhetsrisiko ved bruk av forbruksvarer som kosmetikk, klær leker og husholdningsprodukter. Komiteen går inn for et forbud mot bruk av parabener i produkter for barn under tre år.
– Det er fornuftig å starte med forbud mot stoffet i produkter rettet mot barn. Jo lengre vi blir eksponert for miljøkjemikalier, jo større er muligheten for at de kan ha negative effekter i kroppen, sier Sandanger. Han forklarer at parabener har en kort levetid i blodet, men at gjentatte tilførsler, for eksempel gjennom daglig bruk av hudkremer, kan føre til at en har en mer eller mindre konstant nivå av parabener i blodet. – Grunnen til at en er spesielt oppmerksomme på barn, er at de har lave nivåer av hormoner i utgangspunktet, og at kroppens evne til å nedbryte denne typen stoffer ikke er fullt utviklet ennå, sier han.
Også fagnettstedet premiumbeautyews.com bekrefter de varslede regelendringene.
Storstilt prosjekt
Det har vært vanskelig å undersøke om parabener kan forårsake kreft eller hormonforstyrrelser hos mennesker, men i 2010 kom NILU-forskerne et langt skritt videre da de analyserte blodprøver fra ”Kvinner og kreft”-studien som ledes av professor Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø.
Lund har samlet inn data og spørreskjemaer fra mer enn 70 000 norske kvinner, og i 2010 analyserte NILU-forskerne blodprøver fra 330 av disse kvinnene og sammenliknet med deres egne rapporter om bruk av hudkremer og andre hudpleieprodukter.
Klar sammenheng
– Vi fant en klar sammenheng mellom den selvrapporterte bruken og innholdet av parabener i blodet. Folk flest tenker kanskje ikke over at de stoffene man smører på huden for å holde den myk og fin, de blir ikke bare på huden. Våre undersøkelser har vist at blant annet parabener, som er vanlige tilsetningsstoffer i hudkremer og andre kosmetiske produkter, kan påvises i blodprøver kort tid etter at du har brukt dem. Hvis disse stoffene er i blodet ditt er de også i leveren og alle andre steder i kroppen forklarer Sanganger.
Mulige miljøgifter
Nordmenn bruker mer kremer, deodoranter og sjampoer enn noensinne, og mange av disse produktene inneholder kjemiske stoffer som er mulige miljøgifter.
– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. Studier på effekter av blandinger er få og mangelfulle og det er vanskelig å få finansiert, derfor er det bedre å bruke føre var-prinsippet for denne typens stoffer i produkter. Vi vet lite om hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre om hvordan mange ulike stoffer samvirker med hverandre, sier Sandanger.
For mer informasjon, kontakt:
Torkjel Sandanger, NILU i Framsenteret, mob.: 41161102
Helge Markusson, formidlingskoordinator i Framsenteret, mob.: 47 48 09 13 73
Anne Nyeggen, kommunikasjonssjef NILU, 90776232