Det har den senere tid vært saker i media (for eksempel) hvor det blir fremholdt at Norge er en stor kilde til forurensning i Murmansk fylke i Russland. Det hevdes at 45 prosent av den samlede forurensingen i området kommer fra utlandet, hvorav Norge angivelig bidrar mye. NILU – Norsk institutt for luftforskning har på grunnlag av sin langvarige faglige aktivitet i området meget kritiske faglige innvendinger. NILUs arbeid viser at det er svoveldioksid (SO2) og tungmetaller som gir forurensningsproblemer i grenseområdene, ikke nitrogenoksider (NOx).
NILUs arbeid i grenseområdene
NILU har overvåket luftkvaliteten i grenseområdene helt siden 1974 på oppdrag fra norske myndigheter (Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet). Det er i dag norske målestasjoner på Svanvik og i Karpdalen som måler svoveldioksid (SO2) og tungmetaller, samt meteorologi. NILU har et godt samarbeid med den statlige institusjonen HydroMet i Murmansk som er faglig russiske motpart. HydroMet har ansvar for å måle luftkvaliteten i byer på russisk side av grensen.
NILUs målinger i grenseområdene viser forhøyede verdier av svoveldioksid og tungmetaller. Luftkvaliteten i Karpdalen medfører brudd på norske grenseverdier grunnet forurensningen fra Nikel og Zapoljarnij (ref. Berglen et al, 2012)
For å bedømme luftkvaliteten og vurdere kilder er det nødvendig med lange måleserier fordi det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner ut fra enkeltmålinger foretatt i et kort tidsrom. Systematiske og langvarige målinger av svoveldioksid (SO2) og tungmetaller foretatt av norske og russiske forskningsinstitutter viser at forurensningsproblemene i grenseområdene først og fremst forårsakes av nikkelproduksjonen på russisk side.
Uriktige påstander
Påstandene om at forurensningen fra Norge utgjør 20-30 % av grenseverdiene angir ikke hvilke komponenter dette gjelder, og heller ikke hvilke grenseverdier det er snakk om og gir derfor ikke en riktig beskrivelse av situasjonen.
Tidligere har forskere fra forskningsinstituttet SRI Atmosfera i St Petersburg gjort studier som konkluderer med at spredningen av forurensning fra Russland til Norge er liten. Til det må det bemerkes at SRI Atmosfera benytter seg av en modell som beregner langtransporterte luftforurensninger (EMEP-modellen i 50 km x 50 km oppløsning). Denne modellen er imidlertid ikke egnet til å studere utslipp og spredning fra punktkilder som smelteverket i Nikel, som ligger 7 km fra norskegrensen. Modellen er for grovmasket, den gir derfor ikke noe korrekt bilde av det egentlige forurensingsproblemet i grenseområdet, som er de store utslippene av svoveldioksid og tungmetaller fra Nikel og Zapoljarnij. For å beregne spredning fra punktkilder er det nødvendig å bruke en modell med finmasket oppløsning (f.eks. 1 km x 1 km).
Det er godt dokumentert at det foregår transport av forurensende stoffer i luften over grensen begge veier. Russiske forskere har tidligere fremhevet at transporten av nitrogenoksider (NOx) er større fra Norge til Russland enn motsatt vei. Poenget er imidlertid at langtransportert nitrogen og nitrogenavsetning ikke representerer noe miljøproblem i Murmansk fylke. Avsetningen av slike stoffer med norsk opphav utgjør en brøkdel av den samlede avsetning og samlet avsetning av nitrogen er langt under naturens tålegrense (ref EMEP-rapport 1/2013, ref NILU OR 41/2012). Argumentasjonen om at NOx utgjør et stort miljøproblem i Murmansk fylke bygger på selektiv bruk av data og holder ikke mål vitenskapelig sett.
Påstander om at 45 % av den samlede forurensningen i Murmansk fylke kommer fra utlandet (Polen, Finland, Tyskland og Norge) er ikke dokumentert all den tid det kun er nitrogen som fremholdes som importert forurensning.
Konklusjon
Dårlig luftkvalitet i Murmansk fylke skyldes først og fremst lokale utslipp fra industri, gruvevirksomhet, varmeproduksjon og transport. Fra anleggene i Nikel og Zapoljarnij knyttes miljøproblemene først og fremst til utslippene av svoveldioksid og tungmetaller, ikke nitrogenoksider. Dette er dokumentert gjennom målinger foretatt av NILUs kolleger i HydroMet i Murmansk som har det offisielle ansvaret for slike målinger. HydroMet samarbeider tett med Murmansk fylkesadministrasjon.
Norske og russiske forskningsinstitutter har i en årrekke samarbeidet om å måle miljøtilstanden i grenseområdene. Norge og Russland har måleprogrammer på hver side av grensen som er bygd på felles og godt validerte målemetoder, og det er jevnlige møter om resultater fra disse målingene. En felles rapport om miljøtilstanden i grenseområdene er under utarbeidelse og ventes klar i løpet av høsten 2013.
