Luftkvalitet er fremdeles et problem for helse, økonomi og miljø i Europa. Det er hovedkonklusjonen i rapporten om luftkvalitet i Europa for 2013 publisert av Det europeiske miljøbyrået (EEA).
De fleste europeere som bor i byer puster luft som overskrider verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer. Det kan føre til sykdom og fremskyndet død. I tillegg fører luftforurensning til skader på miljøet, inkludert tap av biologisk mangfold og redusert vegetasjonsvekst.
Status på luftkvaliteten
Sentralt i rapporteringen om den europeiske luftkvaliteten er blant annet NILU – Norsk institutt for luftforskning med seniorforsker Cristina Guerreiro. De to andre forfatterne er Frank de Leeuw (RIVM, Nederland) og Valentin Foltescu (EEA). Guerreiro er også koordinator av innspillene fra ETC/ACM, et konsortium for europeiske institutter.
Rapporten gir et overblikk, og inneholder analyser av luftkvaliteten i Europa fra 2002 til 2011. Den presenterer arbeidet med å møte kravene til direktivene for luftkvalitet, og tiltak og vedtak for å bedre luftkvaliteten og minske skadevirkninger.
”Andelen av befolkningen som er eksponert for luftforurensningsnivåer over de europeiske grenseverdier er betydelig lavere for svevestøv, ozon, SO2 og benzo(a)pyren (et PAH), som er et kreftfremkallende stoff. En utfordring er at EUs grenseverdier er betydelig høyere enn WHOs retningslinjer for flere av luftforurensningene. Allikevel er det fortsatt omfattende overskridelser av EUs grenseverdier for NO2, svevestøv, ozon og benzo(a)pyren,” sier Cristina Guerreiro ved NILU.
Utslippene av luftforurensning har gått jevnt ned de siste ti årene, selv om det for noen komponenter har gått meget sakte ned. Resultater i form av reduserte konsentrasjoner i luft har allikevel ikke vært tilfredsstillende, spesielt når det gjelder ozon, svevestøv, benzo(a)pyren og NO2. På den andre side er karbonmonoksid- og blykonsentrasjonene på «akseptable nivåer».
«For å komme videre i en bærekraftig retning må landene være ambisiøse og strekke seg lengre enn regelverket krever», har EEAs direktør Hans Bruyninckx uttalt.
Luftkvalitetens tilstand
Luftkvaliteten fortsetter å ha alvorlig innvirkning på offentlig helse, økonomi og miljø. Europa har hatt betydelig nedgang i utslipp fra flere kilder til luftforurensning i de siste tiårene, i stor grad redusert utslipp og opptak av substanser som svoveldioksid (SO2), karbonmonoksid (CO), benzen (C6H6) og bly (Pb). Til tross for bedring over flere tiår, gjør luftforurensning fortsatt alvorlig skade på helse og miljø. Svevestøv (PM), ozon (O3), reaktive nitrogensubstanser og en del organiske sammensetninger utgjør fortsatt en betydelig trussel. Det fører til dårlig helse, for tidlig død, og ødeleggelse på økosystemer, avlinger og bygninger. Disse truslene utgjør betydelig tap for europeisk økonomi, produktiviteten til arbeidskraften og helsen til natursystemene.
Effekten av dårlig luftkvalitet føles mest alvorlig i følgende to områder:
- urbane områder hvor flertallet av befolkningen i Europa bor, noe som gir betydelig innvirkning på offentlig helse
- økosystemer hvor presset på luftkvaliteten gjør inngrep på veksten i vegetasjonen, og skader det biologiske mangfoldet.
Utslipp av luftforurensning kommer fra bortimot alle økonomiske og sosiale aktiviteter. Tiltak for både nasjonale og lokale nivåer har over tid ført til nedgang av mange luftforurensninger. Det har gitt akseptable nivåer for luftkvaliteten i Europa for en del forurensning, eksempelvis CO og Pb. Likevel fortsetter veitransport, industri, kraftverk, husholdninger og jordbruk å bidra i stor grad.
Forbrenning av biomasse i husholdningene, brenning av brensel som kull og vedfyring, er betydelige kilder for direkte utslipp av PM og polyaromatiserte hydrokarboner (som PAHer). Jordbruk er hovedsakelig ansvarlig for utslipp av ammoniakk (NH3), noe som utøver press både på menneskelig helse som på økosystemene. Slike utslipp, foruten også PM fra forbrenning av brensel for å produsere energi for husholdningsbehov, har det siste tiåret enten gått meget lite ned (som i jordbruket), eller ikke gått ned i det hele tatt (som ved forbrenning av brensel). Faktisk har forbrenning av biomasse blitt en økt kilde til luftforurensning. Årsaken er at vedfyring ofte er ganske billig og betraktet som miljøvennlig ettersom det er fornybart og karbonnøytralt.
Langtransportert luftforurensning som krysser nasjonale grenser er fortsatt en utfordring i Europa. For mange europeiske land kommer mer enn 50 prosent av konsentrasjoner av finkornet svevestøv (PM2,5) fra andre utslipp enn egne. Mange luftforurensninger blir transportert over lange distanser. Land og kontinenter er både bidragsytere og mottakere av forurensning, eksempelvis bidrag fra interkontinental transport (som eksempelvis flytrafikk) påvirker konsentrasjonene av O3 og PM i Europa.
Europeisk luftforurensning er også et lokalt og regionalt problem på grunn av utslipp fra særskilte forurensningskilder, som enten direkte eller ved kjemiske reaksjoner fører til negative virkninger. Hver forurensning fører til en rekke effekter fra milde til alvorlige etter hvert som konsentrasjonen eller utslippene øker.
De alvorligste effektene av luftforurensning er:
- skader på menneskelig helse ved eksponering eller inntak av forurensninger via luft, opptatt og deretter akkumulert i matkjeden
- forsuring av økosystemene (både i jord og vann) som fører til tap av flora og fauna
- eutrofiering (overgjødsling) i økosystemene på land og i vann, noe som kan føre til endringer i artsmangfoldet.
”Det er fortsatt betydelige utfordringer for menneskelig helse fra dårlig luftkvalitet. Vi er fortsatt langt fra vårt mål med å oppnå nivåer for luftkvalitet som ikke fører til betydelig negative virkninger på menneskelig helse og miljøet,” ifølge EU-kommisjonæren Janez Potočnik.