Fra NILUs årsrapport 2015: Luftforurensning kjenner ingen landegrenser. Partikler som slippes ut fra kilder langt fra Norge kan fraktes hit gjennom atmosfæren og finnes igjen i den norske naturen. Særlig mose har vist seg å være nyttig når forskerne skal kartlegge atmosfærisk nedfall av tungmetaller i miljøet.
Av Sonja Grossberndt
Forsker
Hilde Uggerud, seniorforsker i NILUs avdeling for miljøkjemi, har i samarbeid med professor Eiliv Steinnes fra NTNU jobbet i mange år med analyse av etasjemose (Hylocomium splendens; se bilde). Steinnes, som startet opp moseundersøkelsen her i landet, har hvert 5. år siden 1977 samlet inn etasjemose fra opptil 464 ulike steder i hele Norge. Per i dag utfører NILU moseundersøkelsen på oppdrag av Miljødirektoratet.
Naturlige luftprøvetakere
– Etasjemose, som alle mosearter, har festeorganer og tar ikke opp næring via røtter. Næringsopptaket skjer gjennom overflaten av planten og er derfor en god indikator på hva som finnes i luft og nedbør, forklarer Uggerud.
– Mose har en egen evne til å binde sporstoffer, som metaller, radionuklider og enkelte organiske miljøgifter som kan følge med regn og luft. Den fungerer dermed som en slags passiv prøvetaker. I laboratoriet kan vi ved hjelp av en rekke forskjellige analysemetoder finne ut hvilke stoffer mosen har absorbert.
Fordelen med etasjemose er at den vokser i alle deler av Norge. Med mer enn 200 prøvetakingsområder spredt over hele fastlands-Norge, er moseundersøkelsen en effektiv måte å kartlegge det geografiske nedfallsmønsteret av tungmetaller fra atmosfæren. Det gjør moseundersøkelsen til et godt supplement til den nasjonale overvåkningen av luft og nedbør, der tungmetallprøver tas fra noen få utvalgte målestasjoner.
Tydelige trender
Mosedataene viser flere interessante trender. Nedfall av metaller som bly, sink, kadmium og vanadium er høyere sør enn nord i landet. Årsaken er at Sør-Norge påvirkes mer av langtransportert luftforurensing fra Europa. Generelt viser dataene en reduksjon av bidraget fra langtransportert atmosfærisk nedfall av disse metallene i perioden moseundersøkelsen har pågått.
Tydeligst er dette for bly, der konsentrasjonen i mose har avtatt betydelig etter utfasingen av blyholdig bensin på 1990-tallet. Når det gjelder metaller som nikkel, kopper og krom, bidrar ofte lokale kilder mer til konsentrasjonen i mose enn langtransportert luftforurensning. Et eksempel på det finner vi nord i landet, hvor utslipp fra det russiske smelteverket i Nikel har forårsaket en økning i nedfall av kobber og nikkel i Øst-Finnmark.
Industrien deltar
I arbeidet med moseundersøkelsen har forskerne funnet ut at det i noen tilfeller er mulig å identifisere hvordan lokale punktkilder bidrar til det regionale nedfallsmønsteret. Derfor har det siden 2000 blitt utført en tilleggsundersøkelse hvor det blir samlet inn mose rundt ulike bedrifter der man vet eller kan anta at det forekommer utslipp av tungmetaller.
Miljødirektoratet inviterer bedriftene til å delta i undersøkelsen, som finansieres av bedriftene selv. Det er stor interesse for dette i industrien, og i 2015 var det hele 22 bedrifter som deltok.
Verdiene målt i mose fra områdene rundt industribedriftene sammenliknes med verdiene fra den landsomfattende moseundersøkelsen. De generelt mest forurensende industriområdene befinner seg i Mo i Rana og Odda. Resultatene indikerer også hvordan tiltakene innenfor reduksjon av luftforurensing virker i de ulike bedriftene.
Et europeisk kart
– Resultatene fra moseundersøkelsene er også av internasjonal verdi, kommenterer Uggerud.
Alle data rapporteres sentralt til ICP Vegetation, et internasjonalt overvåkingsprogram under United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). Samarbeidet startet i 1990, og mer enn 20 land deltar. Denne felles moseundersøkelsen bidrar til at man får kartlagt forurensningssituasjonen over hele Europa. Resultatene har så langt bekreftet resultatene fra luftmålingene.
Undersøkelsene viser en reduksjon av tungmetallkonsentrasjon i mose siden 1990. Konsentrasjonen av bly har avtatt mest, mens konsentrasjonen av kobber viser lavest nedgang. De laveste konsentrasjonene av tungmetaller i mose finner man i Nord-Europa, lave til moderate mengder i Vest- og Sentral-Europa, mens de høyeste konsentrasjonene rapporteres fra Sør- og Øst-Europa. Resultatene brukes av forskere internasjonalt, for eksempel for å modellere forurensning.
I 2015 ble nok en innsamling gjennomført, og nå gjelder det å analysere og tolke dataene. Til sommeren skal resultatene offentliggjøres i en rapport til oppdragsgiveren Miljødirektoratet, og til de forskjellige bedriftene.
