Gå til innhold
Sovende rødrev i hage
Foto: Erik Eikebrokk

Høye nivåer av rottegift i urban rødrev

De høye nivåene av rottegift i rev er ett av funnene i Miljødirektoratets rapporter om miljøovervåkning av dyrearter i bynære miljøer.

Miljødirektoratet ønsker å vise hvordan dagligdagse kjemikalier påvirker miljøet og naturen rundt oss, og forskere fra NILU, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har samarbeidet om å samle prøver og analysere miljøgifter i dyrearter som lever i eller nær Oslo.

Ett mål med denne overvåkningen er å følge med på hvordan miljøgifter oppfører seg i næringskjedene som finnes i en kystby, sier Dorte Herzke, seniorforsker ved NILU.

– Vi målte for mer enn 100 forskjellige stoffer, og av disse ble nesten 80 funnet.

– Vi fant også mange forskjellige miljøgifter i alle dyrene; både gamle miljøgifter som PCB og PFOS, men også miljøgifter vi vet mindre om.

Dette viser at menneskelig aktivitet fører til at dyrelivet i byer er mer utsatt for farlige stoffer enn andre steder.

Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø

Ifølge rapporten om «Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø» inneholdt både rotte- og revelever høy konsentrasjon av rottegiften bromadiolon . For reven kan disse nivåene være skadelig, og også dødelig for de svakeste individene.

De høye nivåene av gift i rødreven kan ha sammenheng med at den er en av toppredatorene i naturen, og er høyt oppe i næringskjeden. Toppredatorer har ofte høyere miljøgiftkonsentrasjoner enn de artene de selv spiser. Det skyldes at miljøgiftene i liten grad brytes ned eller skilles ut av organismen, men hoper seg opp oppover i næringskjeden.

Det største inntaket av miljøgifter skjer via mat, og rødreven rundt Oslo kan ha fått i seg rottegift som er lagt ut, eller de kan også ha spist rotter som har rottegift i seg. Prøver av rotter som er fanget i byen har også høye nivåer av rottemidler. For reven kan disse nivåene være skadelig, og også dødelig for de svakeste individene.

Ifølge miljødirektoratet viser disse funnene i Oslorev hvor viktig det har vært å få på plass et strengere regelverk. Alle muse- og rottemidler som selges skal nå ha godkjenning fra Miljødirektoratet. De kjører i høst en kampanje mot forhandlere av slike midler for å sjekke om de omsettes i henhold til regelverket.

Mange av de andre miljøgiftene som ble funnet i disse prosjektene er derimot ikke regulert og mye arbeid gjenstår for å få det til.

Miljøgifter i en urban fjord

I programmet «Miljøgifter i en urban fjord» har man blant annet undersøkt tilførsler av miljøgifter som er tilstede i et tett befolket område og studert hvordan disse påvirker et fjordsystem.

Funn fra årets rapport om PBDE og siloksaner i gråmåkeegg fra Oslofjordområdet viste konsentrasjoner som var høyere enn de som nylig ble observert i gråmåkeegg fra mer fjerntliggende steder i Norge (Sklinna og Røst). Det er sannsynlig at avfall fra menneskelig aktivitet kan være en viktig kilde til disse stoffene i urbane måker.

Intensjonen er at resultatene i denne rapporten skal kunne brukes som grunnlag for internasjonale miljøgiftreguleringer som REACH og Stockholmkonvensjonen, og også være til hjelp i å gjennomføre kravene i Vanndirektivet.