Fra begynnelsen av februar og til slutten av mars skal Skedsmo kommune i samarbeid med NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåke luftkvaliteten i Lillestrøm sentrum. Målet er å finne ut hva som er de viktigste kildene til svevestøvforurensning i byen.
Vinteren 2016 ga økt oppmerksomhet om luftkvaliteten i Lillestrøm. En luftmålestasjon som står permanent på Vigernes, like utenfor Lillestrøm sentrum, viste høye nivåer av forurensning i en lengre periode i januar 2016. Det førte til at kommunen har satt i gang et større arbeid for å få oversikt over luftkvaliteten i Skedsmo.
På partikkeljakt i parken
Den midlertidige målestasjonen står i Vollaparken, og inneholder instrumenter som måler svevestøv av ulike typer:
- Finere svevestøv, som kalles PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter. Lokale kilder er vedfyring om vinteren, eksos og veistøv.
- Grovere svevestøv, som kalles PM10. Disse partiklene er mindre enn 10 mikrometer store. Hovedkilden til dette er veistøv fra piggdekkbruk, men noe kommer også fra eksos og vedfyring. PM2.5 inngår også i PM10.
- Black Carbon kalles også BC eller sot, og er med blant de fine svevestøvpartiklene (PM2.5). Disse kommer fra forbrenningsprosesser. Målemetoden hjelper å skille bidrag fra vedfyring og fra veitrafikk til den målte BC-konsentrasjonen.
I tillegg inneholder målestasjonen et instrument som registrerer størrelsesfordelinger av svært små partikler. Dette instrumentet kan måle og skille mellom partikler i mer enn 30 størrelser mellom ~10 nanometer og 1 mikrometer (µm). Disse målingene bruker forskerne til å finne kilden og opprinnelsen til de ulike partiklene.
Veitrafikk vs. vedfyring
Dr. Claudia Hak, som er seniorforsker ved NILUs avdeling for by og industri, forklarer at størrelsen på partiklene og BC-målingene viser hvilke kilder som bidrar til luftforurensning i Lillestrøm.
– Vi kan finne ut ganske nøyaktig hvor mye svevestøv som kommer fra veitrafikk, og hvor mye som kommer fra vedfyring, forklarer hun.
I tillegg registrerer instrumentene hvilken tid på døgnet det er mest av hvilken størrelse partikler i lufta.
– Dette er med på å fortelle oss hvor de ulike partiklene kommer fra. Når vi samkjører disse opplysningene med meteorologiske data om vindhastighet, vindretning, nedbør m.m. finner vi ut hvilke meteorologiske forhold som fører til høy luftforurensning.
Kommunen vil planlegge bedre luft
Kommunaldirektør i teknisk sektor i Skedsmo kommune, Tor Inge Guttelvik, legger vekt på at kommunen trenger kunnskap for å gjøre de rette grepene for en bedre luftkvalitet.
– Når vi vet hva som er kildene til forurensning kan kommunen planlegge for hvordan lufta skal bli bedre, sier han. Det vi vet så langt tyder på at det er i Lillestrøm at problemene med dårlig luftkvalitet finnes.
Prosjektet i Vollaparken er en del av en større utredning som skal gi kommunen innsikt i hvor alvorlig situasjonen i Lillestrøm egentlig er. Trengs det strakstiltak eller kan fokuset til kommunen være lenger frem?
– For å sørge for en byutvikling med god luft og høy livskvalitet trengs det nettopp kunnskap av den typen som dette prosjektet bidrar med, avslutter Guttelvik.