Selv langt her oppe i nord er vi ikke forskånet for klimaendringer og negative følger av dem, som skogbranner.
Nikolaos Evangeliou, Seniorforsker, NILU – Norsk institutt for luftforskning
Kjetil Tørseth, Forskningsdirektør, NILU – Norsk institutt for luftforskning
Christine Forsetlund Solbakken, Kommunikasjonssjef, NILU – Norsk institutt for luftforskning
April i år var ifølge Meteorologisk institutt usedvanlig tørr, og skogbrannhelikoptrene var i beredskap over hele landet. Mange husker dessuten de dramatiske TV-bildene fra de over 40 skogbrannene som herjet Sverige i fjor. De førte heldigvis ikke til noen dødsfall, men de var svært krevende for brannvesenet, og hundrevis av mennesker ble evakuert.
Det har vært mange slike skogbranner de senere årene, flere har kostet menneskeliv, og tusenvis har måttet forlate hjemmene sine. Her i Bergen blusset det opp brann på Reigstadfjellet på Osterøy i 2018. Slike branner medfører, i tillegg til de menneskelige kostnadene, en betydelig økonomisk konsekvens, og det koster mye å opprettholde brannslukningsinfrastruktur og beredskap.
Et naturlig spørsmål å stille seg er om det faktisk er flere og større skogbranner nå enn før – og om utviklingen skyldes klimaendringer.
Temperaturene var opptil åtte grader høyere i Skandinavia i 2018 sammenlignet med gjennomsnittet for somrene 2000-2015. Samtidig var nedbørmengdene i Sverige mye lavere enn normalt, så skogene som brant i Sverige var derfor tørrere enn de hadde vært før.
Når forskere skal vurdere skogbrannrisiko bruker de noe som kalles Standardized Precipitation-Evapotranspiration Index (SPEI), som i utgangspunktet er et mål for tørke. SPEI-tørkeindeksen fra 1901-2009 viser tydelig at tendensen de siste 25 årene går mot tørrere skoger (figur 1).
Når temperaturen på kloden stiger, påvirker det også jordens vannkretsløp. Et varmere klima gjør at mer vann fordamper, og videre vil en varmere atmosfære kunne holde på mer vann. Det betyr igjen at vi får mer nedbør og overvann. Slike forandringer fører til at våte områder blir våtere, og tørre områder blir tørrere.
Mer tørke gjør at skogene dør eller brenner lettere. Brannrisikoen øker derfor i områder med mye dødt virke, som en direkte konsekvens av lite fuktighet. Men det er også andre forhold som påvirker omfanget og spredningen av skogbranner, slik som størrelsen på områder med sammenhengende skog.
Miljøkonsekvensene av skogbranner er store. Slike branner kan brenne med en temperatur på 1000 grader celsius eller mer. Flammene kan bli over 50 meter høye, og gasser og forurensende partikler fra materialet som forbrennes kan transporteres opp i øvre del av troposfæren (ca 12 km over jordoverflaten). I noen tilfeller kan de transporteres helt opp i stratosfæren (12-50 km over bakken). Slike hendelser kan til og med endre værmønsteret i en region, ved at varm luft fra brannene stiger opp og avkjøles. Er det nok fuktighet i luften, dannes det da en skytype som kalles pyrocumulus. Blir disse skyene store og tunge nok, kan det bli regn.
Når gasser og partikler bringes opp i slike høyder, kan de fraktes langt avsted med luftmassene og ende opp mange hundre mil fra kilden. Det var det som skjedde i oktober 2017, da flere innbyggere sør og vest i Norge meldte inn røyklukt til brannvesen og media. Brannvesenet fant ingen lokale branner. Etter henvendelse fra media, kunne NILUs forskere vise at dette skyldtes transport av røyk fra Portugal.
Dersom klimaendringene ikke reduseres, vil vi ha et fremtidig klima med høyere temperaturer, der mange områder får mindre nedbør enn før. En prognose for fremtidig utvikling med bruk av et moderat scenario fra FNs klimapanel (IPCC), viser at karbonavfall vil hope seg opp i Nord-Europa fram mot år 2100. Dette skjer som resultat av endringer i temperatur og nedbørsmønstre, og forventes å øke brent areal over Europa (spesielt i skandinaviske land og i Nord-Russland, figur 2).
For store deler av verden vil dette føre til mer intens tørke, som varer lenger. Det vil igjen gjøre at skoger og annen vegetasjon dør. Da vil økosystemet bli mer sårbart for branner, på grunn av mer tilgjengelig brensel. Brannene som oppstår vil avgi gasser og andre partikler til atmosfæren, noe som igjen vil føre til ytterligere oppvarming.
Selv langt her oppe i nord er vi ikke forskånet for klimaendringer og negative følger av dem, som skogbranner. Norge slipper ikke unna med behagelige sydentemperaturer, også vi må ta dette på alvor og gjøre vårt for å stoppe utviklingen.
Denne saken er også publisert som et debattinnlegg i Bergens Tidende 22. mai 2019
