The Sentinel and Copernicus powered Arctic Wildfire Knowledge System
(Prosjektet er også kjent som Arctic Peat- And Forest-fire Information System (APFF))
SPARKS skal utvikle en ny informasjonstjeneste for skogbrann i Arktis og nordlige breddegrader basert på Sentinel-data og Copernicus-tjenester for klimabevisste borgere, miljømyndigheter, sivilt vern, skogindustrien og tverrarktiske enheter. Kart som viser regioner med aktive branner og brente områder vil også skille torv- og skogbranner fra hverandre. For store branner vil kartene også vise områder som rammes av atmosfærisk transport av aerosoler og gasser.
Klimaendringer, der temperaturene i Arktis øker omtrent dobbelt så raskt som globalt (arktisk forsterkning), forventes å øke hyppigheten av skogbranner. Dette øker bekymringen for klimaeffekter som dårligere luftkvalitet i nærliggende byer, lysabsorberende utslipp som kan fremskynde ismelting, og forstyrrelser i Jordens strålingsbalanse. Branner i nordlige høybreddegrader slipper ut store mengder CO₂, CH₄, NO₂, svart karbon (BC) og organisk karbon (OC), og disse utslippene transporteres ofte inn i Arktis. I nordlige områder kan smeltende permafrost avdekke torv – delvis nedbrutt vegetasjon som har samlet seg i våtmarker over århundrer. Torv lagrer karbon i mengder som kan sammenlignes med dagens atmosfæriske karbonlager. Når torvmyrer tørker ut, blir de sårbare for branner som brenner dypt ned i torvlagene. Slike branner kan ulme i måneder ved relativt lave temperaturer og produsere hvitlig dis rik på organisk karbon i de nederste luftlagene. I motsetning skaper flammende skogbranner grå til svarte røyksøyler med høyt sotinnhold.
The Sentinel and Copernicus powered Arctic Wildfire Knowledge System (SPARKS) finansieres av Europakommisjonen Caroline Herschel Framework Partnership Agreement on Copernicus User Uptake (FPCUP, FPA no. 275/G/GRO/COPE/17/10042). Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter), Tartu-observatoriet (TO) og NILU.
