Prosjekt

Prosjekt

Det er et anerkjent og akutt behov for bedre data om matvarers miljøfotavtrykk for å sikre et presist kunnskapsgrunnlag for overgangen til et bærekraftig matsystem. Dagens kunnskapsinfrastruktur er utilstrekkelig, både når det gjelder vitenskapelig robusthet og praktisk anvendelighet som beslutningsstøtte for myndigheter og næringsliv.

Målet med GREENGROCER er å investere i og styrke kritisk kunnskapsinfrastruktur, slik at data om matvarers miljøfotavtrykk kan tas fra forskning til praktisk anvendelse.

Prosjektet samler investeringer i over et dusin ledende og mye brukte verktøy, blant annet Trase, HESTIA, CoolFarm, FABIO og EXIOBASE. Til sammen danner disse grunnlaget for mesteparten av dataene om matvarers miljøfotavtrykk som brukes i dag. Arbeidet i GREENGROCER skal:

1. styrke den vitenskapelige kvaliteten ved å ta tak i kjente svakheter. Dette gjelder blant annet geografisk detaljnivå i forsyningskjedene på regionalt og lokalt nivå, informasjon om dataenes pålitelighet samt nye og hittil lite undersøkte produkter og miljøpåvirkninger. Eksempler er krydder, tang og tare, insektprotein, cellebasert landbruk, energibruk i kjølekjeder og forstyrrelser av havbunnen;
2. gjennomføre investeringer som styrker kunnskapsgrunnlaget, bringer alle modellene nærmere full overensstemmelse med EUs standarder for produkters miljøfotavtrykk (Product Environmental Footprint), og forbedrer etterlevelsen av FAIR-prinsippene og samvirkingsevnen mellom systemene; og
3. fremme bruken av resultatene gjennom dialog mellom forskere på matsystemer, næringslivet og myndighetene. Dialogen skal bidra til å prioritere de viktigste utfordringene og støtte utviklingen av effektiv regulering.

For å samle og gjøre data tilgjengelige uten å opprette enda et sentralisert datalager utnytter prosjektet Europas konkurransefortrinn innen kombinasjonen av kunstig intelligens og vitenskapelig ekspertise. GREENGROCER skal utvikle en faktabasert KI-ekspert som kan samhandle med og innhente kunnskap fra den raskt voksende forskningen på matsystemer.

GREENGROCER er rettet mot målet i Horisont Europas arbeidsprogram om å redusere matsystemets miljøpåvirkning. Prosjektets resultater er utformet med utgangspunkt i 13 relevante politiske rammeverk i EU, blant annet FSFS, EUDR, ESRS, CSRD, CSDDD og EUs felles landbrukspolitikk (CAP).

DOI: https://doi.org/10.3030/101182025

Prosjekt

NILU and Urbanet Analyse (UA) has prepared a revised air quality assessment for Tromsø.

The action plan, including strategies and measures, aims to reduce air pollution to a level that meets the requirements of the regulation.

The air quality assessment covers mapping of the air quality in Tromsø through traffic, emission and dispersion calculations of PM₁₀, PM_2,5 and NO₂ for the current situation in 2016 and future situation in 2023 with and without measures to combat particulate matter.

Based on the results from the calculations and in collaboration with Tromsø municipality and the working group, a revised action and emergency plan has been proposed for political consideration.

Prosjekt

earthresQue er et Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd.

Senteret utvikler teknologier, systemer, verdikjeder og rammeverk for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser.

Bakgrunnen for prosjektet er at store mengder forurenset jord, avfall, slagg, aske og reneoverskuddsmasser i dag deponeres i Norge, noe som innebærer sløsing med ressurser, areal og deponikapasitet.

Hovedmålet med earthresQue er å utvikle teknologi, systeminnovasjon og styringsrammeverk for mer bærekraftig håndtering og behandling av disse materialene.

Forskningen er organisert i tre hovedområder:

• Resirkulering og gjenbruk, med nye behandlingsmetoder for forurenset jord og overskuddsmasser
• Bærekraftsvurdering, med utvikling av metoder og modeller for dokumentasjon av miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige effekter
• Regulatoriske rammeverk og styring, for å redusere barrierer og forbedre materialflyt og forretningsmodeller

Prosjekt

AETHER er et europeisk samarbeidsprosjekt innen forskning og innovasjon, finansiert av Den europeiske romorganisasjonen (ESA) gjennom EXPRO+-programmet, som svar på anbudet (ITT): «Opening the Black Box: Self-Explainable AI for Earth Observation».

AETHER-prosjektet er forankret i ESAs FutureEO-program og Φ-lab-strategi, som har som mål å flytte grensene for kunstig intelligens innen jordobservasjon.

Med utgangspunkt i flere tiår med jordobservasjonsdata, vitenskapelig ekspertise og prinsipper for åpen innovasjon, er AETHER i tråd med europeiske initiativer for å sikre pålitelige, transparente og inkluderende KI-systemer som støtter bærekraftig utvikling og klimatiltak.

Prosjekt

Plantevernmidler

Plantevernmidler brukes for å bekjempe skader på avlinger i jord- og skogbruk, forårsaket av sopp, skadedyr og ugress. Helt siden 1960-tallet har det vært bekymring knyttet til de skadelige effektene plantevernmidler kan ha på miljøet og menneskers helse, og de tidligere klororganiske plantevernmidler (DDT, HCH og HCB) ble derfor forbudt. Som en følge av dette har det blitt utviklet mer biologisk nedbrytbare erstatningsstoffer, såkalt «CUPs» (Currently- Used Pesticides).

Plantevernmidler kan transporteres vekk fra arealene hvor det sprøytes, og det er kjent at plantevernmidler finnes igjen i grunnvann, overflatevann og jord.

Innhold av plantevernmidler overvåkes også i frukt og grønt i Norge. Lite kunnskap finnes derimot når det gjelder eksponering for mennesker som oppholder seg i og nær områder som behandles med plantevernmidler.

Prosjektet

Dette prosjektet vil svare på kunnskapshull og innsatsområder som samsvarer med nåværende Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler.

Formålet er å øke kunnskapen om nivået av eksponering for de som håndterer plantevernmidler og personer som befinner seg i nærheten av areal som sprøytes med plantevernmidler. Fokuset er på kulturene korn, potet og frukt.

Videre skal det undersøkes hvilke forutsetninger brukerne av plantevernmidler har til å redusere helseskadelig eksponering.

Prosjektet er ledet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Ruralis og NILU, skal det tas prøver av både luft og overflater, samt registreres eksponering av bønder/bruker av plantevernmidler.

Vi har valgt å inkludere et fruktdyrkingsområde i Ullensvang, et kornområde på Romerike samt et potetdyrkingsområde langs Glomma i Grue kommune.

NILUs bidrag

NILU v/Helene Lunder Halvorsen er ansvarlig for prøvetaking av luft og overflater. Nivået av plantevernmidler i luft skal undersøkes i områder hvor allmennheten typisk kan eksponeres, eksempelvis skoler, barnehager og idrettsplasser.

I løpet av vekstsesongen (april-september) i 2025 og 2026 skal det tas månedlige luftprøver (1 uke) med en såkalt aktiv luftprøvetaker (Kleinfiltergerät, se bildekarusell), som samler aerosoler (partikler) på et filter og gassbårne stoffer i en adsorbent av porøst polymermateriale (XAD). I tillegg skal det i 2026 tas prøver av luft med passive prøvetakere for å vurdere romlig variasjon i de eksponerte områdene.

[gallery display="slider" wpmf_folder_id="321,321,0" columns="2" size="large" link="file" ids="60496,60499,60497,60498,60495,60501,60500"]

For metodetesting skal det benyttes to typer prøvetakere (PUF og XAD). PUF-prøvetakeren (se bildekarusell) henger ute i 3 måneder i løpet av perioden, mens XAD-prøvetakeren henger ute hele vekstsesongen.

Videre skal avsetning av plantevernmidler på overflater i de ulike områdene undersøkes. Dette gjøres ved å ta regelmessige wipes prøver av flater (f.eks vinduer, lekeapparater og benker) i utvalgte områder gjennom sesongen.

I tillegg gjøres det i 2026 et forsøk på å undersøke avsetningen med alternative prøvetakingsmetoder, blant annet med bomull/fisketråd festet til en ca. 1 x 2 m ramme (NIBIO, se bildekarusell) eller overheadfolie som eksempelvis festes på gjerder (NIBIO, se bildekarusell).

Alle prøver ekstraheres (NILU/NIBIO) før kjemisk analyse av moderne plantevernmidler på GC- og LC-MS/MS ved hjelp av multimetoder (NIBIO).

NILU v/Elise Rundén-Pran skal beregne en faktisk eksponeringskonsentrasjon som sammenlignes mot tilgjengelige toksisitetsendepunkter for å kunne vurdere om funnene utgjør noen direkte helserisiko for brukere og/eller allmennheten.

STAMI og Ruralis

STAMI vil fokusere på human eksponering for plantevernmidler med fokus på gårdbrukere, ved å bruke personlige prøvetakere (aerosolfraksjon) og silikonarmbånd, mens Ruralis skal gjennomføre intervju med bønder ulike steder i Norge for å få kunnskap om bønders holdninger og tilgang til gode tekniske løsninger og verneutstyr som kan hindre helseskadelig eksponering.

Forventet resultat

Prosjektet vil gi en pekepinn på faktisk spredning og eksponering for plantevernmidler i landbruksområdene, for allmenheten og brukere av plantevernmidler.

Prosjektet er ikke dekkende for landbruket som helhet, men må anses som et større pilotprosjekt der vi tester ut ulik metodikk i områder vi vurderer kan være «worst case» i forhold til eksponering.

Prosjekt

Surface coatings are essential for protecting materials in demanding and harsh environments. However, many of them are fossil-based, which contributes considerably to energy consumption and climate change through GHG emissions.

The EU-funded BLUECOAT project aims to develop 12 bio-based, low-carbon coating formulations specifically designed for the marine, textile and construction industry. They are using materials such as biopolymers, natural fibres and plant proteins.

The goal is to reduce greenhouse gas emissions by 45 % while cutting down on harmful volatile organic compounds.

The project’s coatings will deliver antifouling and anti-corrosion for ship hulls, antimicrobial durability for outdoor garments and flame-retardant, antifungal properties for insulation boards.

BLUECOAT pioneers safe and sustainable by design criteria, and explores recyclability and biodegradability, providing viable and eco-friendly solutions for the future.

https://doi.org/10.3030/101213072

Prosjekt

Formålet med MAHAT-prosjektet er å undersøke i hvilken grad plastresirkulering utgjør en helserisiko for arbeidere ved resirkuleringsanlegg og for beboere i nærområdene i Chennai, India.

Dette er en raskt voksende industri som sysselsetter flere hundre tusen mennesker i India, og som utsetter millioner av innbyggere i tett befolkede byområder for potensiell luft- og vannforurensning.

Prosjektet vil kartlegge helsekonsekvensene av plastresirkulering ved å analysere giftige kjemikalier som frigjøres under resirkuleringsprosessene og ved å undersøke samfunnsmessige forhold som forsterker helserisikoen for utsatte grupper.

Vi vil fokusere på arbeids- og levekår, eksponering for helseskadelige stoffer, selvrapporterte helseplager knyttet til arbeid i eller nærhet til plastresirkuleringsanlegg, tilgang til personlig verneutstyr og helsetjenester, samt de bredere sosiale og strukturelle faktorene som bidrar til helseforskjeller og sårbarhet.

Prosjekt

The unique properties of nanomaterials (NMs), relative to their bulk form, has seen them used in a rapidly increasing number of commercial applications. However, with these useful new properties of NMs come potential health and environmental hazards. Thus, as part of a responsible innovation approach, NMs potential risks must be assessed in parallel to exploitation of their benefits.

Due to their enormous variability, NM risk assessment urgently needs advanced in silico methodologies capable of machine learning from limited experimental datasets.

These in silico tools for NMs characterisation, exposure, hazard and risk assessment and sustainability and life cycle assessment, need to support implementation of existing regulatory guidelines and extend regulatory risk assessment to integrate the extensive new knowledge generated computationally.

CompSafeNano’s overarching objective is thus to drive the development of integrated and universally applicable nanoinformatics models, with broad domains of applicability across NMs compositions and forms, that are directly usable by industry, especially SMEs, and regulators for NMs risk assessment and decision making.

CompSafeNano will establish an extended safe-by-design paradigm that includes environmental sustainability (life cycle assessment) based on in silico predictions with experimental testing to validate the results.

CompSafeNano has a clear set of objectives to deliver this vision of an in silico safe-by-design computational platform and will be in close communication with other EU projects to access existing data on NM hazard and integrate existing nanoinformatics and NMs risk governance platforms (i.e. within NanoCommons, NanoSolveIT & RiskGONE). Training activities will benefit both ESRs and ERs from participating organizations, with a strong focus on inter-sectoral exchange (SME-academia) and international collaboration, filling the well-recognised current skills gap in nanoinformatics and big data analytics.

DOI: https://doi.org/10.3030/101008099

Prosjekt

The European Topic Centre on Data Integration and Digitalisation (ETC DI) multiannual objective is to contribute to the activities of the European Environment Agency’s (EEA)  by supporting the digitalisation process of EEA including the harmonisation and enhancement of data reporting and management flows, and increasing relevant capacities across EIONET, the European Environment Information and Observation Network, from 2022 to 2026.

The ETC/DI mainly supports the EEA/Eionet Strategic Objective 4: Making full use of the potential of data, technology and digitalisation and is collaborating with EEA colleagues and the related ETCs from following EEA areas of work:

• Biodiversity and ecosystems
• Climate change mitigation and adaptation
• Human health and environment
• Sustainability trends, prospects and responses

The ETC DI Consortium is led by Umweltbundesamt - Environment Agency Austria and comprises 10 partners based in various EU countries.

Prosjekt

Primary objective

Use a nationally coordinated Earth system approach to understand, quantify and reduce uncertainty in projected northern latitude climate change and in particular Arctic warming.

Secondary objectives

Significantly advance the understanding of Earth system forcings, feedbacks, circulation and hydrological cycle in a warming Arctic and North Atlantic region through advanced data and model analysis.

Enhance the Norwegian Earth system modelling capability to address future scenarios of climate change through activating additional climate system components, improving the representation of key processes and increasing model resolution.

Quantify with improved modelling capability and systematic model experiments the likelihood of major or irreversible climate change in northern latitudes.

NILU's task in the project is the use of re-analysis and NorESM data to analyze heat and moisture transport into the Arctic, as well as understanding the role of ARs.

Prosjekt

Integrated Carbon Observation System (ICOS) is a European research infrastructure forming an observation system that measure and assess atmospheric greenhouse gas concentrations ensuring independent and reliable carbon measurements. Through observations, ICOS provides knowledge on how societies have succeeded in reducing their greenhouse gas emissions and how emissions are regionally distributed.

ICOS-Norway is the Norwegian component of ICOS. It delivers standardized and high-quality carbon data from different sites and platforms, including towers for air measurements in southern Norway and at Svalbard, a forest station in south-eastern Norway, and the use of ine research ship and two commercial ships in the North Atlantic, the Nordic Seas, and areas around Svalbard.

This observation system will be an important tool to verify Norway and EU`s efforts to mitigate climate change.

Data from the various platforms are be integrated and made available to carbon system scientists and various interested parties such as research communities, national agencies, oil and energy companies, and fisheries. The Ocean Thematic Centre (OTC) is one of four central facilities within ICOS. OTC currently coordinates twenty-nine ocean stations from eight countries monitoring carbon uptake and fluxes in the North Atlantic, Nordic Seas, Baltic, and the Mediterranean Sea.

Prosjekt

Prosjekt

The Global Stocktake, and the success of the Paris Agreement, hinges on the information nations provide about their emissions through National Greenhouse Gas Inventories (NGHGIs).

Current methodologies laid-out by the IPCC for reporting emissions are generally built around the use of statistical data and emission factors. Although they are designed to be transparent, they can have significant uncertainties owing to incomplete or inaccurate information.

The 2019 refinement of the IPCC Guidelines highlights the need for independent verification of NGHGIs especially using atmospheric observations. However, the technical complexity and the hitherto limited resolving power of atmospheric constraints makes it challenging for NGHGI compilers to adopt this type of verification.

EYE-CLIMA will address this need for independent verification by developing observation-based methods (using both satellite remote sensing and ground-based observations) to a level of readiness where they can be used to determine emissions at national and sub-national scales and for verification of NGHGIs.

The methodology involves using process-based and data-driven models to simulate GHG fluxes, first without atmospheric observations, then these fluxes are then combined with models of atmospheric transport and chemistry to assimilate atmospheric observations, which are used to correct the first flux estimates.

Through engagement with stakeholders, i.e., NGHGI compilers, EYE-CLIMA, will develop flux data products for CO2 (LULUCF sector), CH4, N2O, and emissions data of F-gases (SF6, HFC-23, HFC-143a, HFC-125, HFC-134a, HFC-32) and black carbon (BC), which will be tailored to their needs. The fluxes will be attributed to natural versus anthropogenic sources, and for the latter, to source sectors that can be compared with groups of IPCC sectors in NGHGIs. The methodology for the atmospheric inversions and how to use these for verification of NGHGIs will be described in best practice guidelines.

Publications
Publications with NILU-authors see below.

Prosjekt

GreenEO er et Horisont Europa-prosjekt som bruker satellittdata, miljømodellering og kunstig intelligens til å støtte bærekraftig arealbruk over hele Europa.

Presset på miljøet øker, i form av byutvidelse, forurensning, tap av biologisk mangfold og andre klimarelaterte risikoer. GreenEO har derfor satt seg mål om å levere handlingsrettet informasjon til beslutningstakere, arealforvaltere og lokalsamfunn.

Ved å integrere neste generasjons satellittdata fra EUMETSAT, digitale teknologier, invers modellering og maskinlæring, vil GreenEO gi beslutningstakere avanserte verktøy for arealbruk, forurensningssporing og beskyttelse av biologisk mangfold.

Prosjektets skal:

• tilby forbedret satellittbasert miljøinformasjon for å støtte bærekraftig naturvernpraksis
• fokusere på fire arealbruksområder: byer, jordbruksområder, skoger og økosystemer
• legge til rette for etablering av praktiske verktøy, som høyoppløselige luftkvalitetskart, utslippssporingsapplikasjoner, skogbrann-tjenester og verktøy for å overvåke økosystemenes tilstand

[caption id="attachment_59466" align="alignnone" width="587"]
Se mer på prosjektets offisielle nettside[/caption]

[caption id="attachment_59466" align="alignnone" width="548"]
Se mer på prosjektets offisielle nettside[/caption]

Samarbeidspartneres lokasjoner vist i kart

Prosjekt

(Prosjektet er også kjent som Arctic Peat- And Forest-fire Information System (APFF))

SPARKS skal utvikle en ny informasjonstjeneste for skogbrann i Arktis og nordlige breddegrader basert på Sentinel-data og Copernicus-tjenester for klimabevisste borgere, miljømyndigheter, sivilt vern, skogindustrien og tverrarktiske enheter. Kart som viser regioner med aktive branner og brente områder vil også skille torv- og skogbranner fra hverandre. For store branner vil kartene også vise områder som rammes av atmosfærisk transport av aerosoler og gasser.

Klimaendringer, der temperaturene i Arktis øker omtrent dobbelt så raskt som globalt (arktisk forsterkning), forventes å øke hyppigheten av skogbranner. Dette øker bekymringen for klimaeffekter som dårligere luftkvalitet i nærliggende byer, lysabsorberende utslipp som kan fremskynde ismelting, og forstyrrelser i Jordens strålingsbalanse. Branner i nordlige høybreddegrader slipper ut store mengder CO₂, CH₄, NO₂, svart karbon (BC) og organisk karbon (OC), og disse utslippene transporteres ofte inn i Arktis. I nordlige områder kan smeltende permafrost avdekke torv – delvis nedbrutt vegetasjon som har samlet seg i våtmarker over århundrer. Torv lagrer karbon i mengder som kan sammenlignes med dagens atmosfæriske karbonlager. Når torvmyrer tørker ut, blir de sårbare for branner som brenner dypt ned i torvlagene. Slike branner kan ulme i måneder ved relativt lave temperaturer og produsere hvitlig dis rik på organisk karbon i de nederste luftlagene. I motsetning skaper flammende skogbranner grå til svarte røyksøyler med høyt sotinnhold.

The Sentinel and Copernicus powered Arctic Wildfire Knowledge System (SPARKS) finansieres av Europakommisjonen Caroline Herschel Framework Partnership Agreement on Copernicus User Uptake (FPCUP, FPA no. 275/G/GRO/COPE/17/10042). Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter), Tartu-observatoriet (TO) og NILU.

• https://www.copernicus-user-uptake.eu/
• https://www1.fpcup.eu/user-uptake/action-details/arctic-peat-and-forest-fire-information-system-503

Prosjekt

Revitalisering av urban bærekraft med NatureScape

Ledet av NILU, inkluderer NatureScape partnere som Eastern Switzerland University of Applied Sciences, University College Dublin, Uniwersytet Przyrodniczy w Lublinie, Lisboa E-Nova, Nodibinajums Baltic Studies Centre og Politecnico di Milano. Prosjektet benytter naturbaserte løsninger (NBS) for å transformere syv byer – Oslo, Lublin, Dublin, Lisboa, Milano, Riga og St. Gallen – til blomstrende økosystemer.

Hvorfor NatureScape?

Byer står overfor utfordringer som forurensning, klimaendringer og tap av biodiversitet. NatureScape adresserer disse ved å fokusere på bærekraftig vedlikehold og styring av urbane grøntområder etter implementering, noe som sikrer at NBS trives og gagner både samfunn og økosystemer.

Hvordan fungerer NatureScape?

Kjernen i NatureScape er Transformasjonslaboratorier (T-Labs), som revolusjonerer samspillet mellom by og natur gjennom vitenskapelig forskning, samfunnsdeltakelse og innovativ styring. Disse T-Labs forbedrer urban motstandskraft, biologisk mangfold og innbyggernes velvære. Lokalsamfunn benytter digitale verktøy og borgerforskning til aktivt å vedlikeholde og overvåke NBS, noe som fremmer en dyp forbindelse mellom mennesker og miljøet.

Hva gjør NatureScape unikt?

NatureScape bruker en dynamisk, ikke-lineær tilnærming til urban transformasjon, som kombinerer lokale innsikter med ekspertkunnskap gjennom moderne digitale og deltakende metoder. Dette sikrer at NBS blir integrerte og verdsatte deler av det urbane landskapet.

Det større bildet

Ved å etablere NBS T-Labs i forskjellige klimaer utvikler NatureScape en fleksibel modell for urban bærekraft.

Bli med på den grønne revolusjonen

Mer enn et prosjekt, er NatureScape en bevegelse mot byer som ikke bare er bebodd, men som virkelig lever. I møte med miljøutfordringer tilbyr NatureScape en bærekraftig vei fremover, og viser den transformative kraften av å integrere natur i bylivet.

Prosjekt

NILU og Ricardo støtter Europakommisjonen med en evaluering av plasseringen av industrielle målestasjoner (prøvetakingspunkter).

Luftkvalitetsmålinger ved industrielle lokasjoner har som hensikt å vurdere virkningen av industrielle utslipp på folkehelsen og økosystemer. Derfor er korrekt plassering av prøvetakingspunkter avgjørende for å forstå virkningen av industrielle utslipp, noe som er nødvendig for å utforme et meningsfullt overvåkingsnettverk, implementere effektive tiltak for utslippsreduksjon, og informere supplerende vurderingsmetoder som spredningsmodellering.

AAQD (Ambient Air Quality Directive – Luftkvalitetsdirektivet) gir regler og veiledning for plassering av målestasjoner i ulike miljøer, inkludert spesifikke regler for de som er klassifisert som industrielle. Hovedmålet er å støtte Europakommisjonens vurdering av om kriteriene for plassering av industrielle prøvetakingspunkter anvendes på en harmonisert måte i hele EU, og om anvendelsen av kriteriene sikrer at den høyeste eksponeringen av befolkningen for luftforurensning fra industrielle kilder måles i alle luftkvalitetssoner.

Vi har gjennomført en evaluering av overvåkingsnettverket i 2019 på tvers av Europa i nærheten av industrielle kilder, og utviklet en interaktiv visning som skal hjelpe eksperter på luftkvalitetsovervåking med å forstå om deres nåværende industrielle overvåkingsnettverk er i samsvar med kravene i AAQD.

Den interaktive visningen viser spesifikke plasseringskriterier, som nærhet til nærmeste prøvetakingspunkt, berørt befolkning, beskyttede økosystemer og dominerende vindretning – og dekker alle forurensningsstoffene som er analysert i studien, inkludert partikler (PM10), nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx), arsen (As), kadmium (Cd), nikkel (Ni) og bly (Pb).

Map viewer:

Map viewer - Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Publikasjon:

Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Prosjekt

Prosjekt

Prosjekt

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter.

Miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til.

I DEMO-prosjektet tar vi utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. På basis av denne kunnskapen vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og akkumulere i Arktis.

Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor.

Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene.

Gjennom disse forskningsaktivitetene håper vi å få bedre innsikt i hvorvidt det produseres kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren, først og fremst med tanke på mulig forekomst i Arktis, men også med tanke på regulering.

Foreløpige resultater fra prosjektet har blitt presentert på vitenskapelig konferanser, samt formidlet til relevante beslutningstakere som er involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis (Miljødirektoratet, OECD og Stockholmkonvensjonen (POPRC)).

Prosjektet bidrar også til at det eksisterende modellverktøyet, som OECD har utviklet for å beregne langtransport og levetid av kjemiske stoffer i det ytre miljø, nå blir oppgradert. Ettersom OECD-modellen har vært i utstrakt bruk i ulike regulatoriske kontekster, herunder Stokcholmkonvensjonen, så forventer vi at prosjektet også vil bidra med kunnskap som vil kunne ha en innvirkning på det globale miljøgiftarbeidet.

Prosjekt

Forskningsinfrastrukturen ACTRIS (Aerosols, Clouds, and Trace gases Research Infrastructure) er en forskningsinfrastruktur som settes opp for forskning på aerosoler, skyer og sporgasser i atmosfæren. Dette er en Europeisk infrastruktur som ble etablert som "European Research Infrastructure Consortium (ERIC)" i april 2023, med norsk medlemskap.

Hovedfokus i ACTRIS er å bedre forståelsen av hvordan disse kortlivede klimadriverne virker på hverandre, klimaet, luftforurensning og menneskers helse.

NILU leder hele ACTRIS datasenter som per i dag tilbyr målinger fra rundt 80 observatorier hvorav 3 norske:

• Zeppelin (Ny-Ålesund, Svalbard)
• Birkenes (Agder fylke)
• Trollhaugen (Antarktis)

Det er ca 100 forskjellige atmosfæriske variabler

• Ca 75 forskjellige sporgasser målt nær bakken
• 12 aerosolegenskaper målt nær bakken
• 10 aerosolegenskaper målt fordelt i høyden
• 12 skyegenskaper målt fordelt i høyden

Alle ACTRIS-data håndteres og gjøres tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom ACTRIS Datasenter.

ACTRIS-Norges hovedmål er sette opp og forbedre ACTRIS Datasenter. Prosjektet vil styrke data håndteringen og tilgangen til datasett for sporgasser- og partikler i Norge, Europa og verden. Det vil bli nye funksjoner og forbedringer av eksisterende databaser inkludert opdatering av data portaler og ny data produkter for forskning og forvaltning. Det skal utvikles nye tjenester som integreres med internasjonale programmer, som har potensial til å løfte norsk forskning på dette området.

EBAS- og ACTRIS-systemene er en sentral del av norsk forskning om atmosfærisk sammensetning, og det ledende internasjonale datasenteret i sin type. Prosjektet skal styrke norsk deltakelse i internasjonale miljørammeverk, europeiske infrastrukturer og Open Science-initiativer.

Prosjekt

PARC is an EU-wide research and innovation partnership programme to support EU and national chemical risk assessment and risk management bodies with new data, knowledge, methods, networks and skills to address current, emerging and novel chemical safety challenges.

PARC will facilitate the transition to next generation risk assessment to better protect human health and the environment, in line with the Green Deal?s zero-pollution ambition for a toxic free environment and will be an enabler for the future EU ?Chemicals Strategy for Sustainability?. It builds in part on the work undertaken and experience acquired in past and on-going research and innovation actions, but goes beyond by its vocation to establish an EU-wide risk assessment hub of excellence.

To contribute to several expected impacts of destination 2 ?Living and working in a health-promoting environment?, PARC will organise the activities to reach three specific objectives:

- An EU-wide sustainable cross-disciplinary network to identify and agree on research and innovation needs and to support research uptake into regulatory chemical risk assessment.
- Joint EU research and innovation activities responding to identified priorities in support of current regulatory risk assessment processes for chemical substances and to emerging challenges.
- Strengthening existing capacities and building new transdisciplinary platforms to support chemical risk assessment.

The Partnership brings together Ministries and national public health and risk assessment agencies, as well as research organisations and academia from almost all of EU Member States. Representatives of Directorates-General of the EC and EU agencies involved in the monitoring of chemicals and the assessment of risks are also participating.

PARC will meet the needs of risk assessment agencies to better anticipate emerging risks and respond to the challenges and priorities of the new European policies.

Prosjekt

RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer.

Prosjektet vil begynne med å utforske den norske økonomien ved å analysere aktiviteter i forskjellige sektorer på et detaljert nivå, og forstå den geografiske fordelingen av verdiskaping.

Målet er å fordele Norges BNP på et punktnivå. Et kart over norsk aktivitet kan kombineres med kart over naturfarer (f.eks. flom) for å identifisere de mest sårbare områdene i økonomien, de økonomiske sektorene som er berørt, og de involverte regionene. Kritisk infrastruktur, som transport- eller energiinfrastruktur, vil bli undersøkt for å vurdere norsk økonomisk avhengighet av denne infrastrukturen.

Prosjektet har også som mål å utforske rollen til koblinger innen økonomien, spesielt når det gjelder etterspørsel og tilbud, for å analysere hvordan virkningen av en naturfare kan spre seg gjennom økonomien.
Prosjektet vil også diskutere tiltak som kan tas for å redusere slike risikoer og vurdere potensialet for risikoreduserende tiltak. Målet er å informere beslutningstakere og lokale aktører om tilgjengelige midler for å redusere deres eksponering og minimere virkningen av fremtidige hendelser.

Prosjektet startet i september 2023 og inntil videre er fokusert på følgende aktiviteter: Innsamling av data om beliggenhet og nøkkeløkonomiske parametere på bedriftsnivå, samt kart over flomrisiko for både hav- og elveflom. Begge datasett ble plottet på et kart over Norge og overlagret for å indikere hvilke økonomiske aktører som er mest eksponert for flom. Foreløpige resultater er tilgjengelige på https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no.

I tillegg bidro prosjektet til en studie om begrensninger i grafittleveranse i oppskaleringen av batteriproduksjon, som er nødvendig for elektrifisering av den globale transportsektoren. Hovedkonklusjonene var at både naturlig og syntetisk grafittleveranse kan være en begrensende faktor i de mest ambisiøse lavutslippsscenarier (Netto nullutslipp innen 2050), og understreket viktigheten av systematisk resirkulering av grafitt i batterier.