Prosjekt

Cleancon (Clean Construction Machinery ) er et EU-finansiert prosjekt i Interreg Øresund-Kattegat-Skagerak for å fremme anvendelse av utslippsfrie kjøretøy og arbeidsmaskiner.

I prosjektet samarbeider offentlige og private aktører med mål om å øke bruken av fornybar energi i offentlig og privat sektor ved å løfte fram utslippsfrie maskiner til bygg- og anleggsprosjekter og i kommunal drift.

Prosjektet koordineres av RISE – Research Institutes of Sweden.

Partnere inkluderer bl.a. Kunnskapsbyen Lillestrøm, kommuner fra Norge og Sverige, NILU og en rekke stakeholders (f.eks., VOLVO, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, NAPOP AS, NASTA m.fl. ).

Prosjekt

ANALYST har som mål å akselerere overgangen mot en tryggere og mer bærekraftig industriell verdikjede, samtidig som prosjektet fremmer og utvider den eksisterende kunnskapen om Safe and Sustainable by Design (SSbD)-rammeverket.

Prosjektet implementerer robuste og konsistente metoder og retningslinjer for integrerte vurderinger av helse-, miljø-, sosiale- og økonomiske virkninger av PVC-materialer på både EU-nivå og globalt.

ANALYST vil utvikle en åpen plattform som integrerer både et digitalt beslutningsstøtteverktøy for multikriterieanalyse (DMDMS) og en omfattende samling ressurser (resultater fra valideringsprogrammet, opplæringstiltak og -materiell samt andre formidlings- og kommunikasjonsressurser). DMDMS benytter en egenutviklet, sammenhengende og interoperabel database som kombinerer ulike datakilder.

Prosjektet omfatter også et valideringsprogram med tre ulike brukstilfeller som dekker hele PVC-verdikjeden: Suspensjons-PVC (fleksibel), Emulsjons-PVC (fleksibel) og Suspensjons-PVC (skummet, stiv) innen bil- og byggsektorene.

Målet er å støtte effektbaserte og informerte investeringsbeslutninger, videreutvikle SSbD-rammeverket og bidra til implementering av politikk for fremtidige kjemikalier og materialer gjennom bedre forståelse av mulige bærekraftsavveininger.

Prosjekt

PROPLANET tar for seg nye løsninger for beleggsmaterialer, med en tilnærming som kombinerer bærekraftige forretningsmodeller og teknologisk innovasjon. Målet er å overvinne barrierer innen miljøvern, sikkerhet, kjemiske forbedringer og etablering av sirkulære verdikjeder. Hovedmålet med PROPLANET er å utvikle og optimalisere tre innovative belegg for industrisektorer: tekstil, matemballasje og glass.

Verdikjeden for hvert produkt optimaliseres fra råmaterialkilde til slutten av produktets levetid for å sikre en sirkulær økonomi. Alle beleggene er utviklet basert på prinsippene for Safe and Sustainable by Design (SSbD) og optimalisert ved hjelp av matematiske og beregningsbaserte verktøy, som modeller basert på førsteprinsipper, in silico-modeller, in vitro-toksikologiske vurderinger, modeller for miljøskjebne og bærekraftsvurdering.

I tillegg vil replikasjonsaktiviteter, støttet av et kraftig PROPLANET Replication Tool basert på datadrevne algoritmer og flerobjektiv optimering (MO), fremme integrering av de nye beleggene i ulike bruksområder, støtte deres vei til markedet, muliggjøre drift under ulike forhold og følge en økodesign-tilnærming.

Et velbalansert konsortium som dekker alle aktører i verdikjeden – bestående av sluttbrukere, teknologileverandører og forskningsorganisasjoner – sikrer vellykket måloppnåelse og muliggjør en omfattende replikasjonsstrategi for effektive og trygge design av nye belegg.

Prosjekt

NILU har utført sprednings- og avsetningsberegninger av aminer og aminers nedbrytningsprodukter fra det konseptuelle karbonfangst- og lagringsanlegget (CCS) til Elkem Rana i Mo.

Studien er utført på oppdrag fra Elkem Rana som en del av pre-Front End Engineering Design (FEED)-prosjektet for å utvikle et konsept for CCS ved smelteverket i Rana.

Den beregnede maksimale årlige konsentrasjonen av summen av nitrosaminer og nitraminer i luft er sammenlignet med Folkehelseinstituttets (FHI) anbefaling på 0,3 ng/m³ for de aktuelle solventene.

Basert på nedbørsanalyse og bruk av nedbørs- og nedbørsfeltdata er konsentrasjonen i drikkevann estimert og sammenlignet med FHIs anbefalte grenseverdi for drikkevann (4 ng/l) for aktuelle resipienter i området rundt Mo i Rana.

Spredningsberegningene er gjennomført ved bruk av WRF-EMEP, en atmosfærisk spredningsmodell som i dette tilfellet er drevet av værmodellen WRF.

Dannelse av amin-nedbrytningsprodukter er postprosessert, hvor relevante kjemiske og fysiske prosesser er tatt i betraktning.

Figuren nedenfor viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.

[caption id="attachment_58479" align="alignnone" width="459"] Figuren viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.[/caption]

Prosjekt

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er finansiert av EU og administreres av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). CAMS er en dedikert tjeneste innenfor Copernicus-programmet, og tilbyr tjenester og dataprodukter som bidrar til å forstå europeisk luftkvalitet og global atmosfærisk sammensetning.

CAMS2_64_bis-prosjektet skal støtte ECMWF i å sikre vellykket drift av Global Fire Assimilation System (GFAS) og utvikle oppgraderinger for forbedret nøyaktighet frem til 2028. Prosjektet vil også levere daglig input FRP-produkter fra GOES- og Himawarisatellittene, samt videreutvikle GFAS for å best mulig utnytte FRP-produktene fra de nyeste satellittene i bane over polene og de mest Europa-relevante geostasjonære satellittene.

Prosjektet vil levere fire typer tjenester:

1. NRT-levering av nivå 2 FRP-produkter fra tre geostasjonære satellitter på en FTP-server
2. Implementering av nye GFAS-utviklinger og tilleggsdata i prosesseringskjeden og git-arkivet hos ECMWF
3. Fleksibel on demand-støtte til ECMWF
4. Utarbeidelse av en rapport med planer for mulige og anbefalte GFAS-utviklinger

Prosjekt

Equinor Hammerfest LNG på Melkøya er pålagt å overvåke kvikksølvinnholdet i nedbør, vegetasjon, jordsmonn og ferskvannsfisk. Pålegget kommer i forbindelse med endret utslippstillatelse.

Prosjektet varer i fire år, fra 2025 til 2028, og er et samarbeid med Akvaplan-niva i Tromsø.

Formålet med prosjektet er å kartlegge nivåene av kvikksølv (Hg), bly (Pb) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i nedbør, vegetasjon, jord, ferskvann, ferskvannsfisk og sediment, samt Hg i luft ved fem steder lokalisert rundt Melkøya.

Målet er å få oppdatert kunnskap om miljøpåvirkningen av Equinors utslipp fra LNG-anlegget.

Stasjonene ligger mellom 6 og 20 km fra Melkøya. Prøvelokalitetene er felles for hele måleprogrammet, dvs. programmet kartlegger fordelingen av komponentene i luft, nedbør, vegetasjon, jord og ferskvannsmiljøet.

Prøvene tas i den frostfrie perioden mellom juni og september hvert år i fire år.

Prosjekt

European Citizen Science (ECS)-prosjektet har som mål å skape et inkluderende og solid fellesskap for folkeforskning som en drivkraft til samfunnsendring over hele Europa. Ved å bygge videre på tidligere initiativer som Cos4Cloud, søker prosjektet å styrke og utvide folkeforskningens rekkevidde gjennom målrettet kapasitetsbygging og bevisstgjøringsaktiviteter. En sentral del av prosjektet er etableringen av et European Citizen Science Academy og et nettverk av 28 ECS-ambassadører. Dette vil fremme samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av ulike europeiske sammenhenger.

Med en visjon om å forene lokalsamfunn gjennom vitenskap fokuserer ECS på å styrke enkeltpersoner og organisasjoner i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer og skape muligheter for bærekraftig utvikling. Prosjektet fremmer produksjon og deling av folkeforskningsdata, forbedrer digitale ferdigheter for FAIR-prinsippene og åpen vitenskapelig praksis, samt bidrar til europeisk politikkutforming. Ved å videreutvikle European Citizen Science Platform gjennom samskaping, styrker ECS sin rolle som en samlende ressurs for aktører over hele Europa.

ECS er forpliktet til å fremme inkludering og mangfold, slik at folkeforskning blir en hovedstrategi for å møte samfunnsutfordringer. Gjennom utvikling av gratis opplæringsprogrammer og aktiv påvirkning bidrar ikke prosjektet bare til kapasitetsbygging, men synliggjør også hvordan folkeforskning kan bidra til å drive frem endring innen forskning, samfunn og økonomi. Ved å mobilisere lokalsamfunn, styrke ferdigheter og drive innovasjon, baner ECS vei for et mer inkluderende og bærekraftig Europa. Her fungerer folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å møte dagens utfordringer og forme en bedre fremtid.

Prosjekt

More4nature har som mål å fremme en innbyggerorientert tilnærming til miljøstyring. Prosjektet ser for seg en bærekraftig fremtid der innbyggere og lokalsamfunn spiller en sentral rolle i arbeidet med å reversere forringelse av miljøet gjennom aktiv deltakelse for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk på miljøområdet og gjennomføring av bevaringstiltak. Ved å adressere kritiske utfordringer som forurensning, tap av biologisk mangfold og avskoging, bruker more4nature folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å drive samarbeid og systemisk endring.

Formålet med prosjektet er å integrere folkeforskningsinitiativer (FFI-er) i arbeidet med å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk innen miljøfeltet. More4nature-prosjektet styrker FFI-ers kapasitet til å produsere relevant og pålitelig data, samtidig som prosjektet fremmer samarbeid med offentlige myndigheter for å fylle «datagap» og utvikle effektive politiske tiltak. Prosjektet prioriterer også validering og integrering av innbyggergenererte data i European Open Science Cloud og Green Deal Data Space, noe som sikrer tilgjengelighet og brukervennlighet og bidrar til bedre miljøforvaltning.

Gjennom sin sosiotekniske tilnærming skaper more4nature synergier mellom FFI-er og innovative plattformer som Living Labs og Fab Labs. Disse samarbeidene gir lokalsamfunn muligheten til å samskape og implementere konkrete løsninger på miljøutfordringer i sitt lokalmiljø, i tråd med verdiene om bærekraft og digital endring. Ved å engasjere 162 eksisterende FFI-er, 98 myndighetsorganer og en rekke organisasjoner over hele Europa og utover, sikrer prosjektet bred deltakelse og varig innvirkning.

more4nature representerer et viktig skritt for en fremtid med delt ansvar for forvaltning av naturressursene våre. Ved å styrke partnerskap, forbedre datadrevet miljøstyring og mobilisere innbyggere som aktive miljøforvaltere, søker prosjektet å redefinere bevaringstiltak og inspirere til global videreføring av sin innovative modell.

Prosjekt

URBANITY har som mål å redefinere bymiljøforvaltning og mobilitetsplanlegging ved å integrere bruk av innovative sensorteknologier med aktiv innbyggermedvirkning. Ved å ta for seg utfordringene knyttet til luftforurensning og klimagassutslipp, vil prosjektet fremme bærekraftige bymiljøer og bidra til sunnere byer i Norge.

Kjernen i URBANITY er en ny tilnærming til miljøovervåkning. Prosjektet benytter avanserte men relativt rimelige sensorer for sanntids- og høyoppløselig datainnsamling om luftkvalitet og trafikk. Disse sensornettverkene, kombinert med avanserte dataassimileringsteknikker og maskinlæring, vil gi kommuner verdifull innsikt de kan bruke til å utforme og implementere effektive miljøtiltak. Innbyggerne spiller også en sentral rolle gjennom å bidra med data og delta i prosesser for å forme sine byrom.

URBANITYs metodikk er forankret i Urban Living Labs (ULLs) i Oslo, Bergen og Kristiansand. Disse laboratoriene fungerer som dynamiske plattformer for eksperimentering og innovasjon, der innbyggere, lokale myndigheter og forskere samarbeider om å utvikle mobilitetsløsninger tilpasset lokale behov. URBANITY sikrer inkludering og bredt engasjement ved å kombinere digitale verktøy, blant dem geografiske informasjonssystemer, med tradisjonelle deltakermetoder.

Utover overvåkning, er URBANITY opptatt av å få frem konkrete tiltak. Fra å forbedre utslippsoversikter til å samskape bærekraftige mobilitetstjenester, vektlegger prosjektet skalerbare, innbyggerorienterte løsninger. Ved å styrke samfunnsdeltakelse og utnytte banebrytende teknologi, ser URBANITY for seg en fremtid med renere luft, reduserte utslipp og mer robuste bymiljøer.

Prosjekt

CitiObs-prosjektet ønsker å endre forvaltningen av bymiljøer, ved å gi folk mulighet til å bidra aktivt med innsamling av miljødata og forvaltning av miljøet der de bor. Målet med prosjektet er å styrke og utvide bruken av såkalte "Citizen Observatories" (COs), som et verktøy for å gjøre byene våre mer bærekraftige, robuste og inkluderende. Ved å kombinere data fra innbyggerne med avanserte målesystemer, vil CitiObs bygge bro mellom lokale tiltak og nasjonale og globale miljømål, som for eksempel EUs Green Deal.

Prosjektet tar for seg behovet for innovative og inkluderende tilnærminger for å løse urbane miljøutfordringer som luftforurensning og klimaendringer. Ved å utnytte rimelige sensorer og bærbare målesystemer gir CitiObs ulike grupper i samfunnet mulighet til å overvåke viktige miljøparametere, samtidig som de bidrar aktivt til politikkutforming og lokale beslutningsprosesser.

CitiObs benytter samskaping som metode. Prosjektet samarbeider tett med fem «Frontrunner cases», 30 «Alliance cases», og 50 «Fellow» cases for å utvikle, teste og skalere opp verktøy og metoder. Denne tilnærmingen sikrer at CO-er blir tilpasset ulike samfunnsmessige og politiske kontekster, samtidig som den fremmer både horisontale og vertikale styringsmodeller. Aktiviteter som workshops for å kartlegge behov og bidra til kapasitetsbygging, samt strategiske kampanjer sikrer bred deltakelse fra interessenter – fra lokale borgere i byene til beslutningstakere i EU.

Prosjektet skal bl.a. utvikle en omfattende kunnskapsplattform pluss en «CitiObs-kokebok». Disse vil fungere som ressurser for byer over hele verden når de skal etablere eller videreutvikle sine egne Citizen Observatories. Ved å formalisere rollen til innbyggergenererte miljødata i miljøforvaltning, legitimerer CitiObs ikke bare disse bidragene, men løfter også fram enkeltpersoners og samfunns rolle i arbeidet for en bærekraftig urban fremtid.

Gjennom samarbeid, innovasjon og samfunnsengasjement ser CitiObs for seg en fremtid der byer ikke bare er mer motstandsdyktige og bærekraftige. De er også sterkt preget av innbyggernes kollektive innspill og ambisjoner.

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra Alcoa Norway AS, avdeling Mosjøen, utført målinger av fluor, SO₂, tungmetaller, PAH og støvnedfall i omgivelsesluften rundt aluminiumssmelteverket i Mosjøen.

Målingene ble gjennomført i perioden 22. mai til 19. august 2024, og resultatene viser at alle målte komponenter var godt under de individuelle grenseverdiene, målsettingsverdiene og luftkvalitetskriteriene i måleperioden.

Mosjøen er mest utsatt for utslipp fra smelteverket i sommermånedene på grunn av hovedvindretningen fra fjorden, over smelteverket og mot byen. Derfor gir måleresultatene et øvre anslag for bidraget fra smelteverket til konsentrasjonene i Mosjøen over hele året.

SO₂-konsentrasjonen i Mosjøen, målt ved Helgeland Kraft (sør for Mosjøen sentrum) og ved seks steder i Mosjøen, var langt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Tidligere målinger fra 2009 viste også at SO₂-konsentrasjonene var godt under grenseverdiene for time, døgn og år. Fluoridkonsentrasjonen, målt ved Helgeland Kraft, var betydelig lavere enn ved Finnskoggata i 2004. Svevestøvkonsentrasjonen (PM₁₀) var også godt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Metallkonsentrasjonene i Mosjøen, målt i PM₁₀ ved Helgeland Kraft, var godt under grense- og målsettingsverdiene samt luftkvalitetskriteriene for årsmidler. PAH-konsentrasjonene var langt under målsettingsverdien for årsmidler av BaP, og nivåene var lavere enn i 2008/09. Nedfallsstøv ble målt ved tre steder i Mosjøen, og månedsmiddelverdiene for mengden vannuløselig støv var godt under grenseverdien.

Samlet sett viser målingene at luftkvaliteten i Mosjøen er godt innenfor de fastsatte grenseverdiene, og at bidraget fra smelteverket til lokal luftforurensning er begrenset.

Prosjekt

MetVed er et veletablert prosjekt som startet i 2017 med utviklingen av MetVed-modellen, en metode for å estimere vedfyringsutslipp i boliger med høy romlig oppløsning i Norge.

I 2020 gikk prosjektet inn i sin andre fase, der MetVed-modellen ble betydelig oppdatert og forbedret. Disse oppdateringene inkluderte nye utslippsfaktorer og tillegg av flere komponenter, som klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O), samt forbedringer av modellens funksjonalitet. Blant de viktigste forbedringene er:

• Nye parametere for å beskrive utslippshøyde.
• Forbedret tidsvariasjon av utslipp.
• Inkludering av en modul for utslipp fra hytter, for å ta bedre hensyn til hytters unike egenskaper sammenlignet med boliger. For eksempel er hytter ofte mer spredt og har forskjellige bruksmønster. Modellen skiller mellom fjellhytter og kysthytter, som har distinkte sesongvariasjoner.

MetVed-modellen benytter ulike datasett, inkludert vedforbruk til oppvarming på fylkesnivå, offisielle utslippsfaktorer, bygnings- og eiendomstyper på 250-meters oppløsning, meteorologiske data fra observasjoner, sted hvor det finnes vedfyringsanlegg og andre oppvarmingsteknologier fra brann- og redningsetater fra boligmarkedet og energiforbruk i boliger.

MetVed-modellen leverer utslippsdata med 250-meters oppløsning for Norge og dekker både luftforurensende komponenter (PM_2.5, PM₁₀, BC, OC, CO, PAH, NOx, PCB, dioksiner, NMVOC og SO₂) og klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O).

Disse resultatene leveres med oppdaterte utslipp til Miljødirektoratet for bruk i klimagassregnskap på kommunenivå og luftkvalitetstjenester, inkludert luftkvalitetsvarsling.

Prosjekt

Miljøgifter i bydyr (MILBY) er et program på oppdrag av Miljødirektoratet. Programmet ledes av NILU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Institutt for energiteknikk (IFE). Programmet startet i 2013, og har gått over 3 femårige programperioder. Siste og tredje programperiode avsluttes i 2026.

Hovedmålet med MILBY er å vurdere forekomsten og opphopingspotensialet til visse miljøgifter i levende organismer på land i et urbant økosystem, og miljøgiftenes mulige forurensningskilder. Programmet vurderer også risikoen som følger av at dyrene er utsatt for en blanding av miljøgifter og for sekundærforgiftning. MILBY er ikke spesifikt utformet som et overvåkingsprogram med mål om å produsere trendstudier over tid.

Jord, meitemark, egg fra gråtrost og spurvehauk, lever fra rotte og rødrev har blitt samlet inn og analysert over hele perioden. I tillegg er det for enkelte år samlet inn andre aktuelle arter og planter. Prøvene er analysert for et stort antall stoffer som tilhører ulike grupper av forurensninger. I nåværende programperiode tilsvarer dette 165 enkeltforbindelser.

Overvåkingen utføres i Norges største by, Oslo. Med ulike steder for innsamling av prøver har utformingen som mål å gjenspeile forurensingen dyreliv generelt eksponeres for i en byregion.

MILBY søker å vurdere tilstedeværelse og opptak av miljøgifter fra kilder i et bymiljø, sammen med tre andre overvåkingsprogram:

• «Miljøforurensninger i en urban fjord», som overvåker miljøgifter i indre Oslofjord.
• MILFERSK, som overvåker miljøgifter i Mjøsa.
• «Atmosfæriske forurensninger», som overvåker forurensninger i byluft i Oslo og fjerntliggende områder.

Mål

(fra Miljødirektoratet)
Hensikten med programmet er å gi informasjon om nivåer av miljøgifter og opphoping av nye miljøgifter i næringskjeder på land i by- og bynære områder. Dataene som innhentes skal gi grunnlag for å vurdere fare mot helse og miljø, og å identifisere behov for reguleringer av kjemikalier nasjonalt og/eller internasjonalt.

Dette gjør MILBY:

• Rapporterer konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter ved ulike trofiske nivåer av et terrestrisk næringsnett i et urbant område.
• Estimerer bioakkumulering og biomagnifiseringspotensial for de ulike forurensningene i næringskjeder eller næringsnett,
• Bidrar med informasjon om potensielle kilder til miljøgifter for landlevende organismer.

Lenke til presentasjon av MILBY, februar 2024:

Frokostwebinar CIENS: Oslo-dyra er fulle av miljøgifter — og det er vår skyld. Men hvordan vet forskerne det?

Rapporter i prosjektet:

Se tabellen nedenfor for rapporter i prosjektet f.o.m. 2017
Tidligere rapporter finner du her

Prosjekt

Oversikt NatureScape tar sikte på å transformere urbane områder til modeller av bærekraft og motstandsdyktighet ved å integrere naturbaserte løsninger (NBS). Prosjektet fokuserer på de kritiske post-implementeringsfasene av NBS for å møte omfattende urbane miljøbehov, øke biodiversitet, klimamotstandsdyktighet, helse og velvære.

Mål NatureScape har som mål å forfine og forbedre implementeringen og integreringen av NBS innen urbane planleggingsrammer. Prosjektets nøkkelmål inkluderer:

• Utvikling av omfattende indikatorer for å evaluere NBS-funksjonalitet og -innvirkning.
• Etablering av NBS Transformasjonslabber (T-Lab) som sentre for innovasjon og samfunnsengasjement.
• Gjennomføring av detaljerte analyser for å avdekke synergier og avveininger forbundet med NBS.
• Samling av lærdommer og beste praksiser fra T-Labs for å veilede fremtidige NBS-initiativer.
• Opprette handlingsorienterte verktøy og retningslinjer for å integrere NBS i urban planlegging og styring.

Demonstrasjonsbyer NatureScape vil implementere sine innovative tilnærminger i syv distinkte europeiske byer, valgt for deres unike miljømessige og urbane egenskaper:

• Oslo, Norge
• Dublin, Irland
• Riga, Latvia
• Milano, Italia
• Lisboa, Portugal
• Lublin, Polen
• St. Gallen, Sveits

Nøkkeltilnærminger og verktøy Prosjektet benytter seg av en rekke innovative metoder og digitale verktøy for å oppnå sine mål:

• Samfunnsengasjement fasilitert gjennom borgerforskning og geobaserte plattformer (PPGIS), som sikrer bred involvering av interessenter.
• Miljøstyringsmodeller rettet mot å forbedre fleksibiliteten og effektiviteten av urban NBS-forvaltning.
• Et sofistikert rammeverk for overvåking og effektvurdering for å optimalisere NBS-synergier og dempe avveininger.
• Årsaksslyngediagrammer for å visualisere og analysere komplekse interaksjoner innen NBS-økosystemer, som bistår i strategiske intervensjoner og forståelse av dynamisk tilbakemelding.
• Utfordringsbaserte metoder og nexus-tilnærming for å fremme dynamisk, tilpasningsdyktig og omfattende urban planlegging.

Konsortium NatureScape-konsortiet består av syv ledende forskningsinstitusjoner og byplanleggingsorganer fra hele Europa, og bringer med seg mangfoldig ekspertise for å sikre en tverrfaglig tilnærming til urban bærekraft.

Partnere: Øst-Sveits Universitet for anvendte vitenskaper, Sveits; University College Dublin, Irland; Politecnico di Milano, Italia; Lisboa E-Nova - Energibyrå og Miljøbyrå i Lisboa, Portugal; Universitetet for Livsvitenskaper i Lublin, Polen; Nodibinajums Baltisk Studiesenter, Latvia

Prosjekt

The European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE) is a Consortium of 10 partners with expertise in air quality, air pollution, industrial emissions, chemicals, noise and environmental health.

The lead institution of the ETC HE is the Environment and Climate Institute NILU (NO), supported by the German Environment Agency who acts as a scientific co-coordinator.

The ETC HE assists the European Environment Agency (EEA) in the following areas:

- Better understanding of health impacts form environment and climate pressures

- Benefits to well-being delivered by healthy environments

- Supporting policy implementation: Air quality, Air pollutant emissions, Chemicals, Environmental noise, Industrial releases

- Exploring links between environment/climate pressures and social inequalities, socio-economic dimensions

- Zero pollution ambition for a toxic free environment

- Chemical strategy for sustainability

- Just transition.

Prosjekt

SEEDS-prosjektet er et Horisont 2020-finansiert prosjekt.

SEEDS tar sikte på å bruke alle tilgjengelige satellittobservasjoner for å forbedre estimater av europeisk luftkvalitet og forurensende utslipp.

I tillegg til koordineringen av prosjektet, var NILU ansvarlig for arbeidet med å forstå tørre deponeringsflukser ved å kombinere satellittobservasjoner med en landoverflatemodell for bedre å forstå rollen som vegetasjon, tørke og hetebølger spiller på overflateflukser av sporgasser og forurensninger.

NILU studerte også utslippene av flyktige organiske forbindelser fra vegetasjon innenfor samme arbeidsramme.

Prosjekt

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er finansiert av EU og administrert av The European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). CAMS er en tjeneste innen Copernicus-programmet som tilbyr tjenester og dataprodukter som skal hjelpe til med å forstå europeisk luftkvalitet og global atmosfærisk sammensetning.

NILU er en del av et konsortium av forskningsorganisasjoner over hele Europa som er ansvarlig for å tilby verktøy for å støtte beslutninger og politikkutforming i håndteringen av luftforurensningsepisoder og rapportering i henhold til europeiske direktiver.

I tillegg til å tilby verktøy, lager prosjektet også en årlig rapport som dokumenterer luftkvalitetssituasjonen i Europa det foregående året. Denne rapporten hjelper policybrukere med deres ansvar for nasjonal rapportering under de europeiske luftkvalitetsdirektivene.

Rapportene er tilgjengelig her.

Prosjekt

Godt inneklima på skolen er viktig for helse og trivsel hos elever og ansatte, og har vesentlig påvirkning på elevenes læringsutbytte.

Godt vedlikehold av bygg og drift av de tekniske anleggene er viktig for å få et godt inneklima, men i tillegg er det avgjørende at ansatte og elever bruker skolebyggene riktig og involveres i praktisk inneklimaarbeid på skolenivå. Dette krever at ansatte og elever er bevisst på og har kunnskap om hvordan deres adferd påvirker inneklima, samt hvordan den enkelte kan bidra for å ivareta et så godt inneklima på skolen som mulig.

Data fra inneklimasensorer, kombinert med informasjon om hvordan ansatte og elever opplever inneklima og relaterte helseplager, kan gi nye muligheter for både å identifisere inneklimaproblemer, finne årsak og identifisere riktige tiltak, og til å lage nye verktøy som engasjerer og involverer brukerne av skolebyggene.

Dagens skoler er utstyrt i stor grad med sensorsystemer for inneklima, men det finnes ingen verktøy for å samle inn data om brukeropplevelser. Data fra integrerte sensorer er i liten grad tilgjengelig for skolen. Informasjon om sammenhenger mellom sensordata og opplevelser mangler i dag.

DIGG-MIN-SKOLE skal kombinere data fra sensorer som er en integrert del av skolens tekniske anlegg og/eller enkeltstående inneklimasensorer med egen-innhentede data knyttet til brukeropplevelse.

Dataene skal benyttes til å utvikle en maskinlæringsmodell som kan anslå sannsynligheten for at brukerne vil oppleve nedsatt trivsel/helseplager, hvilke faktorer i inneklimaet som mest sannsynlig er årsaken til helseplagene (temperatur, lysforhold, støy, CO2 m.m) og identifisere målrettede avbøtende tiltak på skole/klasseromsnivå.

Enhetsledere, ansatte og elever skal medvirke til utformingen av (del)verktøy slik at resultatene fra maskinlæringsmodellen blir egnet for bruk i skolens hverdag.

Sluttresultatet blir en teknisk spesifikasjon og demonstrasjon av et bruker-orientert forvaltningssystem (BOF) på flere skoler.

Prosjekt

Målet med prosjektet var å utføre en felttest av tre kommersielle Vaisala sensorsystemenheter for å validere målingene av NO₂, O₃, PM_2.5 og PM₁₀ mot resultater fra referanseinstrumentering.

Felttesten foregikk ved en målestasjon i Oslo, som karakteriseres som en urban bakgrunnsstasjon. Felttesten varte i tre måneder.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning del I (kartlegging) for lokal luftkvalitet i Levanger. Utredningen er gjennomført på oppdrag for Levanger kommune etter anbefaling fra Miljødirektoratet.

Tiltaksutredningen gjør rede for forurensningssituasjonen og mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensning innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging med utslipps- og spredningsberegninger for alle relevante kilder til PM₁₀ og PM_2,5 i 2017 og 2019. I tillegg er det utført målinger av disse komponentene gjennom hele 2021 ved en målestasjon (Kirkegata) i Levanger sentrum.

Basert på resultatene fra kartleggingen, er det foreslått en handlingsplan med fire hovedpunkter som kan bidra til å redusere forurensningsnivåene i Levanger.

Prosjekt

NILU og Urbanet Analyse (UA) har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Tromsø.

Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Tromsø ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for dagens situasjon 2016 og framtidig situasjon 2023 med og uten tiltak mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og arbeidsgruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en revidert tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen.

Tiltaksutredningen med handlings- og beredskapsplan skal bidra til at forurensningsnivået holder seg innenfor kravene i forurensningsforskriften.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Bergen kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

'Utredningen vurderer effekten som tiltakene har for å overholde krav, men ser også på muligheten for ytterligere reduksjon i henhold til anbefalingene til helsemyndighetene.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Bergen kommune, Statens vegvesen, Bergen Havn og Vestland fylkeskommune er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

NILU har utarbeidet en tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Drammen kommune i samarbeid med Asplan Viak AS.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Drammen ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for svevestøv (PM₁₀ og PM_2,5) for Dagens situasjon 2021 og Referansesituasjonen 2030 og for 2030 med tiltak rettet mot svevestøv.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med Drammen kommune, Statens vegvesen og Viken fylkeskommune, er det foreslått en revidert handlingsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.

Prosjekt

NILU har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Lørenskog. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Lørenskog kommune.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Lørenskog kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM₁₀, PM_2,5 og NO₂ for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak.

Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen, er det foreslått en revidert handlingsog beredskapsplan som skal behandles politisk.

Se lenke til rapporten nedenfor.
Se rapporter fra flere tiltaksutredninger her.