Prosjekt

(Prosjektet er også kjent som Arctic Peat- And Forest-fire Information System (APFF))

SPARKS skal utvikle en ny informasjonstjeneste for skogbrann i Arktis og nordlige breddegrader basert på Sentinel-data og Copernicus-tjenester for klimabevisste borgere, miljømyndigheter, sivilt vern, skogindustrien og tverrarktiske enheter. Kart som viser regioner med aktive branner og brente områder vil også skille torv- og skogbranner fra hverandre. For store branner vil kartene også vise områder som rammes av atmosfærisk transport av aerosoler og gasser.

Klimaendringer, der temperaturene i Arktis øker omtrent dobbelt så raskt som globalt (arktisk forsterkning), forventes å øke hyppigheten av skogbranner. Dette øker bekymringen for klimaeffekter som dårligere luftkvalitet i nærliggende byer, lysabsorberende utslipp som kan fremskynde ismelting, og forstyrrelser i Jordens strålingsbalanse. Branner i nordlige høybreddegrader slipper ut store mengder CO₂, CH₄, NO₂, svart karbon (BC) og organisk karbon (OC), og disse utslippene transporteres ofte inn i Arktis. I nordlige områder kan smeltende permafrost avdekke torv – delvis nedbrutt vegetasjon som har samlet seg i våtmarker over århundrer. Torv lagrer karbon i mengder som kan sammenlignes med dagens atmosfæriske karbonlager. Når torvmyrer tørker ut, blir de sårbare for branner som brenner dypt ned i torvlagene. Slike branner kan ulme i måneder ved relativt lave temperaturer og produsere hvitlig dis rik på organisk karbon i de nederste luftlagene. I motsetning skaper flammende skogbranner grå til svarte røyksøyler med høyt sotinnhold.

The Sentinel and Copernicus powered Arctic Wildfire Knowledge System (SPARKS) finansieres av Europakommisjonen Caroline Herschel Framework Partnership Agreement on Copernicus User Uptake (FPCUP, FPA no. 275/G/GRO/COPE/17/10042). Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for romvirksomhet (tidligere Norsk Romsenter), Tartu-observatoriet (TO) og NILU.

• https://www.copernicus-user-uptake.eu/
• https://www1.fpcup.eu/user-uptake/action-details/arctic-peat-and-forest-fire-information-system-503

Prosjekt

Revitalisering av urban bærekraft med NatureScape

Ledet av NILU, inkluderer NatureScape partnere som Eastern Switzerland University of Applied Sciences, University College Dublin, Uniwersytet Przyrodniczy w Lublinie, Lisboa E-Nova, Nodibinajums Baltic Studies Centre og Politecnico di Milano. Prosjektet benytter naturbaserte løsninger (NBS) for å transformere syv byer – Oslo, Lublin, Dublin, Lisboa, Milano, Riga og St. Gallen – til blomstrende økosystemer.

Hvorfor NatureScape?

Byer står overfor utfordringer som forurensning, klimaendringer og tap av biodiversitet. NatureScape adresserer disse ved å fokusere på bærekraftig vedlikehold og styring av urbane grøntområder etter implementering, noe som sikrer at NBS trives og gagner både samfunn og økosystemer.

Hvordan fungerer NatureScape?

Kjernen i NatureScape er Transformasjonslaboratorier (T-Labs), som revolusjonerer samspillet mellom by og natur gjennom vitenskapelig forskning, samfunnsdeltakelse og innovativ styring. Disse T-Labs forbedrer urban motstandskraft, biologisk mangfold og innbyggernes velvære. Lokalsamfunn benytter digitale verktøy og borgerforskning til aktivt å vedlikeholde og overvåke NBS, noe som fremmer en dyp forbindelse mellom mennesker og miljøet.

Hva gjør NatureScape unikt?

NatureScape bruker en dynamisk, ikke-lineær tilnærming til urban transformasjon, som kombinerer lokale innsikter med ekspertkunnskap gjennom moderne digitale og deltakende metoder. Dette sikrer at NBS blir integrerte og verdsatte deler av det urbane landskapet.

Det større bildet

Ved å etablere NBS T-Labs i forskjellige klimaer utvikler NatureScape en fleksibel modell for urban bærekraft.

Bli med på den grønne revolusjonen

Mer enn et prosjekt, er NatureScape en bevegelse mot byer som ikke bare er bebodd, men som virkelig lever. I møte med miljøutfordringer tilbyr NatureScape en bærekraftig vei fremover, og viser den transformative kraften av å integrere natur i bylivet.

Prosjekt

NILU og Ricardo støtter Europakommisjonen med en evaluering av plasseringen av industrielle målestasjoner (prøvetakingspunkter).

Luftkvalitetsmålinger ved industrielle lokasjoner har som hensikt å vurdere virkningen av industrielle utslipp på folkehelsen og økosystemer. Derfor er korrekt plassering av prøvetakingspunkter avgjørende for å forstå virkningen av industrielle utslipp, noe som er nødvendig for å utforme et meningsfullt overvåkingsnettverk, implementere effektive tiltak for utslippsreduksjon, og informere supplerende vurderingsmetoder som spredningsmodellering.

AAQD (Ambient Air Quality Directive – Luftkvalitetsdirektivet) gir regler og veiledning for plassering av målestasjoner i ulike miljøer, inkludert spesifikke regler for de som er klassifisert som industrielle. Hovedmålet er å støtte Europakommisjonens vurdering av om kriteriene for plassering av industrielle prøvetakingspunkter anvendes på en harmonisert måte i hele EU, og om anvendelsen av kriteriene sikrer at den høyeste eksponeringen av befolkningen for luftforurensning fra industrielle kilder måles i alle luftkvalitetssoner.

Vi har gjennomført en evaluering av overvåkingsnettverket i 2019 på tvers av Europa i nærheten av industrielle kilder, og utviklet en interaktiv visning som skal hjelpe eksperter på luftkvalitetsovervåking med å forstå om deres nåværende industrielle overvåkingsnettverk er i samsvar med kravene i AAQD.

Den interaktive visningen viser spesifikke plasseringskriterier, som nærhet til nærmeste prøvetakingspunkt, berørt befolkning, beskyttede økosystemer og dominerende vindretning – og dekker alle forurensningsstoffene som er analysert i studien, inkludert partikler (PM10), nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx), arsen (As), kadmium (Cd), nikkel (Ni) og bly (Pb).

Map viewer:

Map viewer - Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Publikasjon:

Assessing the siting of air quality sampling points at industrial sites

Prosjekt

Prosjekt

Prosjekt

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter.

Miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til.

I DEMO-prosjektet tar vi utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. På basis av denne kunnskapen vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og akkumulere i Arktis.

Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor.

Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene.

Gjennom disse forskningsaktivitetene håper vi å få bedre innsikt i hvorvidt det produseres kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren, først og fremst med tanke på mulig forekomst i Arktis, men også med tanke på regulering.

Foreløpige resultater fra prosjektet har blitt presentert på vitenskapelig konferanser, samt formidlet til relevante beslutningstakere som er involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis (Miljødirektoratet, OECD og Stockholmkonvensjonen (POPRC)).

Prosjektet bidrar også til at det eksisterende modellverktøyet, som OECD har utviklet for å beregne langtransport og levetid av kjemiske stoffer i det ytre miljø, nå blir oppgradert. Ettersom OECD-modellen har vært i utstrakt bruk i ulike regulatoriske kontekster, herunder Stokcholmkonvensjonen, så forventer vi at prosjektet også vil bidra med kunnskap som vil kunne ha en innvirkning på det globale miljøgiftarbeidet.

Prosjekt

Forskningsinfrastrukturen ACTRIS (Aerosols, Clouds, and Trace gases Research Infrastructure) er en forskningsinfrastruktur som settes opp for forskning på aerosoler, skyer og sporgasser i atmosfæren. Dette er en Europeisk infrastruktur som ble etablert som "European Research Infrastructure Consortium (ERIC)" i april 2023, med norsk medlemskap.

Hovedfokus i ACTRIS er å bedre forståelsen av hvordan disse kortlivede klimadriverne virker på hverandre, klimaet, luftforurensning og menneskers helse.

NILU leder hele ACTRIS datasenter som per i dag tilbyr målinger fra rundt 80 observatorier hvorav 3 norske:

• Zeppelin (Ny-Ålesund, Svalbard)
• Birkenes (Agder fylke)
• Trollhaugen (Antarktis)

Det er ca 100 forskjellige atmosfæriske variabler

• Ca 75 forskjellige sporgasser målt nær bakken
• 12 aerosolegenskaper målt nær bakken
• 10 aerosolegenskaper målt fordelt i høyden
• 12 skyegenskaper målt fordelt i høyden

Alle ACTRIS-data håndteres og gjøres tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom ACTRIS Datasenter.

ACTRIS-Norges hovedmål er sette opp og forbedre ACTRIS Datasenter. Prosjektet vil styrke data håndteringen og tilgangen til datasett for sporgasser- og partikler i Norge, Europa og verden. Det vil bli nye funksjoner og forbedringer av eksisterende databaser inkludert opdatering av data portaler og ny data produkter for forskning og forvaltning. Det skal utvikles nye tjenester som integreres med internasjonale programmer, som har potensial til å løfte norsk forskning på dette området.

EBAS- og ACTRIS-systemene er en sentral del av norsk forskning om atmosfærisk sammensetning, og det ledende internasjonale datasenteret i sin type. Prosjektet skal styrke norsk deltakelse i internasjonale miljørammeverk, europeiske infrastrukturer og Open Science-initiativer.

Prosjekt

PARC is an EU-wide research and innovation partnership programme to support EU and national chemical risk assessment and risk management bodies with new data, knowledge, methods, networks and skills to address current, emerging and novel chemical safety challenges.

PARC will facilitate the transition to next generation risk assessment to better protect human health and the environment, in line with the Green Deal?s zero-pollution ambition for a toxic free environment and will be an enabler for the future EU ?Chemicals Strategy for Sustainability?. It builds in part on the work undertaken and experience acquired in past and on-going research and innovation actions, but goes beyond by its vocation to establish an EU-wide risk assessment hub of excellence.

To contribute to several expected impacts of destination 2 ?Living and working in a health-promoting environment?, PARC will organise the activities to reach three specific objectives:

- An EU-wide sustainable cross-disciplinary network to identify and agree on research and innovation needs and to support research uptake into regulatory chemical risk assessment.
- Joint EU research and innovation activities responding to identified priorities in support of current regulatory risk assessment processes for chemical substances and to emerging challenges.
- Strengthening existing capacities and building new transdisciplinary platforms to support chemical risk assessment.

The Partnership brings together Ministries and national public health and risk assessment agencies, as well as research organisations and academia from almost all of EU Member States. Representatives of Directorates-General of the EC and EU agencies involved in the monitoring of chemicals and the assessment of risks are also participating.

PARC will meet the needs of risk assessment agencies to better anticipate emerging risks and respond to the challenges and priorities of the new European policies.

Prosjekt

Hovedmålet med CELLUX-prosjektet var å utvikle CeO2-nanopartikkel (NPs)-baserte øyedråper for å behandle aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).

Denne behandlingen, i kombinasjon med stamcellebaserte terapeutiske strategier, har som mål å stoppe degenerasjonen og gjenopprette synet. Progresjonen av AMD er forbundet med økt oksidativt stress og inflammatoriske responser i øyet, som fører til retinal celledød. AMD er en kronisk sykdom som er hovedårsak til blindhet hos eldre mennesker, og rammer millioner av mennesker over hele verden. CeO2 nanopartikler har antioksidant egenskaper skapt av en unik elektron-struktur, som når de reduseres til nanoskala har oksygen-mangel på overflaten. Disse nanopartiklene (NP) virker da som et sete for fanging av frie radikaler.

Innenfor prosjektet ble CeO2-NP utviklet for å regulere cellenes redokspotensial og beskytte vev mot oksidativt stress. Nanoceria øyedråpeformulering ble utviklet, og behandling med disse dråpene viste redusert tap av retinaceller, bedre syn og redusert betennelse. I kombinasjon med RPE-celletransplantater ble økt overlevelse av RPE-celler påvist hos rotter, sammen med forbedret lysrespons i retina. Vi viste at slik antioksidantbehandling er en lovende for mer effektiv RPE-celleterapi ved retinale degenerative sykdommer. Sikkerhetsvurderinger av nanoceria ble utført i ulike modeller, og ingen toksisitet ble påvist. Øyedråpeformuleringen ble ikke funnet å gi øyeirritasjon.

NILU studerte toksisitet til CeO2-NP ved bruk av in vitro-modeller, og målte både induksjon av celledød og DNA-skade. Videre så vi med konfokalmikroskopi på mekanismer for cellulær interaksjon med CeO2-NPs, og de antioksidantbeskyttende effektene av CeO2-NP ble sammenlignet med effekt av kjente antioksidanter.

Prosjektet ble finansiert gjennom ERA-NET EuroNanoMed3-programmet og ble koordinert av Universitetssykehuset (VHIR) i Barcelona. Konsortiet besto av seks partnere fra fem land: Spania, Norge, Italia, Tsjekkia og Frankrike.

Resultatene fra prosjektet er lovende, og vil publiseres i vitenskapelige tidsskrifter, også etter avsluttet prosjekt. Resultatene vil videre brukes inn i nye søknader om forskningsmidler for å kunne nå et høyere technology readiness level (TRL), med mål om utvikling og produksjon av øyedråper for behandling av pasienter med aldersrelatert nedbrytning av makula.

Prosjekt

RISKRES-prosjektet har som mål å undersøke eksponeringen til den norske økonomien for klima- og miljøfarer, som forventes å øke i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringer.

Prosjektet vil begynne med å utforske den norske økonomien ved å analysere aktiviteter i forskjellige sektorer på et detaljert nivå, og forstå den geografiske fordelingen av verdiskaping.

Målet er å fordele Norges BNP på et punktnivå. Et kart over norsk aktivitet kan kombineres med kart over naturfarer (f.eks. flom) for å identifisere de mest sårbare områdene i økonomien, de økonomiske sektorene som er berørt, og de involverte regionene. Kritisk infrastruktur, som transport- eller energiinfrastruktur, vil bli undersøkt for å vurdere norsk økonomisk avhengighet av denne infrastrukturen.

Prosjektet har også som mål å utforske rollen til koblinger innen økonomien, spesielt når det gjelder etterspørsel og tilbud, for å analysere hvordan virkningen av en naturfare kan spre seg gjennom økonomien.
Prosjektet vil også diskutere tiltak som kan tas for å redusere slike risikoer og vurdere potensialet for risikoreduserende tiltak. Målet er å informere beslutningstakere og lokale aktører om tilgjengelige midler for å redusere deres eksponering og minimere virkningen av fremtidige hendelser.

Prosjektet startet i september 2023 og inntil videre er fokusert på følgende aktiviteter: Innsamling av data om beliggenhet og nøkkeløkonomiske parametere på bedriftsnivå, samt kart over flomrisiko for både hav- og elveflom. Begge datasett ble plottet på et kart over Norge og overlagret for å indikere hvilke økonomiske aktører som er mest eksponert for flom. Foreløpige resultater er tilgjengelige på https://apps.sustainability.nilu.no/activitymap-no.

I tillegg bidro prosjektet til en studie om begrensninger i grafittleveranse i oppskaleringen av batteriproduksjon, som er nødvendig for elektrifisering av den globale transportsektoren. Hovedkonklusjonene var at både naturlig og syntetisk grafittleveranse kan være en begrensende faktor i de mest ambisiøse lavutslippsscenarier (Netto nullutslipp innen 2050), og understreket viktigheten av systematisk resirkulering av grafitt i batterier.

Prosjekt

Cleancon (Clean Construction Machinery ) er et EU-finansiert prosjekt i Interreg Øresund-Kattegat-Skagerak for å fremme anvendelse av utslippsfrie kjøretøy og arbeidsmaskiner.

I prosjektet samarbeider offentlige og private aktører med mål om å øke bruken av fornybar energi i offentlig og privat sektor ved å løfte fram utslippsfrie maskiner til bygg- og anleggsprosjekter og i kommunal drift.

Prosjektet koordineres av RISE – Research Institutes of Sweden.

Partnere inkluderer bl.a. Kunnskapsbyen Lillestrøm, kommuner fra Norge og Sverige, NILU og en rekke stakeholders (f.eks., VOLVO, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, NAPOP AS, NASTA m.fl. ).

Prosjekt

ANALYST har som mål å akselerere overgangen mot en tryggere og mer bærekraftig industriell verdikjede, samtidig som prosjektet fremmer og utvider den eksisterende kunnskapen om Safe and Sustainable by Design (SSbD)-rammeverket.

Prosjektet implementerer robuste og konsistente metoder og retningslinjer for integrerte vurderinger av helse-, miljø-, sosiale- og økonomiske virkninger av PVC-materialer på både EU-nivå og globalt.

ANALYST vil utvikle en åpen plattform som integrerer både et digitalt beslutningsstøtteverktøy for multikriterieanalyse (DMDMS) og en omfattende samling ressurser (resultater fra valideringsprogrammet, opplæringstiltak og -materiell samt andre formidlings- og kommunikasjonsressurser). DMDMS benytter en egenutviklet, sammenhengende og interoperabel database som kombinerer ulike datakilder.

Prosjektet omfatter også et valideringsprogram med tre ulike brukstilfeller som dekker hele PVC-verdikjeden: Suspensjons-PVC (fleksibel), Emulsjons-PVC (fleksibel) og Suspensjons-PVC (skummet, stiv) innen bil- og byggsektorene.

Målet er å støtte effektbaserte og informerte investeringsbeslutninger, videreutvikle SSbD-rammeverket og bidra til implementering av politikk for fremtidige kjemikalier og materialer gjennom bedre forståelse av mulige bærekraftsavveininger.

Prosjekt

PROPLANET tar for seg nye løsninger for beleggsmaterialer, med en tilnærming som kombinerer bærekraftige forretningsmodeller og teknologisk innovasjon. Målet er å overvinne barrierer innen miljøvern, sikkerhet, kjemiske forbedringer og etablering av sirkulære verdikjeder. Hovedmålet med PROPLANET er å utvikle og optimalisere tre innovative belegg for industrisektorer: tekstil, matemballasje og glass.

Verdikjeden for hvert produkt optimaliseres fra råmaterialkilde til slutten av produktets levetid for å sikre en sirkulær økonomi. Alle beleggene er utviklet basert på prinsippene for Safe and Sustainable by Design (SSbD) og optimalisert ved hjelp av matematiske og beregningsbaserte verktøy, som modeller basert på førsteprinsipper, in silico-modeller, in vitro-toksikologiske vurderinger, modeller for miljøskjebne og bærekraftsvurdering.

I tillegg vil replikasjonsaktiviteter, støttet av et kraftig PROPLANET Replication Tool basert på datadrevne algoritmer og flerobjektiv optimering (MO), fremme integrering av de nye beleggene i ulike bruksområder, støtte deres vei til markedet, muliggjøre drift under ulike forhold og følge en økodesign-tilnærming.

Et velbalansert konsortium som dekker alle aktører i verdikjeden – bestående av sluttbrukere, teknologileverandører og forskningsorganisasjoner – sikrer vellykket måloppnåelse og muliggjør en omfattende replikasjonsstrategi for effektive og trygge design av nye belegg.

Prosjekt

NILU har utført sprednings- og avsetningsberegninger av aminer og aminers nedbrytningsprodukter fra det konseptuelle karbonfangst- og lagringsanlegget (CCS) til Elkem Rana i Mo.

Studien er utført på oppdrag fra Elkem Rana som en del av pre-Front End Engineering Design (FEED)-prosjektet for å utvikle et konsept for CCS ved smelteverket i Rana.

Den beregnede maksimale årlige konsentrasjonen av summen av nitrosaminer og nitraminer i luft er sammenlignet med Folkehelseinstituttets (FHI) anbefaling på 0,3 ng/m³ for de aktuelle solventene.

Basert på nedbørsanalyse og bruk av nedbørs- og nedbørsfeltdata er konsentrasjonen i drikkevann estimert og sammenlignet med FHIs anbefalte grenseverdi for drikkevann (4 ng/l) for aktuelle resipienter i området rundt Mo i Rana.

Spredningsberegningene er gjennomført ved bruk av WRF-EMEP, en atmosfærisk spredningsmodell som i dette tilfellet er drevet av værmodellen WRF.

Dannelse av amin-nedbrytningsprodukter er postprosessert, hvor relevante kjemiske og fysiske prosesser er tatt i betraktning.

Figuren nedenfor viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.

[caption id="attachment_58479" align="alignnone" width="459"] Figuren viser et typisk konsentrasjonsfelt av nitraminer og nitrosaminer fra den anvendte metoden. Konsentrasjonene er innenfor FHIs anbefalinger med god margin.[/caption]

Prosjekt

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er finansiert av EU og administreres av European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). CAMS er en dedikert tjeneste innenfor Copernicus-programmet, og tilbyr tjenester og dataprodukter som bidrar til å forstå europeisk luftkvalitet og global atmosfærisk sammensetning.

CAMS2_64_bis-prosjektet skal støtte ECMWF i å sikre vellykket drift av Global Fire Assimilation System (GFAS) og utvikle oppgraderinger for forbedret nøyaktighet frem til 2028. Prosjektet vil også levere daglig input FRP-produkter fra GOES- og Himawarisatellittene, samt videreutvikle GFAS for å best mulig utnytte FRP-produktene fra de nyeste satellittene i bane over polene og de mest Europa-relevante geostasjonære satellittene.

Prosjektet vil levere fire typer tjenester:

1. NRT-levering av nivå 2 FRP-produkter fra tre geostasjonære satellitter på en FTP-server
2. Implementering av nye GFAS-utviklinger og tilleggsdata i prosesseringskjeden og git-arkivet hos ECMWF
3. Fleksibel on demand-støtte til ECMWF
4. Utarbeidelse av en rapport med planer for mulige og anbefalte GFAS-utviklinger

Prosjekt

Equinor Hammerfest LNG på Melkøya er pålagt å overvåke kvikksølvinnholdet i nedbør, vegetasjon, jordsmonn og ferskvannsfisk. Pålegget kommer i forbindelse med endret utslippstillatelse.

Prosjektet varer i fire år, fra 2025 til 2028, og er et samarbeid med Akvaplan-niva i Tromsø.

Formålet med prosjektet er å kartlegge nivåene av kvikksølv (Hg), bly (Pb) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i nedbør, vegetasjon, jord, ferskvann, ferskvannsfisk og sediment, samt Hg i luft ved fem steder lokalisert rundt Melkøya.

Målet er å få oppdatert kunnskap om miljøpåvirkningen av Equinors utslipp fra LNG-anlegget.

Stasjonene ligger mellom 6 og 20 km fra Melkøya. Prøvelokalitetene er felles for hele måleprogrammet, dvs. programmet kartlegger fordelingen av komponentene i luft, nedbør, vegetasjon, jord og ferskvannsmiljøet.

Prøvene tas i den frostfrie perioden mellom juni og september hvert år i fire år.

Prosjekt

European Citizen Science (ECS)-prosjektet har som mål å skape et inkluderende og solid fellesskap for folkeforskning som en drivkraft til samfunnsendring over hele Europa. Ved å bygge videre på tidligere initiativer som Cos4Cloud, søker prosjektet å styrke og utvide folkeforskningens rekkevidde gjennom målrettet kapasitetsbygging og bevisstgjøringsaktiviteter. En sentral del av prosjektet er etableringen av et European Citizen Science Academy og et nettverk av 28 ECS-ambassadører. Dette vil fremme samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av ulike europeiske sammenhenger.

Med en visjon om å forene lokalsamfunn gjennom vitenskap fokuserer ECS på å styrke enkeltpersoner og organisasjoner i arbeidet med å løse samfunnsutfordringer og skape muligheter for bærekraftig utvikling. Prosjektet fremmer produksjon og deling av folkeforskningsdata, forbedrer digitale ferdigheter for FAIR-prinsippene og åpen vitenskapelig praksis, samt bidrar til europeisk politikkutforming. Ved å videreutvikle European Citizen Science Platform gjennom samskaping, styrker ECS sin rolle som en samlende ressurs for aktører over hele Europa.

ECS er forpliktet til å fremme inkludering og mangfold, slik at folkeforskning blir en hovedstrategi for å møte samfunnsutfordringer. Gjennom utvikling av gratis opplæringsprogrammer og aktiv påvirkning bidrar ikke prosjektet bare til kapasitetsbygging, men synliggjør også hvordan folkeforskning kan bidra til å drive frem endring innen forskning, samfunn og økonomi. Ved å mobilisere lokalsamfunn, styrke ferdigheter og drive innovasjon, baner ECS vei for et mer inkluderende og bærekraftig Europa. Her fungerer folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å møte dagens utfordringer og forme en bedre fremtid.

Prosjekt

More4nature har som mål å fremme en innbyggerorientert tilnærming til miljøstyring. Prosjektet ser for seg en bærekraftig fremtid der innbyggere og lokalsamfunn spiller en sentral rolle i arbeidet med å reversere forringelse av miljøet gjennom aktiv deltakelse for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk på miljøområdet og gjennomføring av bevaringstiltak. Ved å adressere kritiske utfordringer som forurensning, tap av biologisk mangfold og avskoging, bruker more4nature folkeforskning som et kraftfullt verktøy for å drive samarbeid og systemisk endring.

Formålet med prosjektet er å integrere folkeforskningsinitiativer (FFI-er) i arbeidet med å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk innen miljøfeltet. More4nature-prosjektet styrker FFI-ers kapasitet til å produsere relevant og pålitelig data, samtidig som prosjektet fremmer samarbeid med offentlige myndigheter for å fylle «datagap» og utvikle effektive politiske tiltak. Prosjektet prioriterer også validering og integrering av innbyggergenererte data i European Open Science Cloud og Green Deal Data Space, noe som sikrer tilgjengelighet og brukervennlighet og bidrar til bedre miljøforvaltning.

Gjennom sin sosiotekniske tilnærming skaper more4nature synergier mellom FFI-er og innovative plattformer som Living Labs og Fab Labs. Disse samarbeidene gir lokalsamfunn muligheten til å samskape og implementere konkrete løsninger på miljøutfordringer i sitt lokalmiljø, i tråd med verdiene om bærekraft og digital endring. Ved å engasjere 162 eksisterende FFI-er, 98 myndighetsorganer og en rekke organisasjoner over hele Europa og utover, sikrer prosjektet bred deltakelse og varig innvirkning.

more4nature representerer et viktig skritt for en fremtid med delt ansvar for forvaltning av naturressursene våre. Ved å styrke partnerskap, forbedre datadrevet miljøstyring og mobilisere innbyggere som aktive miljøforvaltere, søker prosjektet å redefinere bevaringstiltak og inspirere til global videreføring av sin innovative modell.

Prosjekt

URBANITY har som mål å redefinere bymiljøforvaltning og mobilitetsplanlegging ved å integrere bruk av innovative sensorteknologier med aktiv innbyggermedvirkning. Ved å ta for seg utfordringene knyttet til luftforurensning og klimagassutslipp, vil prosjektet fremme bærekraftige bymiljøer og bidra til sunnere byer i Norge.

Kjernen i URBANITY er en ny tilnærming til miljøovervåkning. Prosjektet benytter avanserte men relativt rimelige sensorer for sanntids- og høyoppløselig datainnsamling om luftkvalitet og trafikk. Disse sensornettverkene, kombinert med avanserte dataassimileringsteknikker og maskinlæring, vil gi kommuner verdifull innsikt de kan bruke til å utforme og implementere effektive miljøtiltak. Innbyggerne spiller også en sentral rolle gjennom å bidra med data og delta i prosesser for å forme sine byrom.

URBANITYs metodikk er forankret i Urban Living Labs (ULLs) i Oslo, Bergen og Kristiansand. Disse laboratoriene fungerer som dynamiske plattformer for eksperimentering og innovasjon, der innbyggere, lokale myndigheter og forskere samarbeider om å utvikle mobilitetsløsninger tilpasset lokale behov. URBANITY sikrer inkludering og bredt engasjement ved å kombinere digitale verktøy, blant dem geografiske informasjonssystemer, med tradisjonelle deltakermetoder.

Utover overvåkning, er URBANITY opptatt av å få frem konkrete tiltak. Fra å forbedre utslippsoversikter til å samskape bærekraftige mobilitetstjenester, vektlegger prosjektet skalerbare, innbyggerorienterte løsninger. Ved å styrke samfunnsdeltakelse og utnytte banebrytende teknologi, ser URBANITY for seg en fremtid med renere luft, reduserte utslipp og mer robuste bymiljøer.

Prosjekt

CitiObs-prosjektet ønsker å endre forvaltningen av bymiljøer, ved å gi folk mulighet til å bidra aktivt med innsamling av miljødata og forvaltning av miljøet der de bor. Målet med prosjektet er å styrke og utvide bruken av såkalte "Citizen Observatories" (COs), som et verktøy for å gjøre byene våre mer bærekraftige, robuste og inkluderende. Ved å kombinere data fra innbyggerne med avanserte målesystemer, vil CitiObs bygge bro mellom lokale tiltak og nasjonale og globale miljømål, som for eksempel EUs Green Deal.

Prosjektet tar for seg behovet for innovative og inkluderende tilnærminger for å løse urbane miljøutfordringer som luftforurensning og klimaendringer. Ved å utnytte rimelige sensorer og bærbare målesystemer gir CitiObs ulike grupper i samfunnet mulighet til å overvåke viktige miljøparametere, samtidig som de bidrar aktivt til politikkutforming og lokale beslutningsprosesser.

CitiObs benytter samskaping som metode. Prosjektet samarbeider tett med fem «Frontrunner cases», 30 «Alliance cases», og 50 «Fellow» cases for å utvikle, teste og skalere opp verktøy og metoder. Denne tilnærmingen sikrer at CO-er blir tilpasset ulike samfunnsmessige og politiske kontekster, samtidig som den fremmer både horisontale og vertikale styringsmodeller. Aktiviteter som workshops for å kartlegge behov og bidra til kapasitetsbygging, samt strategiske kampanjer sikrer bred deltakelse fra interessenter – fra lokale borgere i byene til beslutningstakere i EU.

Prosjektet skal bl.a. utvikle en omfattende kunnskapsplattform pluss en «CitiObs-kokebok». Disse vil fungere som ressurser for byer over hele verden når de skal etablere eller videreutvikle sine egne Citizen Observatories. Ved å formalisere rollen til innbyggergenererte miljødata i miljøforvaltning, legitimerer CitiObs ikke bare disse bidragene, men løfter også fram enkeltpersoners og samfunns rolle i arbeidet for en bærekraftig urban fremtid.

Gjennom samarbeid, innovasjon og samfunnsengasjement ser CitiObs for seg en fremtid der byer ikke bare er mer motstandsdyktige og bærekraftige. De er også sterkt preget av innbyggernes kollektive innspill og ambisjoner.

Prosjekt

NILU har på oppdrag fra Alcoa Norway AS, avdeling Mosjøen, utført målinger av fluor, SO₂, tungmetaller, PAH og støvnedfall i omgivelsesluften rundt aluminiumssmelteverket i Mosjøen.

Målingene ble gjennomført i perioden 22. mai til 19. august 2024, og resultatene viser at alle målte komponenter var godt under de individuelle grenseverdiene, målsettingsverdiene og luftkvalitetskriteriene i måleperioden.

Mosjøen er mest utsatt for utslipp fra smelteverket i sommermånedene på grunn av hovedvindretningen fra fjorden, over smelteverket og mot byen. Derfor gir måleresultatene et øvre anslag for bidraget fra smelteverket til konsentrasjonene i Mosjøen over hele året.

SO₂-konsentrasjonen i Mosjøen, målt ved Helgeland Kraft (sør for Mosjøen sentrum) og ved seks steder i Mosjøen, var langt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Tidligere målinger fra 2009 viste også at SO₂-konsentrasjonene var godt under grenseverdiene for time, døgn og år. Fluoridkonsentrasjonen, målt ved Helgeland Kraft, var betydelig lavere enn ved Finnskoggata i 2004. Svevestøvkonsentrasjonen (PM₁₀) var også godt under grenseverdien for årsmidler (20 µg/m³) i måleperioden.

Metallkonsentrasjonene i Mosjøen, målt i PM₁₀ ved Helgeland Kraft, var godt under grense- og målsettingsverdiene samt luftkvalitetskriteriene for årsmidler. PAH-konsentrasjonene var langt under målsettingsverdien for årsmidler av BaP, og nivåene var lavere enn i 2008/09. Nedfallsstøv ble målt ved tre steder i Mosjøen, og månedsmiddelverdiene for mengden vannuløselig støv var godt under grenseverdien.

Samlet sett viser målingene at luftkvaliteten i Mosjøen er godt innenfor de fastsatte grenseverdiene, og at bidraget fra smelteverket til lokal luftforurensning er begrenset.

Prosjekt

MetVed er et veletablert prosjekt som startet i 2017 med utviklingen av MetVed-modellen, en metode for å estimere vedfyringsutslipp i boliger med høy romlig oppløsning i Norge.

I 2020 gikk prosjektet inn i sin andre fase, der MetVed-modellen ble betydelig oppdatert og forbedret. Disse oppdateringene inkluderte nye utslippsfaktorer og tillegg av flere komponenter, som klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O), samt forbedringer av modellens funksjonalitet. Blant de viktigste forbedringene er:

• Nye parametere for å beskrive utslippshøyde.
• Forbedret tidsvariasjon av utslipp.
• Inkludering av en modul for utslipp fra hytter, for å ta bedre hensyn til hytters unike egenskaper sammenlignet med boliger. For eksempel er hytter ofte mer spredt og har forskjellige bruksmønster. Modellen skiller mellom fjellhytter og kysthytter, som har distinkte sesongvariasjoner.

MetVed-modellen benytter ulike datasett, inkludert vedforbruk til oppvarming på fylkesnivå, offisielle utslippsfaktorer, bygnings- og eiendomstyper på 250-meters oppløsning, meteorologiske data fra observasjoner, sted hvor det finnes vedfyringsanlegg og andre oppvarmingsteknologier fra brann- og redningsetater fra boligmarkedet og energiforbruk i boliger.

MetVed-modellen leverer utslippsdata med 250-meters oppløsning for Norge og dekker både luftforurensende komponenter (PM_2.5, PM₁₀, BC, OC, CO, PAH, NOx, PCB, dioksiner, NMVOC og SO₂) og klimagasser (CO₂, CH₄ og N₂O).

Disse resultatene leveres med oppdaterte utslipp til Miljødirektoratet for bruk i klimagassregnskap på kommunenivå og luftkvalitetstjenester, inkludert luftkvalitetsvarsling.

Prosjekt

Miljøgifter i bydyr (MILBY) er et program på oppdrag av Miljødirektoratet. Programmet ledes av NILU i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Institutt for energiteknikk (IFE). Programmet startet i 2013, og har gått over 3 femårige programperioder. Siste og tredje programperiode avsluttes i 2026.

Hovedmålet med MILBY er å vurdere forekomsten og opphopingspotensialet til visse miljøgifter i levende organismer på land i et urbant økosystem, og miljøgiftenes mulige forurensningskilder. Programmet vurderer også risikoen som følger av at dyrene er utsatt for en blanding av miljøgifter og for sekundærforgiftning. MILBY er ikke spesifikt utformet som et overvåkingsprogram med mål om å produsere trendstudier over tid.

Jord, meitemark, egg fra gråtrost og spurvehauk, lever fra rotte og rødrev har blitt samlet inn og analysert over hele perioden. I tillegg er det for enkelte år samlet inn andre aktuelle arter og planter. Prøvene er analysert for et stort antall stoffer som tilhører ulike grupper av forurensninger. I nåværende programperiode tilsvarer dette 165 enkeltforbindelser.

Overvåkingen utføres i Norges største by, Oslo. Med ulike steder for innsamling av prøver har utformingen som mål å gjenspeile forurensingen dyreliv generelt eksponeres for i en byregion.

MILBY søker å vurdere tilstedeværelse og opptak av miljøgifter fra kilder i et bymiljø, sammen med tre andre overvåkingsprogram:

• «Miljøforurensninger i en urban fjord», som overvåker miljøgifter i indre Oslofjord.
• MILFERSK, som overvåker miljøgifter i Mjøsa.
• «Atmosfæriske forurensninger», som overvåker forurensninger i byluft i Oslo og fjerntliggende områder.

Mål

(fra Miljødirektoratet)
Hensikten med programmet er å gi informasjon om nivåer av miljøgifter og opphoping av nye miljøgifter i næringskjeder på land i by- og bynære områder. Dataene som innhentes skal gi grunnlag for å vurdere fare mot helse og miljø, og å identifisere behov for reguleringer av kjemikalier nasjonalt og/eller internasjonalt.

Dette gjør MILBY:

• Rapporterer konsentrasjoner av utvalgte miljøgifter ved ulike trofiske nivåer av et terrestrisk næringsnett i et urbant område.
• Estimerer bioakkumulering og biomagnifiseringspotensial for de ulike forurensningene i næringskjeder eller næringsnett,
• Bidrar med informasjon om potensielle kilder til miljøgifter for landlevende organismer.

Lenke til presentasjon av MILBY, februar 2024:

Frokostwebinar CIENS: Oslo-dyra er fulle av miljøgifter — og det er vår skyld. Men hvordan vet forskerne det?

Rapporter i prosjektet:

Se tabellen nedenfor for rapporter i prosjektet f.o.m. 2017
Tidligere rapporter finner du her

Prosjekt

The European Topic Centre on Human Health and the Environment (ETC HE) is a Consortium of 10 partners with expertise in air quality, air pollution, industrial emissions, chemicals, noise and environmental health.

The lead institution of the ETC HE is the Environment and Climate Institute NILU (NO), supported by the German Environment Agency who acts as a scientific co-coordinator.

The ETC HE assists the European Environment Agency (EEA) in the following areas:

- Better understanding of health impacts form environment and climate pressures

- Benefits to well-being delivered by healthy environments

- Supporting policy implementation: Air quality, Air pollutant emissions, Chemicals, Environmental noise, Industrial releases

- Exploring links between environment/climate pressures and social inequalities, socio-economic dimensions

- Zero pollution ambition for a toxic free environment

- Chemical strategy for sustainability

- Just transition.