Sentral-Europa går mot en varm og tørr sommer, med økt risiko for skogbranner. Her i Norge ser det derimot ut til at risikoen for regn er større enn risikoen for brann.
Ifølge Copernicus Climate Change Service har Europa gjennomgått en dobbelt så rask oppvarming som det globale gjennomsnittet siden 1980-tallet. Det er nå det kontinentet som varmes opp raskest på jorden. Fjoråret var det varmeste noensinne, og sjansen er liten for at 2025 sakker akterut.
Hetebølger blir hyppigere og mer alvorlige, og tørkeperiodene stadig mer utbredt. Med den typen tørke øker også den globale risikoen for skogbranner.
Tørke i Sentral-Europa, regn i Norge
– I følge det langsiktige sesongvarselet til EFFIS kan vi forvente at juli og august 2025 blir varme og tørre i Sentral-Europa. Varmt og tørt vær øker risikoen for skogbrann betydelig fordi forholdene ligger til rette for at branner antenner lettere, sprer seg fortere og blir mer intense. Både høyere temperaturer og mangel på regn tørker ut levende og død vegetasjon. Når dette skjer samtidig, forsterkes uttørkingen av fint brensel som gress, blader og kvister på bakken. Det gjør dem mye mer utsatt for å ta fyr som følge av naturlige eller menneskeskapte årsaker, sier seniorforsker Johannes Kaiser fra NILUs avdeling for atmosfære og klima.
Slik sesongvarsling kan forklares som en prosess der man lager prognoser basert på studier og analyser av tidligere og nåværende data. I etterkant kan prognosene sammenlignes med hva som faktisk skjedde og forbedres deretter. De fleste av oss er allerede kjent med dette i form av værvarsling, der værforholdene forutsies på grunnlag av de nyeste meteorologiske observasjonene.
– Brannrisikoprognoser slik de vises i EFFIS viser at brannrisikoen for store skogbranner er ganske lav i Norge frem til slutten av juni. Selv om prognosen viser en varm sommer, er det gode sjanser for regn i Midt-Norge i juli og så i Sør-Norge i august. Det er bra for å unngå skogbranner, men ikke så positivt hvis du planlegger å tilbringe ferien her, sier Kaisers kollega, seniorforsker Nikolaos Evangeliou.
EFFIS er det europeiske informasjonssystemet for skogbrann. Det er støtteapparat for de tjenestene som er ansvarlige for å beskytte skog mot branner i EU og nabolandene. EFFIS tilbyr også oppdatert og pålitelig informasjon om skogbranner i Europa til EU-kommisjonen og Europaparlamentet.
Den såkalte branndatabasen inneholder individuelle og detaljerte brannregistre fra landene i EFFIS-nettverket. For tiden omfatter dataene i databasen nesten 2 millioner registre levert av 22 land. Basert på denne og annen informasjon tilbyr EFFIS flere applikasjoner som kan brukes til å overvåke skogbranner og andre relevante faktorer.
«Normale» og «unormale» skogbranner
Skogbrannsesongen i Canada startet i midten av mai, og rundt 200 branner raser fortsatt. Titusenvis av mennesker har blitt evakuert fra hjemmene sine. De fleste av disse brannene ble antent som følge av menneskelig aktivitet, ifølge nettstedet til provinsen Manitobas Wildfire Services.
– Skogbranner er en del av det naturlige økosystemet, men brannene i Canada er annerledes – og ikke bare på grunn av den menneskelige faktoren. Det vi ser nå er branner som brenner i områder som normalt er ganske fuktige, med store, rasktvoksende skoger. På grunn av tørke er disse skogene nå tørrere enn vanlig, noe som gjør at brannene har mer tilgjengelig brensel. I områder som normalt er ganske tørre, hoper det seg ikke opp så mye brensel fordi man har hyppigere – men mindre – branner, forklarer Kaiser.
Før i tida var det mer vanlig at folk samlet ved og tørre greiner fra skogbunnen og brant det for varme og matlaging. Ved å gjøre dette fjernet de samtidig brensel for skogbranner. En annen måte å forebygge skogbranner i sårbare områder er ved hjelp av kontrollerte branner.
– I så store skoger som i Canada er det lite eller ingen skogforvaltning. De tynner ikke ut skogen, de lager ikke branngater, det er ingen rydding av skogbunnen. I mange europeiske land, blant annet i mitt hjemland Hellas, utføres slik skogforvaltning, sier Evangeliou.
Antallet ekstreme skogbranner er stigende
Mesteparten av Europa vil aldri oppleve branner av samme størrelse som de kanadiske brannene. Det finnes rett og slett ingen skoger som er store nok, er de to forskerne enige om.
– Unntaket er Sibir, der det har vært flere branner av samme størrelsesorden de siste ti årene, sier Evangeliou.
Ifølge ham har Sibir et liknende økosystem som Canada. Sibir ligger på samme breddegrad og har også såkalte boreale skoger, det vil si skoger som vokser i nordområdene. De består av arter som tåler kulde, som gran og furu. Navnet «boreal» kommer for øvrig fra Boreas, den greske guden for vinter, is og nordavind.
Sommeren 2018 var det mer enn 50 skogbranner i Sverige, mange nær den norske grensen. Til sammen brant rundt 216 kvadratkilometer, og brannmenn fra flere land samarbeidet for å slukke brannene.
For Skandinavia er dette ganske stort. Men til sammenligning brant mer enn 1350 kvadratkilometer i Portugal i fjor, og over 150 000 kvadratkilometer i Canada i 2023.
– Det er et faktum at risikoen for ekstreme skogbranner har økt de siste 20 årene, sier Evangeliou.
– Ifølge en fersk studie, der forfatterne brukte 21 år med satellittdata for å identifisere ekstreme skogbranntilfeller, har de mer enn doblet seg i frekvens og omfang fra 2003 til 2023. I tillegg hadde 2023 både den varmeste globale temperaturen som er registrert og den mest ekstreme skogbrannintensiteten – så langt.
