Det brenner nok en gang kraftig i Canada. Røyken fra de enorme skogbrannene er nå på vei mot Norge og resten av Europa.
Klimaforskerne på NILU forventer at måleinstrumentene på det norske Birkenesobservatoriet vil fange opp røykpartiklene i løpet av ettermiddagen og kvelden 30. mai. Instrumentene på Andøya og Zeppelinobservatoriet på Svalbard vil registrere røyken henholdsvis 1. juni og 3. juni.
– Det er ikke sikkert vi vil merke noe til røyken nede ved bakken, men på satellittbilder fra NASAs Worldview ser vi tydelig hvordan røyken beveger seg gjennom atmosfæren, sier seniorforsker Sabine Eckhardt.
Hun og kollega Nikolaos Evangeliou har laget en simulering som viser hvordan røyk- og sotpartiklene fra Canada føres gjennom atmosfæren. Den røde prikken er Birkenesobservatoriet i Agder, sør i Norge. Prognosen strekker seg fram til 5. juni.
Når Eckhardt, Evangeliou og kollegaene deres lager slike simuleringer må de først anta hvor kraftige utslippene er, dette gjøres ved hjelp av satellittobservasjoner. Deretter modellerer de spredningen av disse utslippene i atmosfæren. Til dette bruker de meteorologiske data fra Global Forecast System (GFS) hos National Centers for Environmental Prediction (NCEP) i USA.
Simuleringen over viser hvordan røyk- og sotpartiklene fra Canada føres gjennom atmosfæren. De gule områdene av skyen angir hvor det er mest partikler i lufta. Den røde prikken er Birkenesobservatoriet i Agder, sør i Norge. Kreditering: NILU
I de rammede områdene i Canada er mengden røyk og sotpartikler i lufta nå så stor at det medfører helserisiko å puste den inn.
– Vi tror ikke at utslippene fra de canadiske skogbrannene vil gjøre lufta her i Norge helseskadelig, sier Eckhardt.
Overvåker skogbranner på grunn av klimaet
Røyk- og sotpartikler fra skogbranner kan transporteres gjennom atmosfæren og legge seg på is og snødekte overflater på for eksempel Grønlandsisen. Der kan de bidra til å gjøre overflaten mørkere, slik at den i større grad absorberer stråling fra sola. På den måten er partiklene fra brannene med på å varme opp atmosfæren.
Denne effekten er en viktig årsak til at klima- og atmosfæreforskere overvåker partikler i atmosfæren ved observatorier over hele verden, blant dem Birkenes i Agder og Zeppelin på Svalbard.
Røyk og solnedganger
I løpet av de neste dagene vil NILU-forskerne følge utviklingen av brannene i Canada tett. Til dette bruker de også satellittdata, for å få en bedre forståelse av den romlige fordelingen av gassene og partiklene i atmosfæren. Et eksempel på dette er karbonmonoksid (CO) og partikler fra Sentinel-5P-satellitten.
Eckhardt og Evangeliou kan også avsløre at på grunn av det store antallet partikler i atmosfæren, brytes lyset mer enn vanlig. Dette kan gi ekstra sterke farger på himmelen, og gi oss noen spektakulære solnedganger.
