Denne lille mosekuben måler hvor mye mikroplast det er i lufta du puster inn

I sommer har det hengt tre små bur med mose i Oslos gågateområder. De har målt mikroplast i lufta. Men hva har egentlig mose å gjøre med mikroplast?

– Mose er godt egnet til å fange miljøgifter, spesielt tungmetaller, men den brukes også til andre stoffer. Prosessen er veldig enkel: miljøgifter avsettes på mosen, forskere samler den inn og etterpå kan vi analysere den. Ved å analysere mose fra mange ulike steder får vi en god geografisk fordeling av miljøgifter, sier seniorforsker ved NILU, Tore Flatlandsmo Berglen.

NILU er med på et felles europeisk moseprosjekt kalt MADAME^3. Prosjektnavnet står for Microplastic Atmospheric Deposition Assessment using Moss in Europe.

Måler lufta i gågater i 34 byer

Prosjektet skal med spesiallagde mosekuber måle mengde mikroplast som en såkalt allestedsnærværende atmosfærisk forurensning i 34 europeiske byer. Målingene foregår i byområder med mange fotgjengere.

Mosekubene er 6x6x6 cm³ store omkranset av et nettingbur av galvanisert sink, med en maskevidde på 6 mm. Hver mosekube inneholder 2,5 g av mosetypen Furumose (Pleurozium schreberi).

Mose er en velprøvd målemetode for miljøgifter

Dette er ikke første gang NILU måler miljøgifter og partikler i lufta ved bruk av mose.

– Metoden ble utviklet i Skandinavia på 1960-tallet og NILU har lang erfaring med bruk av mose som indikator for forurensning. Blant annet var vi sentrale i det det landsdekkende moseprogrammet mellom 1985 og 2015. Mose er også ideell for å måle forurensning rundt industristeder, som i grenseområdene mot Russland, sier Flatlandsmo Berglen.

Det unike i dette prosjektet er at mosen er tatt ut av sitt naturlige habitat for å måle forurensing et annet sted. Det vokser jo lite mose i byer. For å bruke metoden i urbane strøk måtte forskerne derfor hente mose i landlige områder og så lage prøvetakere.

Mosekubene er utviklet av forskerne Mehriban Jafarova og Julian Aherne ved School of Environment, Trent University i Canada. Det er de som leder MADAME³-prosjektet sammen med forskere fra University of Siena, University of Belgrade og UK Centre for Ecology & Hydrology.

I sin vitenskapelige publikasjon i Science Direct om utviklingen av mosekuben skriver de blant annet at slike 3-D prøvetakere med stor maskevidde og høy mosemasse er optimale for måling av mikroplast.

– Det er en voksende interesse for prøvetakere med mose for å for å måle atmosfærisk mikroplast, skriver forskerne.

Få gågater uten nær trafikk i Oslo

Alle de 34 byene i Europa som er med på MADAME³-prosjektet har hatt sine kuber hengende oppe i omtrent det samme tidsrommet fra 21. juli til 25. august i år.

Det var strenge krav for hvordan kubene behandles og hvor de skulle henges opp. Det var kun forskere og ingeniører med erfaring med miljøprøvetaking som fikk ta seg av installeringen av kubene.

Alle kubene måtte plasseres åpent på en vertikal struktur som for eksempel en lyktestolpe. De skulle ikke være under tak eller balkonger. De tre kubene i hver by skulle plasseres med 250-500 meters avstand og minst 50 meter fra trafikkerte veier.

– Dette var en utfordring i Oslo da vi ikke har så mange gågater, og dem vi har krysses ofte av trafikkerte veier, forteller senioringeniør ved NILU, Samuel Celentano.

Han var den som hadde ansvaret for utplasseringen av kubene i Oslo. Celentano fant til slutt tre steder som oppfylte kravene: Ett på Aker Brygge, ett på Karl Johans gate og ett ved Østbanehallen på Jernbanetorget.

Prøver å redusere annen påvirkning

Alt som kan påvirke prøvene må rapporteres inn. På lyktestolpen på Aker brygge hang det for eksempel bannere som ble skiftet ut i løpet av måleperioden.

– Slike forhold må forskerne som skal analysere prøvene vite om, i tilfelle bannerne, som sikkert er laget av polyester, har gitt fra seg ekstra mikroplast som påvirker mengden i mosen, sier Celentano.

Alle kubene pakkes inn i bokser både før og etter utplassering for å redusere forurensning av mosen under transport.

Etter at mosekubene har hengt ute i 35 dager sendes de til UK Centre for Ecology and Hydrology i Storbritannia der mosen skal analyseres.