Gå til innhold
  • Send

  • Kategori

  • Sorter etter

  • Antall per side

Fant 9885 publikasjoner. Viser side 157 av 396:

Publikasjon  
År  
Kategori

Nanomedicine and epigenetics: New alliances to increase the odds in pancreatic cancer survival

Urbanova, Maria; Cihova, Marina; Buocikova, Verona; Slopovsky, Jan; Dubovan, Peter; Pindak, Daniel; Tomas, Miroslav; García-Bermejo, Laura; Rodríguez-Garrote, Mercedes; Earl, Julie; Kohl, Yvonne; Kataki, Agapi; Dusinska, Maria; Sainz Jr., Bruno; Smolkova, Bozena; Gabelova, Alena

Pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) is among the deadliest cancers worldwide, primarily due to its robust desmoplastic stroma and immunosuppressive tumor microenvironment (TME), which facilitate tumor progression and metastasis. In addition, fibrous tissue leads to sparse vasculature, high interstitial fluid pressure, and hypoxia, thereby hindering effective systemic drug delivery and immune cell infiltration. Thus, remodeling the TME to enhance tumor perfusion, increase drug retention, and reverse immunosuppression has become a key therapeutic strategy. In recent years, targeting epigenetic pathways has emerged as a promising approach to overcome tumor immunosuppression and cancer progression. Moreover, the progress in nanotechnology has provided new opportunities for enhancing the efficacy of conventional and epigenetic drugs. Nano-based drug delivery systems (NDDSs) offer several advantages, including improved drug pharmacokinetics, enhanced tumor penetration, and reduced systemic toxicity. Smart NDDSs enable precise targeting of stromal components and augment the effectiveness of immunotherapy through multiple drug delivery options. This review offers an overview of the latest nano-based approaches developed to achieve superior therapeutic efficacy and overcome drug resistance. We specifically focus on the TME and epigenetic-targeted therapies in the context of PDAC, discussing the advantages and limitations of current strategies while highlighting promising new developments. By emphasizing the immense potential of NDDSs in improving therapeutic outcomes in PDAC, our review paves the way for future research in this rapidly evolving field.

Elsevier

2023

Nanomaterials: being on the safe side. NILU PP

Dusinska, M.; Fjellsbø, L.M.

2010

Nanomaterials in medicine

Dusinska, Maria

2018

Nanomaterials Hazard and Risk Assessment in the Context of One Health

Dusinska, Maria; Longhin, Eleonora Marta; El Yamani, Naouale; Antunes, Dalila; Trump, Benjamin D.; Linkov, Igor; Rundén-Pran, Elise

2023

Nanomaterials for environmental studies: Classification, reference material issues, and strategies for physico-chemical characterisation.

Stone, V.; Nowack, B.; Baun, A.; van den Brink, N.; von der Kammer, F.; Dusinska, M.; Handy, R.; Hankin, S.; Hassellöv, M.; Joner, E.; Fernandes, T.F.

2010

Nanomaterial grouping: Existing approaches and future recommendations

Giusti, Anna; Atluri, Rambabu; Tsekovska, Rositsa; Gajewicz, Agnieszka; Apostolova, Margarita; Battistelli, Chiara L.; Bleeker, Eric; Bossa, Cecilia; Bouillard, Jaques; Dusinska, Maria; Gómez-Fernández, Paloma; Grafström, Roland; Gromelski, Maciej; Handzhiyski, Yordan; Jacobsen, Nicklas Raun; Jantunen, Paula; Jensen, Keld Alstrup; Mech, Agnieszka; Navas, José Maria; Nymark, Penny; Oomen, Agnes G.; Puzyn, Tomasz; Rasmussen, Kirsten; Riebeling, Christian; Rodriguez-LLopis, Isabel; Sabella, Stefania; Sintes, Juan Riego; Suarez-Merino, Blanca; Tanasescu, Speranta; Wallin, Håkan; Haase, Andrea

Elsevier

2019

Nanogenotoxicology. Application of the comet assay in genotoxicity testing of nanomaterials.

Dusinska, M.; Magdolenova, Z.; Fjellsbø, L.M.; Hudecova, A.; Hasplova, K.; Rinna, A.; Rundén-Pran, E.

2009

NADIR News No. 2/2003. NILU TR

Vik, A.F.; Braathen, G.O.; Krognes, T.; Harris, N.

2003

NADIR News No. 1/2006. NILU TR

Vik, A.F.; Fjæraa, A.M.; Harris, N. (eds.)

2006

NA6 - Data base and web interface. NILU F

Vik, A.F.; Eckhardt, P.

2008

N2O emission trends from a global atmospheric inversion.

Thompson, R.; Chevallier, F.; Zaehle, S.; Dlugokencky, E.

2015

Målte skyhøyt forurensningsnivå – her er forklaringen

Tønnesen, Dag; Tørnkvist, Kjersti Karlsen (intervjuobjekter); Holterhuset, Martin (journalist)

2020

Målinger og beregninger av luftforurensning i Øvre Årdal. 2. Spredning ved normal drift. NILU OR

Hak, C.; Castell Balaguer, N.

NILU ¿ Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Norsk Hydro ASA utført spredningsberegninger for utslipp til luft av SO2, fluorid, svevestøv og tungmetaller fra aluminiumverket i Øvre Årdal. Beregningene ble kjørt for et referanseår (2010) med vanlige utslippsforhold. Grenseverdier og luftkvalitetskriterier er overholdt for alle komponenter.
Maksimum timemiddelkonsentrasjon i modellområdet er 200 µg/m3 (EU grenseverdi 350 µg/m3), høyeste årsmiddelet er 8 µg/m3 (EU grenseverdi 20 µg/m3).
Årsmiddelkonsentrasjoner for svevestøv, gassformig fluorid og de fleste tungmetaller er langt under grense- og målsettingsverdiene, med unntak av nikkel dets årsmiddelkonsentrasjon bare er litt lavere enn målsettingsverdien.

2012

Målinger og beregninger av luftforurensning i Øvre Årdal. 1. Oppfølging av SO2 i ombyggingsperioden. NILU OR

Hak, C.; Castell Balaguer, N.

NILU ¿ Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Norsk Hydro ASA utført målinger av SO2 under ombyggingen av renseanlegget til aluminiumverket i Øvre Årdal i perioden 11. mai ¿ 21. oktober 2011. Det ble også utført spredningsberegninger for utslipp til luft av SO2, fluorid, svevestøv og tungmetaller for 3 utslipp/meteorologi-scenarier.
Målingene med passive prøvetakere ved 20 steder i Øvre Årdal ga ikke noen overskridelse av Klifs anbefalte luftkvalitetkriterium eller EUs grenseverdi for økosystemer. Høyeste halvårsmiddelkonsentrasjonen var 14,9 µg/m3 i umiddelbar nærhet av anlegget.
Beregninger for ombyggingsperioden (scenario 1) ga overskridelse av EUs grenseverdi for timemiddel (350 µg/m3), som tillates overskredet 24 ganger per kalenderår. Høyeste halvårsmiddelkonsentrasjon i Øvre Årdal ble beregnet på 17 µg/m3, som er lavere enn gjeldende grenseverdier. For vanlige utslippsforhold og meteorologi fra ombyggingsperioden (scenario 2) overholdes alle grenseverdier og luftkvalitetskriterier. Resultatene for scenario 3 (vanlige utslippsforhold for en referanseperiode) er beskrevet i separat rapport.

2012

Målinger og beregning av lukt fra slamlager ved Solgård Avfallsplass i Moss

Berglen, Tore Flatlandsmo; Tønnesen, Dag; Schmidbauer, Norbert; Teigland, Even Kristian

NILU

2021

Målinger i Lillestrøm sentrum for utredning av hovedkilder til svevestøvforurensning. NILU rapport

Hak, C.

Et måleprosjekt for å utrede hovedkildene til svevestøvforurensning i Lillestrøm ble gjennomført i perioden februar - april 2017. Studien var et samarbeidsprosjekt mellom Skedsmo kommune og NILU. Målinger av svevestøv (PM2.5, PM10), lysabsorpsjon av partikler (black carbon, BC) og partikkelstørrelsesfordelinger ble gjennomført i Vollaparken i Lillestrøm sentrum. En viktig kilde til svevestøv var forbrenningsprosesser, dvs. dieselmotorer og vedfyring. For PM10 er også oppvirvlet veistøv et viktig bidrag. Trafikkutslipp var den viktigste forbrenningskilden i måleperioden. Det var relativt mildt i måleperioden og stabile inversjonsepisoder ble ikke observert. Dette gjorde at bidraget fra vedfyring var lavt og høy luftforurensning på grunn av akkumulering av utslipp uteble.

2017

Publikasjon
År
Kategori