Gå til innhold
  • Send

  • Kategori

  • Sorter etter

  • Antall per side

Fant 10010 publikasjoner. Viser side 197 av 401:

Publikasjon  
År  
Kategori

Konsekvenser av utslipp av NOx til luft fra kraftvarmeverk. Vurdering av tre alternativer. Fiborgtangen, Skogn. NILU OR

Hagen, L. O.; Aarrestad, P. A.; Guerreiro, C.; Reitan, O.; Skjelkvåle, B. L.

Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utredet virkningen av utslipp av NOx til luft på naturmiljøet fra et kraftvarmeverk på Fiborgtangen ved Skogn. Tre alternativer er vurdert: hvert med hhv. ett (2003) og to (2005) aggregater uten rensing av NOx-utslipp. Det er beregnet konsentrasjoner i luft, forsuring av vann og påvirkning av flora og fauna.

1999

Konsekvenser av utslipp til luft fra Goliat-feltet. Underlag for konsekvensutredning. NILU OR

Berglen, T.F.; Høgåsen, T.; Knudsen, S.; Osmundsen, M.; Sundfjord, A.; Wathne, B.M.; Aarrestad, P.A.

2008

Konsekvenser som følge av utslipp av NOx med ulike renseteknologier fra Mongstadanleggene. NILU OR

Gjerstad, K.I.; Knudsen, S.; de Wit, H.; Molvær, J.; Høgåsen, T.; Aarrestad, P.A.

2005

Konsekvenser ved utslipp til luft fra et energiverk ved Statoil Mongstad. NILU OR

Gjerstad, K.I.; Knudsen, S.; Solberg, S.,de Wit, H.; Høgåsen, T.; Larssen, T.; Aarrestad, P.A.; Stabbetorp, O.E.

2005

Konsekvensutredning for BKKs gasskraftverk ved Mongstad. NILU OR

Gjerstad, K.I.; Golmen, L.G.; Johnsen, T.M.; Sundfjord, A.; Høgåsen, T.; Wathne, B.M.; Aarrestad, P.A.; Reitan, O.

2007

Korona og luftkvalitet

Solbakken, Christine Forsetlund (intervjuobjekt)

2020

Korona-løft for oslolufta

Grythe, Henrik (intervjuobjekt); Sandberg, Tor (journalist)

2020

Koronatiltak fører til kraftig reduksjon i luftforurensningen

Solbakken, Christine Forsetlund; Grythe, Henrik (intervjuobjekter); Eliassen, Håkon (journalist)

2020

Kraftig fall i CO2-utslippene

Grythe, Henrik; Korsbakken, Jan Ivar (intervjuobjekter); Sandberg, Tor (journalist)

2020

Kravspesifikasjon for nytt datainnsamlingssystem for NILU. NILU TR

Marsteen, L.; Berg, T.C.; Nilsen, T.

2003

Kuldebølge og skadelig luft

Høiskar, Britt Ann Kåstad (intervjuobjekt)

2018

Kunnskapsstatus for tverrfaglig klima- og miljøforskning

Skjellum, Solrun Figenschau; Ruud, Audun; Slettemark, Brita; Bartonova, Alena; Lund, Mariann; Singsaas, Frode Thomassen; Aspøy, Håkon; Grossberndt, Sonja; Enge, Caroline; Sander, Gunnar

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi i dette arbeidet svart ut en rekke spørsmål om tverrfaglig klima- og miljøforskning, samt noen spørsmål om transfaglig forskning. Vi har samlet inn data gjennom flere litteratursøk, intervjuer, én spørreundersøkelse, workshop mm. Alle litteratursøk dekker klima og miljøpublikasjoner uavhengig av hvor forskningen er gjort. Alle andre funn fra forskningsmiljøene er avgrenset til grunnforskning og anvendt forskning ved universitetene og forskningsinstitutt som mottar grunnfinansiering. Bruk av klima- og miljøforskning i forvaltningen og involvering av forvaltningen er avgrenset til statlig forvaltning. Det er usikkerhet i våre funn, men funnene vurderes likevel som tilstrekkelig robuste til å svare ut spørsmålene. Vi finner at bruken av begrepet tverrfaglig er mangfoldig. Et bredt antall fag og institusjoner er involvert i slik forskning og det samarbeides mest på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi har funnet at andelen klima- og miljøpublikasjoner som er tverrfaglig på tvers av minst to av naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og rettsvitenskap, er 24 prosent. I Norge oppleves behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning som økende. Den viktigste driveren for økningen er samfunnsbehovene. Det forskes også mer tverrfaglig. Et globalt litteratursøk antyder imidlertid at antall tverrfaglige klima- og miljøpublikasjoner og totalt antall klima- og miljøpublikasjoner øker med omtrent samme takt slik at andelen av publikasjoner som er tverrfaglige, endres i liten grad. Monofaglig praksis er vanligere enn flerfaglig. Flerfaglighet er vanligere enn tverrfaglighet. Det oppleves å være betydelige barrierer for tverrfaglig klima- og miljøforskning. Faglige barrierer og manglende merittering for tverrfaglig forskning løftes spesielt fram, men også andre barrierer er betydelige. Det er relativt liten forskjell i opplevelse av barrierer for forskere ved universitetene og forskningsinstitutter. For transfaglig forskning peker både forvaltning og forskere på mangel på tid som en sentral barriere. Forskning på tverrfaglig og transfaglig forskning øker.

CIENS

2021

Publikasjon
År
Kategori