Fant 9890 publikasjoner. Viser side 6 av 396:
Warm Arctic–cold Siberia: comparing the recent and the early 20th century Arctic warmings
The Warm Arctic–cold Siberia surface temperature pattern during recent boreal winter is suggested to be triggered by the ongoing decrease of Arctic autumn sea ice concentration and has been observed together with an increase in mid-latitude extreme events and a meridionalization of tropospheric circulation. However, the exact mechanism behind this dipole temperature pattern is still under debate, since model experiments with reduced sea ice show conflicting results. We use the early twentieth-century Arctic warming (ETCAW) as a case study to investigate the link between September sea ice in the Barents–Kara Sea (BKS) and the Siberian temperature evolution. Analyzing a variety of long-term climate reanalyses, we find that the overall winter temperature and heat flux trend occurs with the reduction of September BKS sea ice. Tropospheric conditions show a strengthened atmospheric blocking over the BKS, strengthening the advection of cold air from the Arctic to central Siberia on its eastern flank, together with a reduction of warm air advection by the westerlies. This setup is valid for both the ETCAW and the current Arctic warming period.
2018
Energetic particle precipitation is one of the main processes by which the sun influences atmospheric composition and structure. The polar middle atmosphere is chemically disturbed by the precipitation-induced production of nitric oxides (NOx) and hydrogen oxides (HOx) and the associated ozone (O3) loss, but the importance for the dynamics is still debated. The role of precipitating medium energy electrons (MEEs), which are able to penetrate into the mesosphere, has received increased attention, but has only recently begun to be incorporated in chemistry-climate models. We use the NCAR Whole Atmosphere Community Climate Model (WACCM) to study the climate impact from MEE precipitation by performing two idealized ensemble experiments under pre-industrial conditions, with and without the MEE forcing, over the period of the solar cycle 23 (only full calendar years, 1997–2007). Each experiment includes 20 11-year ensemble members, total 220 years. Our results indicate a strong month-to-month variability in the dynamical response to MEE throughout the winter period. We find a strengthening of the polar vortex in the northern hemisphere during December, but the signal decays rapidly in the following months. The polar vortex strengthening is likely attributable to planetary wave reduction due to increased zonal symmetries in upper stratospheric ozone heating, initially triggered by MEE-induced NOx advected into the sunlit regions. We also find a similar early winter polar vortex strengthening in the southern hemisphere during June. Changes in mean meridional circulation accompany these anomalous wave forcings, leading to dynamically-induced vertical temperature dipoles at high latitudes. The associated weakening of the stratospheric mean meridional circulation results in an upper stratospheric polar ozone deficit in early winter. This polar cap ozone deficit is strongest in the southern hemisphere and contributes to a polar vortex weakening in late winter, in concert with increased planetary wave forcing. In both hemispheres, the stratospheric polar vortex signal seems to migrate downwards into the troposphere and to the surface.
Elsevier
2020
Vurdering av utslipp til luft fra Wistingfeltet i Barentshavet. Underlag for konsekvensutredning.
NILU har vurdert miljøkonsekvensene av utslipp til luft fra fremtidig utbygging og drift av Wisting-feltet i Barentshavet. Utslipp av CO2, CH4, N2O og NMVOC er vurdert utfra bidrag til strålingspådriv/global oppvarming. Kraftforsyning fra land med sjøkabel vil sterkt redusere utslippene av CO2. Klimaeffekten av utslipp til luft fra produksjonen vil bli liten. Bidraget fra Wisting til eutrofiering og forsuring gjennom avsetning av NOx og SOx forventes å være lite og knapt målbart. Likeledes vil bidraget fra Wisting til ozonproduksjon være minimalt og knapt målbart. Klimaeffekten av BC-utslipp (Black Carbon) fra installasjonene på Wisting vil bli liten. Samtidig gir utslipp av BC i Arktis større effekt pr. utslippsenhet enn utslipp lenger sør. Det bør derfor være et mål å optimalisere faklingen fra Wisting slik at utslipp av BC blir redusert til et absolutt minimum.
NILU
2021
Vurdering av utslipp til luft fra nasjonalhavn i Tromsø. NILU OR
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet konsentrasjoner i luft av NO2 og PM10 som følge av en framtidig nasjonalhavn ved Tromsø. Beregningene viser at for NO2 vil det trolig bli overskridelser av EUs grenseverdier og SFTs luftkvalitetskriterium i området omkring havna. For PM10 blir det trolig ingen overskridelser.
2006
2003
Målet med studien er å vurdere effekten av tilskudd til utskifting av gamle vedovner til nye rentbrennende ovner, og i hvilken grad ordningen har påvirket det totale partikkelutslippet og luftkonsentrasjoner i Oslo kommune. NILU har utført tre beregninger; 1) utslippsmodellering og spredningsberegninger for 4 ulike scenarioer; 2) utslippsreduksjon fra tilskuddsordningen i Oslo kommune; og 3) vurdering av tidsutvikling av vedfyringsutslipp, vedforbruk og utslippsfaktorer for kommuner med og uten tilskuddsordning. Modellering og vurdering av den potensielle utslippsreduksjonen som kan tilskrives tilskuddsordningen, viser at tilskuddsordningen potensielt har en stor effekt på reduksjon av partikkelutslipp og konsentrasjoner av PM2.5 og PM10. Beregnigene viser at tilskuddsordningen i Oslo kommune gir betydelig redusert utslippsfaktor over tid, men effekten på totalt PM-utslipp er liten.
NILU
2019
Vurdering av luftkvalitet. Måledataanalyse og litteraturstudie. NILU OR
NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gjort en vurdering av nasjonal luftkvalitet og en virkemiddelanalyse. Det er analysert data fra flere byer i Norge og det er valgt byer av ulik størrelse for å få et bredt grunnlag til analysen. Det er analysert for NOx, NO2, PM10, PM2,5, SO2 og benzen. Dette arbeidet gir et bedre grunnlag til å planlegge videre arbeid med luftkvalitet og vurdering av grenseverdier.
2012
2001
Vurdering av luftforurensning ved tunnelmunninger E136 Breivika-Lerstad, Ålesund kommune. NILU OR
Det er beregnet produksjon og spredning fra tunnelforbindelse mellom Breivika og Lerstad i Ålesund kommune basert på trafikkprognoser for årene 2006 og 2030.
2000
Vurdering av luftforurensning ved tunnelmunning E6 Steinkjer-Eggevammen tunnel. NILU OR
Det er beregnet produksjon og spredning fra tunnelforbindelse - Eggevammen tunnel i Steinkjer basert på trafikkprognoser for årene 2005 og 2015.
2000
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Lillehammer fylkeskommune beregnet forurensningsbelastning ved Lillehammer fylkessykehus og Granheim lungesykehus. Forurensningsbelastningen ved anleggene er vurdert på grunnlag av SFTs luftkvalitetskriterier og resultatet av spredningsberegninger. Beregningsresultatene viser at maksimale timevise konsentrasjoner vil tilfredsstille SFTs krav til nye anlegg for begge sykehus. Utslippene er små og langtidsmiddelkonsentrasjonene blir meget lave sett i forhold til SFTs luftkvalitetskriterier.
2000
Vurdering av luftforurensning fra alternative veitraseer for Ringvei vest, Bergen. NILU OR
Det er utført beregninger av produksjon og spredning for CO og NOx/NO2 for tunneler for alternative veitraseer ved Ringvei vest, Bergen. Beregnete konsentrasjoner er sammenlignet med SFTs anbefalte retningslinjer for luftkvalitet.
1999
Rapporten har tatt for seg virkningen på luftkvaliteten av potensielle utslippsreduksjoner ved gassrørledning inn Trondheimsfjorden. Det er sett på lokal luftkvalitet og innvirkning på Norges internasjonale forpliktelser til utslippsreduksjoner.
2000
Vurdering av CLEO for norske reindriftsutøvere
Denne rapporten er en evaluering av Local Environmental Observer (LEO) Network ved bruk av erfaringene fra pilottestene utført i perioden 2016-2020 av arktiske akademikere, urfolksinstitusjoner og samisk samfunn i Norge. Rapporten prøver å finne svar på hvordan man kan tilrettelegge for innrapportering av observasjoner på lokale miljøendringer blant norske reindriftsutøvere samt opprettholde en utstrakt bruk. Dette for å skape engasjement, bevisstgjøring, forsterke lokale stemmer og identifisere svar på viktige miljøutfordringer og mulige handlinger, og søke konstruktive og respektfulle måter å dele informasjon og samarbeid mellom ulike kunnskapssystemer.
Rapporten konkluderer med at for å gjøre det mulig for norske reindriftsutøvere å rapportere inn observasjoner av klimaendringer i miljøet, og legge til rette for en utstrakt og kontinuerlig bruk, bør det bygges en egen Sápmi løsning.
NILU
2021
Extreme winter events that damage vegetation are considered an important climatic cause of arctic browning—a reversal of the greening trend of the region—and possibly reduce the carbon uptake of northern ecosystems. Confirmation of a reduction in CO2 uptake due to winter damage, however, remains elusive due to a lack of flux measurements from affected ecosystems. In this study, we report eddy covariance fluxes of CO2 from a peatland in northern Norway and show that vegetation CO2 uptake was delayed and reduced in the summer of 2014 following an extreme winter event earlier that year. Strong frost in the absence of a protective snow cover—its combined intensity unprecedented in the local climate record—caused severe dieback of the dwarf shrub species Calluna vulgaris and Empetrum nigrum. Similar vegetation damage was reported at the time along ~1000 km of coastal Norway, showing the widespread impact of this event. Our results indicate that gross primary production (GPP) exhibited a delayed response to temperature following snowmelt. From snowmelt up to the peak of summer, this reduced carbon uptake by 14 (0–24) g C m−2 (~12% of GPP in that period)—similar to the effect of interannual variations in summer weather. Concurrently, remotely-sensed NDVI dropped to the lowest level in more than a decade. However, bulk photosynthesis was eventually stimulated by the warm and sunny summer, raising total GPP. Species other than the vulnerable shrubs were probably resilient to the extreme winter event. The warm summer also increased ecosystem respiration, which limited net carbon uptake. This study shows that damage from a single extreme winter event can have an ecosystem-wide impact on CO2 uptake, and highlights the importance of including winter-induced shrub damage in terrestrial ecosystem models to accurately predict trends in vegetation productivity and carbon sequestration in the Arctic and sub-Arctic.
2018