Kari Nygaards budskap var tydelig på Klifs miljøgiftkonferanse: Overvåkning og forskning er avgjørende for å forstå problemet med spredning av miljøgifter og for å finne de riktige tiltakene. NILUs direktør var en av hovedinnlederne på miljøgiftkonferansen som Klima- og forurensningsdirektoratet og Forskningsrådet holdt i fellesskap i går.
Her kan du se sendingen i opptak: Miljøgiftkonferansen direkteoverført via internett
– Miljøgifter representerer en alvorlig trussel mot helse og miljø. Med denne konferansen ønsker vi å sette fokus på arbeidet med å bekjempe spredningen av miljøgifter, og vi ønsker å styrke dialogen og samhandlingen mellom myndigheter, fagmiljø, næringsliv og organisasjoner for at vi sammen kan jobbe for å skaffe nødvendig kunnskap, og sette i verk tiltak for å få bukt med de verste miljøgiftene, sa Ellen Hambro, direktør i Klif i sin åpningstale.
At temaet for konferansen er aktuelt og viktig bekreftet antall påmeldte. Konferansen endte opp fulltegnet med over 100 på venteliste.
Kari Nygaard var invitert til å snakke om behovet for ressursøkning i miljøgiftforskningen, målretting av forskningen og behovet for overvåkningsdata som grunnlag for forskningen.
– Det er perfekt at Klif og Forskningsrådet arrangerer denne konferansen sammen. Overvåkningen er plattformen for miljøgiftforskningen. Denne sørger Klif for. Forskningsrådet må på sin side sørge for at det er midler nok til at vi kan gjøre god forskning på de verdifulle tidsseriene vi får gjennom overvåkningen, sa Kari Nygaard i sin innledning.
Store tall på kjemikalier og miljøgifter
– Syntetiske kjemikalier er en viktig del av vår hver hverdag. Før så vi for oss at miljøgiftene slapp ut av fabrikkpipene, men i dag er det mer riktig å si at de kommer ut av porten – når vi går igjennom den. Vi er alle med på å bruke miljøgifter og spre dem. Derfor er det viktig å forstå hva vi driver med, sa Nygaard. Hun viste til den enorme økningen i produksjonen av syntetiske kjemikalier, fra rundt 1 million tonn i 1930 til over 400 millioner tonn ved årtusenskiftet. I dag er mer enn 100.000 forskjellige kjemikalier i omløp, noen har vi mye kunnskap om, andre svært lite.
Nygaard trakk spesielt frem de persistente organiske forbindelsene – POP’ene. Dette er for eksempel typiske industrikjemikalier som PCB (polyklorerte bifenyler) og bromerte flammehemmere, som bl.a. brukes i allværsjakker og møbler. POP’er kan transporteres langt av gårde, de oppkonsentreres i organismer, de kan gi skadelige effekter på helse og miljø og det tar lang tid før de brytes ned i naturen. – Dette er argumenter for hvorfor det er viktig å forstå hva som skjer og håndtere dem på en god måte, fremholdt Nygaard.
Finansiering en utfordring
Langsiktig overvåkning og gode tidsserier kombinert med forskning er avgjørende for å skaffe kunnskap, og for at internasjonale avtaler skal komme på plass og fungere. Imidlertid er det stadig vanskeligere å skaffe penger til overvåkning. Nygaard berømmet Klif for sin årlige innsats for å formidle dette behovet ovenfor politikerne. – Her har vi forskere en jobb å gjøre, med å gi Klif tilstrekkelig informasjon og argumenter. Forskningsprogrammene som dekker miljøgiftområdet er marginale. Flere programmer er enten ferdig eller ved å fase ut, og noen av dem har ikke hatt tildelinger relatert til miljøgifter på flere år. – Både Miljø 2015 og Havet og kysten er brede programmer med begrensede midler. Og det er knalltøff konkurranse, kommenterte Nygaard som diplomatisk la til: Det er mange muligheter, men det er ikke det helt store utvalget å ta av.
Nygaard håper derfor det blir en realitet i de anbefalingene som ble gitt i utredningen NOU 2010:9, Et Norge uten miljøgifter: Øke forskningen på miljøgifter, både den naturvitenskapelige forskningen og forskningen på virkemidler og tiltak.