Regjeringen har gjort en grundig jobb med klimameldingen mener NILU. Instituttet vil spesielt fremheve fortsatt satsing på klimaforskning, etablering av et klimafond og den lovte satsingen på kollektiv og sykkelveier som viktige felt for å nå de ambisiøse kuttmålene.
Økt forskning på klimasystemet nødvendig
NILU er tilfreds med løftet om fortsatt satsing på klimaforskningen, men stiller spørsmål ved hvorvidt selve klimasystemet får tilstrekkelig oppmerksomhet. – Vi ser behovet for å rette en del av forskningsinnsatsen mot klimaeffekter og tiltak. Men samtidig må vi ikke gi slipp på videre kunnskapsutvikling om selve klimasystemet. Her er det fortsatt alt for mange usikkerheter, Dette er også fagområder hvor norske miljøer er verdensledende, og uten en fortsatt satsing er det fare for at dette forvitrer, sier adm.dir. Kari Nygaard ved NILU.
Forskning på klimasystemet vil gi oss sikrere informasjon om hvordan menneskeskapte og naturlige utslipp påvirker klimaet, og bidra til bedre prognoser om hvordan klimaet vil utvikle seg. Dette gjelder for eksempel kunnskap om aerosoler som både har en kjølende effekt i atmosfæren og en oppvarmende, når de avsettes på is og snø. Et annet viktig tema er forståelsen av hvilke kilder som bidrar mest til oppvarmingen, samt å utvikle metoder for å overvåke om utslippsavtaler oppnår intensjonene.
Videre er det behov for forskning på klimaeffekter i betydningen klimaendringer og samvirkning med økosystemer og helse/samfunn. Klimaendringer kan for eksempel ha stor betydning for spredning av miljøgifter og de kan føre til skogbranner og hetebølger som endrer luftkvaliteten. Dette kan gi uønskete konsekvenser for helse og miljø.
Dobbel nytte og føre var
NILU er spesielt fornøyd med den bebudede opptrappingen av midler til kollektivtrafikk og sykkelveier. – I utviklingen av tiltak for å redusere klimautslipp bør det være et mål å velge de som også har gunstig effekt på lokal luftforurensning. Mer kollektivtrafikk og sykkelveier er et av de bedre tiltakene fordi det også gir oss ren luft, som er sårt tiltrengt i norske byer, sier Kari Nygaard. Hun viser til den kraftige økningen i dieselbiler etter avgiftsomlegging for å redusere CO2-utslippene fra biltrafikken. Det har igjen gitt en sterk økning i helseskadelige NOx-utslipp som det er viktig å få bukt med.
Føre-vár-prinsippet bør også gjelde i klima- og energifondet som nå blir etablert. – Dette er ikke ment som noen brems i bruken av teknologi for å få ned klimagassutslippene. Vi er bare opptatt av at en samtidig undersøker mulige bieffekter, slik at vi unngår utilsiktet forurensning og tar de riktige valgene, sier Kari Nyaard. Hun viser til NILUs omfattende forskning og arbeid på bruk av aminer i CO2-fangst, en forskning som kom i gang ved at NILU selv påpekte aminenes mulige forurensningsvirkning.