Gå til innhold

Dårlig luft i norske byer – men det finnes tiltak

Forurensning over Oslo
Foto: Stein Manø

Fra NILUs årsmagasin 2011: Luftkvaliteten i flere store norske byer er nå så dårlig at den forårsaker betydelige helseproblemer, og i verste fall kan luftkvaliteten bli enda verre i årene som kommer. – Den gode nyheten er at det finnes tiltak som kan skape bedre luftkvalitet, forteller NILUs Leonor Tarrasón.

Av Bjarne Røsjø

Leonor Tarrasón
Det er fullt mulig å innføre systemer som lar de som forurenser mye betale mer enn de som forurenser lite, sier Leonor Tarrasón, avd.dir i NILUs avdelig for by- og industriforurensning. Foto: Ingunn Trones, NILU

2011 var året da alle snakket om dieselbiler og luftkvaliteten i de store byene, ikke minst etter at NILU-forskeren Dag Tønnesen gikk ut med et regnestykke som viste at bompengeprisen for dieselbiler i Oslo måtte økes med flere hundre kroner, hvis det skulle ha noen eff ekt på luftkvaliteten.

– Det utspillet var et signal om at det er nødvendig å gå drastisk til verks hvis en vil gjøre noe med forurensningsproblematikken i storbyene på de verste dagene. Men det viktigste Dag sa var at det er fullt mulig – og på tide – å innføre systemer som gjør at de som forurenser mye, betaler mer enn de som forurenser lite, oppsummerer avdelingsleder Leonor Tarrasón i NILUs avdeling by og industri.

Nitrogenoksider forårsaker helseproblemer

Nitrogenoksider (NOX) er en samlebetegnelse for gassene nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2), som begge dannes under forbrenning i blant annet bilmotorer. Særlig NO2 utgjør en helsemessig risiko, idet gassen forårsaker økt sykelighet og dødelighet for personer med hjerte-karsykdommer og lungesykdommer. Frem til i dag har man tillatt langt høyere NOX-utslipp fra dieselbiler enn fra bensinbiler, men i 2014 blir det innført strengere krav til NOX i hele EØS-området.

Den norske Forurensningsforskriften ble skjerpet fra 2010, blant annet med en bestemmelse om at årsgjennomsnittet for NO2 i luften i bebodde områder ikke skal overstige 40 mikrogram per kubikkmeter (μg/m3). Forskriften sier også at man kan ha maksimalt 18 timer over 200 μg/m3 i løpet av et år. NILU publiserte i 2011 tall som viste at både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde årsmiddelverdier over 40 μg/m3 i 2010, og at både Oslo og Bergen hadde mer enn 150 enkeltepisoder med overskridelser av 18-timersgrensen.

Kan bli enda verre

Beregninger utført av NILU for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) i 2011 viste at luftkvaliteten i Oslo i 2025 vil bli enda verre, hvis utviklingen i personbilsalget fortsetter som i dag. – Vi har kommet til at det er et trygt valg for både klima og lokal luftforurensning, hvis vi får på plass en avgiftspolitikk og lokale tiltak som favoriserer bruk av små bensinbiler, hybridbiler og elektriske biler. I tillegg er det naturligvis viktig å satse mer på kollektivtrafi kken, samt å utvikle mer eff ektive systemer for varetransport. I Oslo er de mange små dieseldrevne vare- og lastebilene i distribusjonsbransjen faktisk et større problem for folkehelsen enn tungtransporten langs hovedveiene, forteller Tarrasón.

Dialog med myndighetene I 2007 ble det innført en avgiftsendring som gjorde dieselbiler mer attraktive, fordi de har lavere utslipp av klimagassen CO2 enn bensinbiler. I 2011 la Regjeringen fram et nytt forslag til endring i drivstoff – avgiftene, men denne gangen kom endringen etter et stort møte der både NILU, Helsedirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Transportøkonomisk institutt, NAAF og kommunesektoren hadde dialog med statssekretærene fra de berørte departementene. – Det er veldig positivt at forskere og fagmiljøer kan presentere faktabasert og kvantifi sert informasjon til politikerne, slik at de kan få et kunnskapsbasert grunnlag for de beslutningene som skal tas, mener avdelingsdirektør Leonor Tarrasón.