Fra NILUs årsmagasin 2011: Overvåkning er avgjørende for alle områder innenfor geofag og miljøforskning. Seniorforsker Rona L. Thompson samler inn atmosfæriske data fra globale overvåkningsnettverk, spesielt fra Arktis og Sørøst- Asia, og bruker dem i modeller for å overvåke utslipp av drivhusgasser – en svært viktig oppgave for å forstå den globale klimautviklingen.
Av Bjarne Røsjø
Rona Thompson kom til NILUs avdeling for atmosfære- og klimaforskning i oktober 2011, etter en periode som postdoktor ved det store klimaforskningsinstituttet Laboratoire de Sciences du Climat et de l’Environment (LSCE), som er en del av det franske nasjonale forskningssenteret i Paris. Ved NILU ble hun straks involvert i to viktige prosjekter som begge gjør bruk av regnemodellen FLEXPART, utviklet av NILU-forsker Andreas Stohl og kolleger sent på 1990-tallet.
FLEXPART ble opprinnelig utviklet for å overvåke og beregne spredningen av forurensning fra punktutslipp. Modellen er senere videreutviklet, og brukes nå av forskere i mange land for å beregne hvordan blant annet drivhusgasser, radioaktivt materiale, industrielle forurensninger og askeskyer fra vulkanutbrudd sprer seg i atmosfæren.
FLEXPART anvendes også for å finne utslippskildene til forurensninger og drivhusgasser, og anslå mengden som blir sluppet ut. – FLEXPART bruker meteorologiske data, som f. eks. vindhastighet og retning, for å beregne hvordan gasser eller forurensninger sprer seg, forklarer Thompson. Deretter sammenlikner vi resultatene våre med observasjoner av disse gassene fra luftfart, landbaserte stasjoner og satellittmålinger.
Overvåker klimagasser
Ved LSCE i Frankrike jobbet Thompson blant annet med å kartlegge kilder for utslipp av drivhusgassene metan og lystgass (N2O). Dette fortsetter hun med på NILU, hvor hun bl.a. jobber med å identifi sere og kartlegge kilder for metanutslipp i Arktis. Thompson bruker metanmålinger fra fl ere forskningsstasjoner på den nordlige halvkulen, bl.a. Zeppelin-stasjonen på Svalbard.
– Drivhuseff ekten vil antakelig gi en raskere oppvarming i Arktis enn mange andre steder på kloden, og dette kan føre til økende utslipp av metan fra permafrost og fra store våtmarker og myrområder. Vi ser også at det slippes ut store mengder metan fra off shorevirksomheten i Nordsjøen, forteller Thompson.
Voksende økonomi og utslipp
Rona Thompson følger også med på utslippene av drivhusgasser fra Kina og andre land i Sørøst-Asia, som er inne i en rivende økonomisk utvikling. – Dette fører til en generell økning av utslippet av de viktige drivhusgassene CO2, metan og N2O. I tillegg øker utslippet av andre drivhusgasser, som f. eks. HFKer (hydrofl uorkarboner), både i Asia og globalt.
Dette skyldes en økning i bruk av HFKer for å erstatte KFK (klorfl uorokarboner), som er faset ut fordi de ødelegger ozonlaget. HFK-gassene har den fordelen at de ikke ødelegger ozonlaget, men de har også den ulempen at de er sterke drivhusgasser. Dessverre øker utslippene, forklarer Thompson.
FLEXPART-modellen har tidligere vært brukt til å kontrollere utslipp av HFK-gassene, som ble rapportert av ulike land til FNs Klimakonvensjon.
– Det fantes store avvik i rapporteringer av utslippet. Dette var ikke nødvendigvis med overlegg, men heller fordi det finnes mange utslippskilder til disse gassene som ingen hadde oversikt over. Akkurat derfor er atmosfæriske målinger så viktige: Atmosfæren skjuler ingenting, konkluderer Thompson.