Fra NILUs Årsmagasin 2011: Tre dager etter et vulkanutbrudd på Island i mai 2011, advarte Met Office i London om at aske i luftrommet over store deler av Sør-Norge kunne representere en fare for flytrafikken. Men norske eksperter hadde egne modeller og gode satellittdata, og konkluderte med at flytrafikken kunne gå som normalt.
Av Bjarne Røsjø
Da vulkanen Eyjafjallajökull på Island hadde utbrudd i april og mai 2010, og slynget enorme mengder aske opp i atmosfæren, var både norske og internasjonale luftfartsmyndigheter dårlig forberedt.
Det var lenge siden noe liknende hadde skjedd i Europa, og askeskyen fra Eyjafjallajökull satte flere fly på bakken enn noe tidligere vulkanutbrudd. Flere millioner flypassasjerer ble sittende «askefaste», og flyselskapene tapte enorme pengebeløp.
Men da vulkanen Grimsvötn på Island fikk et utbrudd året etter, 21. mai 2011, var både norske og internasjonale luftfartsmyndigheter langt bedre forberedt. Tirsdag 24. mai sendte det internasjonale Volcanic Ash Advisory Center (VAAC) hos Met Office i London ut varsel om at luftrommet over blant annet Haugesund, Stavanger og Kristiansand kunne få så høye konsentrasjoner av aske at det ikke var tilrådelig å fly, og det lå an til at tusenvis av passasjerer ville bli rammet av flystans fra kl. 14 samme dag.
EVA innkalt til krisemøte
Men slik gikk det ikke i Norge, fordi de norske luftfartsmyndighetene hadde inngått et unikt samarbeid med norske forskningsmiljøer.
Erfaringene fra Eyjafjallajökull-utbruddet førte nemlig til at Luftfartstilsynet etablerte Etatsgruppe Vulkansk Aske (EVA), med representanter og fagfolk fra Luftfartstilsynet, Avinor, Meteorologisk Institutt og NILU. Utbruddet på Grimsvötn førte til at EVA ble innkalt til krisemøte, og der kunne forskerne legge fram pålitelige satellittdata som sannsynliggjorde at luftrommet over den sørvestlige delen av Norge ikke ville få så høye konsentrasjoner av aske.
Dermed ble det tatt en historisk beslutning: Som første land i Europa valgte Norge å støtte seg på nasjonal ekspertise istedenfor advarslene fra London, og Luftfartstilsynet lot flytrafikken gå som normalt i et område hvor VAAC hadde varslet høye askekonsentrasjoner. Dette resulterte i store besparelser for operatørene og forhindret ubeleilighet for et stort antall reisende.
Etatsgruppens beslutning ble kommunisert til flyselskapene bare minutter før flytrafikken over store deler av Sør-Norge ville blitt lammet. EVA hadde deretter daglige møter helt til vulkanen roet seg, og det viste seg at de norske prognosene var korrekte. Dermed unngikk flyselskapene flere hundre innstillinger og store økonomiske tap, samtidig som flytrafikken over Island, Nord-Sverige, Danmark, Tyskland og Skottland ble hardt rammet.
Satellittdata holdt luftrommet åpent
– Det var i første rekke observasjonsdata fra satellitter som gjorde at vi kunne fremskaffe gode estimater for konsentrasjonene av aske som følge av utbruddet. EVA er et konkret eksempel på at et godt samarbeid mellom forskningsmiljøene og forvaltningen kan gi resultater til beste for samfunnet, forteller Kjetil Tørseth, direktør for avdeling for atmosfære og klima ved NILU.
NILU har forsket på spredning og detektering av askeskyer fra vulkaner i flere år, og askespredningen overvåkes blant annet ved hjelp av satellittbårne instrumenter som opprinnelig ble konstruert for å detektere stråling og skyer.
– Forskere ved NILU har utviklet metoder som gjør det mulig å bruke data fra disse instrumentene til også å avgjøre om det finnes aske i atmosfæren. Det var disse regne-algoritmene som beviste sin verdi, nok en gang, da Grimsvötn hadde utbrudd i mai 2011, forteller Tørseth.
Vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 førte for øvrig til flere endringer i de internasjonale luftfartsmyndighetenes regelverk. – Da Eyjafjallajökull hadde utbrudd, gikk regelen ut på at man ikke skulle fly hvis det overhodet fantes aske i luftrommet. Men dette ble for restriktivt, og det ble isteden utarbeidet grenseverdier som gikk ut på at flyging kunne tillates ved lave askenivåer hvis visse prosedyrer ble fulgt. I mai 2011 mente VAAC i London at grenseverdiene over Sør-Norge kunne bli overskredet, mens våre satellittdata altså påviste lavere askekonsentrasjoner enn grenseverdiene, presiserer Tørseth.
Selv om de norske myndighetene denne gangen valgte å se bort fra VAACs råd om å stenge luftrommet, betyr ikke det at varslerne i London gjorde en dårlig jobb. Det å gi prognoser for hva konsentrasjonsnivåene av aske kan bli, er nemlig en svært vanskelig oppgave.
– Det å bringe inn nasjonal kompetanse i tillegg til de vurderinger som gjøres internasjonalt, gir en forbedring av beslutningsgrunnlaget. I tillegg vil en da kunne dra nytte av lokalkunnskap og en større nærhet til viktige beslutninger som skal tas, kommenterer Tørseth.