Fra NILUs årsmagasin 2011: Den økende bruken av nanopartikler innenfor industrielle prosesser og forbrukerprodukter reiser spørsmål om sikkerhet. For å gjøre verden litt tryggere, utvikler NILUs helseeff ektlaboratorium metoder for å fi nne ut mer om de toksiske eff ektene av nanopartikler. Anna Huk er en av de nyankomne forskerne.
Av Sonja Grossberndt, NILU
– Nanopartikler, og særlig konstruerte nanopartikler, er et hett tema, sier Anna Huk, doktorgradsstudent på NILU. Partiklene blir nå brukt i mange ulike industrielle prosesser og forbrukerprodukter, men forskerne er seg imellom fortsatt ikke enige når det gjelder hvor farlige partiklene potensielt kan være. EU har strengere regler når det gjelder bruk av nanopartikler enn for eksempel USA, men fortsatt produseres det store mengder kosmetikk og matvarer ved hjelp av nanopartikler. De fordelaktige egenskapene, som for eksempel den antibiotiske karakteren, gjør dem veldig gunstige, fortsetter Huk.
Omfattende opplæring
Hun har nylig satt i gang med doktorgradsutdannelsen sin som Marie Curie Action-stipendiat innenfor EU-prosjektet NanoTOES (Nano tecnology: training of Experts in Safety). Prosjektet støtter 11 doktorgradsstudenter og to postDocs som gjennomgår en omfattende opplæring for å bli eksperter innenfor nanosikkerhet.
– Det er viktig å ha eksperter som kan foreta en omfattende risikovurdering av nanopartikler, både når det gjelder produksjon og bruk, hva som skjer når partiklene havner i miljøet, og til syvende og sist de mulige eff ektene partiklene kan ha på menneskers helse, forklarer Anna Huk. Det er her hun kommer inn i bildet.
Omfattende forskning
I NILUs helseeff ektlaboratorium har Anna Huk funnet avansert utstyr til forskningen sin. Ved bruk av den såkalte kometmetoden undersøker hun skader som nanopartikler kan forårsake på menneskelig DNA. Metoden hjelper henne med å oppdage DNA-skader ved å visualisere dem.
– Etter at DNA-et har blitt trukket ut av cellekjernen, trekker elektroforeseprosessen det skadde DNA-et bort fra nøstet av uskadde DNA-tråder. Under mikroskopet vises det en komet med hale – de uskadde DNA-trådene som komet og de skadde som hale. Ved hjelp av et lasers kanningsmikroskop undersøker vi også om ulike nanopartikler kan krysse cellemembranen, gå inn i cellekjernen og skade DNA-et, forklarer Huk.
Hun studerer også hvordan karakteriseringen av nanopartikler endrer seg etter at partiklene er blitt tatt opp i kroppen. Endrer for eksempel menneskelige proteiner form, størrelse eller overfl ate av nanopartikler? Og hvilke eff ekter har disse endringene på menneskelige celler? In vitro-studier med menneskelige nyreceller skal gi svar på disse spørsmålene.
Omfattende kommunikasjon
Anna Huk er veldig fornøyd med arbeidet sitt. Nytt utstyr skal hjelpe henne med å modifi sere gamle metoder som tidligere har blitt brukt innenfor analyse av tradisjonelle kjemiske substanser. Nå skal hun anvende disse metodene for å analysere nanopartikler.
– I arbeidet mitt er jeg hovedsakelig fokusert på nanosølv, et stoff som fi nnes i kosmetikk og andre forbruksprodukter, som elektronisk utstyr og klær, forklarer hun. Mye arbeid ligger foran henne. Ekstraopplæring i sammenheng med Marie Curie Action-programmet skal hjelpe henne til å utvikle ferdigheter og få mer kunnskap om risikovurdering av nanopartikler. Dette omfatter også opplæring innenfor kommunikasjon.
– Det er viktig å kommunisere risiko og fordeler ved nanopartikler på en balansert måte. Folk er ofte redde for de nye teknologiene og vet lite om nanosikkerhet. Det er dette som er mitt fremtidige aktivitetsområde, sier Huk. Men det fi nnes fortsatt mange usikkerhetsmomenter og ukjente faktorer som krever videre forskning.
– Vi bør lære av historien. Ta for eksempel nikotin – folk røykte i mange tiår før det ble påvist at det forårsaker kreft. Nå trenger nanopartikler vår udelte oppmerksomhet. Med omfattende og helhetlig forskning kan vi ligge i forkant og fi nne ut hvor giftige nanopartikler er, før de forårsaker skader på miljøet og vår helse, avslutter Anna Huk.