Fra NILUs årsmagasin 2011: Den gode nyheten: De fleste POPer i arktis har vist synkende trender siden 1990-tallet. Den dårlige nyheten: Effektene av klimaendringer kan svekke denne utviklingen.
Av Sonja Grossberndt
I mange år har tungt nedbrytbare organiske forurensninger (persistent organic pollutants – POPer) blitt brukt i stort omfang innenfor industrielle prosesser i mange land over hele verden. En dreining mot en mer miljøvennlig tenkning førte til reduserte POP-utslipp på 1990-tallet. Denne utviklingen ble støttet av Stockholmkonvensjonen, som trådte i kraft i 2004 og som frem mot 2011 førte til at 173 land forpliktet seg til å treffe tiltak for å fjerne eller redusere POP-utslipp til miljøet for 22 POP forbindelser.
Likevel viser forskningsresultater fra NILU at POP-konsentrasjoner i luften igjen vil øke de neste årene i luften rundt Svalbard:
– POPer har lang levetid. Etter at de er sluppet ut i atmosfæren, kan de akkumulere i miljøet hvor de, på grunn av de giftige egenskapene, forårsaker skader på dyrelivet og mennesker, sier NILU-forsker Roland Kallenborn (nå Universitetet for miljø- og biovitenskap). POPer kan også transporteres over lange avstander og nå fjerne steder som for eksempel Arktis, der de akkumulerer i miljøet, fortsetter han.
Målinger viser at en stor del av de forurensende stoffene som tidligere var bundet til snø, is og permafrost i nordområdene nå frigis igjen, etter at flerårsis, permafrost og isbreer smelter i Arktis.
– Resultatene viser at den globale oppvarmingen, som er forårsaket av klimaendringer, også påvirker skjebnen til POPer i det arktiske miljøet, forklarer Kallenborn. Observasjoner fra NILUs observatorium på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard og fra den kanadiske Alert-stasjonen har vist økende konsentrasjoner av heksaklorbenzen (HCB) i den arktiske luften siden 2004, etter at verdiene har vært fallende i mange år. Via avansert modelleringsarbeid basert på Zeppelindata vises det også at konsentrasjoner av polyklorerte bifenyler og heksaklorsykloheksan (HCH) kommer til å øke i den arktiske luften rundt Svalbard i framtiden. Arktisk oppvarming og redusert is vil reaktivere POPer som har ligget lagret i snø og is, og føre dem tilbake til atmosfæren, der de igjen blir tilgjengelige for sirkulasjon.
– Konsekvensene av dette kan være økt opptak av stoffene i det arktiske næringsnettet igjen, sier Kallenborn.
Resultatene av den langvarige målingskampanjen på Zeppelinstasjonen var grunnlaget for en omfattende modelleringstudie, som ble publisert i Nature Climate Change i juli 2011. Resultatene understreker hvor viktig det er å bedre forståelsen og bevisstheten om effektene av klimaendringer på miljøgifter. Kunnskapen vil være et godt bidrag til det globale arbeidet for å utvikle strategier for tilpasning eller utslippsreduksjoner ved økt eksponering for miljøgifter.