Dorte Herzke ved NILU prøver å løse et mysterium, hvor det mystiske PFAS (Perfluorerte stoffer) kommer fra – en gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden, inkludert i mennesker.
Av Helge M. Markusson, Framsenteret
Som i et hvert krimmysterium trodde alle det var butleren som var synderen. Så lett var det ikke. I et laboratorium i Tromsø fortsetter jakten på skurken. -Ja, det kan sammenlignes med en krim. Vi vet hvor skurken har vært, men vi klarer ikke å finne ut hvor han kommer fra. Det sier seniorforsker Dorte Herzke ved NILU på Framsenteret. Sammen med andre forskere har hun lenge leita etter mystiske PFAS.
Miljøgifter i kroppen
PFAS er ei gruppe miljøgifter som er observert i nesten alle organismer og økosystemer i hele verden, inkludert i mennesker.
– Generelt bør ikke mennesker ha slike gifter i kroppen. Allerede vet vi at mange blir utsatt for cocktaileffekten, altså at den samla mengden miløgifter blir så stor at du tar skade av det. Vi har også indikasjoner på at PFAS kan ha en forbindelse med sukkersyke og forsinket pubertet, sier Herzke.
For å forstå hvordan mennesker er eksponert for disse stoffene og hvilken rolle mat spiller, har EU finansiert et forskningsprosjekt, med NILU – Norsk institutt for naturforskning som leder for en av arbeidspakkene.
– PFAS er vann- og oljeavstøtende, og blir derfor brukt i blant annet impregnering av tekstiler, lær og papir, og i brannslokningsskum og i gulvvoks. Mysteriet vi prøver å løse er hvordan stoffene havner i kroppen, forteller Herzke.
Analyser av mat
«Du blir hva du spiser» var utgangspunktet for en mulig teori, om at emballasje inneholdt PFAS. Dermed gikk forskerne på dagligvarebutikk. I løpet av de siste årene er hundretalls matvarer samlet inn og analysert i Tromsø og sammenlignet med like matvarer fra tre andre land i Europa, hhv. Tsjekkia, Italia og Belgia.
– De første resultatene viser at nivåene generelt er lave, med noen få unntak. Hva unntakene skyldes vet vi ikke, sier Herzke. Så kanskje er det ikke «Du blir hva du spiser» men heller «Du blir hvor du spiser» eller «Du blir hva du spiser og hva du har i huset dit»
På frifot, i Kina
PFAS-skurken er altså fortsatt på frifot. Etter de fleste land i Europa og Amerika har sluttet å produsere disse stoffene, har Kina utviklet seg til å bli en av verdens største produsent av slike kjemikalier. I Norge brukes PFAS på mange områder og utslipp skjer over hele landet. I oppfølgeren av prosjektet skal forskerne samle prøver rundt forskjellige kilder i Norge og Kina, for å bedre forstå transport og eksponering av PFAS.
Prosjektet inngår som en del av Framsenterets forskningssamarbeid “Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse.” Samarbeidet ledes av NILU – Norsk Institutt for luftforskning) med Akvaplan-niva/NIVA som nestleder. Det er flere institusjoner i FRAM-senteret som arbeider med ulike problemstillinger knyttet til miljøgifter, og alle disse vil være naturlige deltagere i flaggskip-prosjekter. Alle disse institusjonene samarbeider med flere nasjonale og internasjonale partnere.